Sommervarmen kom plutselig i april. Men først var det påskehøytid med mye vind og vær. Vanligvis er april en nydelig vårmåned, da det begynner å spire og gro – og vårblomstene kommer etter tur. Men i år kom alt på engang. Denne måneden er derfor blitt mer enn hektisk. Biene surrer og sanker, dronningene legger egg, så for at det ikke blir kaos og konflikt med fare for sverming, har jeg gått gjennom alle kubene og gitt familiene mer plass.
Den 2. april begynte jeg i den første bigården – her var det liv og røre! Kun en kube var død – og det var nok min skyld. Vasyl hadde lite tro på mitt eksperiment med en-tavle avleggere. Han var tydelig på at det gir for lite genetisk utvalg, til å skaffe frem en god dronning og et godt bifolk. Det spøker også for den andre kuben – ikke sterk nok den heller. Men det var ingen andre kuber i de andre bigårdene som hadde dødd ut. Den kalde og lange vinteren hadde gått greit for biene. Tap av 1 kube av 38, er veldig bra.
Birøktere i Norge har nemlig et økende problem med Varroa-midd. Dette er et lite rødt vesen ( se bildet) som ligner litt på en liten flått som suger «bieblod» og derved svekker bienes motstand mot virus, bakterier, sopp og parasitter i naturen. Varroa var ikke kjent i birøkten før i tiden, men kom trolig med en fruktlast til Kristiansand for ca.15 år siden – og har funnet seg godt til rette. Denne nye arten er en utfordring på lik linje med brunsnegler.
Jeg kan førøvrig anbefaler saueull i grønnsakhagen. Det er nemlig et stort problem for sneglen å ta seg frem i ulla- likeledes holder det til en viss grad rådyra borte. Kanskje rådyra sanser at dette er sauenes domene?
Når det gjelder sauene våre så var jeg spent på resultatet av værens væremåte og handlinger. Men jommen meg rakk han å snike seg til noen nyp. Første dame i lamming var «Dolly» som denne gangen fikk et søyelam 18.04. Deretter kom de hakk i hel så i slutten av denne måneden hadde 6 av våre 11 sauer født – og 8 lam var kommet til verden, samt et dødfødt tvillingpar. Her på bildet ligger Bruntlam med sin førstefødte.
Jeg synes det er viktig og interessant med bier, så derfor har jeg også vært med på et forskningsprosjekt.
Den 4. juli i fjor fikk jeg nemlig invitasjon til å delta i Prosjekt Buzzfeed, en forskningsstudie ved Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU), med fokus på helse hos honningbier i Norge.
Det syntes jeg hørtes interessant ut og meldte min interesse. Den 12.juli fikk jeg så mail fra Norges Birøkterlag om at jeg var valgt ut til å få tilbud om å delta i dette Buzzfeed-prosjektet i samarbeid med Norges Birøkterlag. Honningbier er våre minste husdyr og på grunn av sin levemåte særlig følsom for endringer i miljøet. Klimaendringer og endringer i arealbruk har ført til økt sykdoms- og parasittpress. Høy vintertap av bifolk er en konsekvens som har blitt et kostbart problem for næringen.
NMBU gav informasjon om at i denne studien var det ønske om å gjennomføre analyser for patogener som kan forårsake sykdom hos bier. Noen av patogenene som det ble testet for er vanlige i Norge, mens andre antas å være fraværende – med denne studien hadde som mål å bekrefte hvorvidt dette stemmer. Analysen inkluderte ulike metoder, men planla å sende svarene tilbake innen utgangen av året. Når analysene var fullført, ville de dele en rapport med meg om funn fra min bigård.
Arbeidet som jeg måtte gjøre i denne forbindelsen:
- Fylle ut og send inn det elektroniske spørreskjemaet
- Etter innsending mottok jeg et prøvetakingssett via Posten.
- Så måtte jeg samle inn: 60-100 frosne bier fra de utvalgte kuber. 15 levende bier fra en kube. En liten mengde nedfall fra diagnosebrettene i bikubene.
I og med at jeg har flere bigård, måtte jeg velge én da jeg fylte ut spørreskjemaet – den samme bigården som jeg samlet prøver fra. Bigården som ble valgt er den vi har her hjemme, og som har vært i produksjon lengst.
Den 7.08 fikk jeg ny melding med instruksjon for innsamling av prøver og at forsendelsen av utstyr til prøvetaking var på vei. Jeg måtte velge 5 representative bikuber til prøvetakingen og at prøvetaking skulle skje over noen dager. Siste dag var en mandag da jeg samlet inn de levende biene, satt dem i bur med niste vedlagt nytt opplysningsskjema, samlet alt i boble-konvolutten og sendte det fra Matkroken i Kilsund. Litt skeptisk var de i butikken da de tok imot en boblekonvolutt der det var tydelig lyd av surrende bier.
Fare for vintertap og kollaps hos biene.
Varroa er en midd som bruker bienes yngel til å formere seg i. Varroa overfører mange typer virus til biene, og vi vet med sikkerhet at virusangrep dreper bifolkene. Man vet også at de aller fleste virus bare er sykdomsfremkallende når den overføres direkte fra varroamidden til biene. Varroaens evne til å infisere biene med virus er så dramatisk at dersom det ikke gjøres effektive tiltak, vil man garantert miste bifolk. Tiltakene går på å forebyggende for å unngå eller redusere faren for sammenbrudd.
Naturligvis kan bifolkene dø av andre årsaker enn Varroa. De kan ha for lite vinterfôr, sulter og dør på våren, får mus inn i kubene, dø av Nosema, kubene kan velte på vinteren, bli angrepet av grevling eller at de mister dronninga av en eller annen årsak. Ikke mange bifolk dør hvert år av slike årsaker, kanskje i området 5 til 10% bare. Med Varroa er det helt andre tap der folk kan miste 0, 50 eller opptil 100% av alle bifolkene sine i en årrekke.
Et sunt bifolk kan enkelt overleve vinteren bare de har nok mat og er stort nok til å ha en fungerende klassedannelse i kuben. Problemet er ikke at vinteren er så hard, men at birøkterne forsøkte å få svake bifolk med dårlig helse gjennom vinteren. Blir det en mild vinter, kan disse svake og syke bifolkene kreke seg gjennom, men i tøffe vintre er det bare de sterke som overlever. Men man kan også bli lurt: Bikubene kan se fine ut om høsten – med masse bier, men mesteparten av biene skal dø ut etter som vinteren nærmer seg. De eneste biene som blir tilbake til våren kommer, er vinterbiene.Disse biene har en større fettreserve enn sommerbiene, en annen hormonprofil og er de eneste biene i kuben som er konstruert for å overleve i flere måneder. De var de siste generasjonene som så dagens lys på høsten.
Det viste seg å bli litt forsinkelse på prosjektet så først den 27.02 fikk jeg mail. De hadde da ferdigstilt analysene, og vedlagt fikk jeg rapporten med resultatene fra prøvene fra bigården min. Først kom laboratorieinformasjon om anvendte metoder på døde bier: DNA-isolering og qPCR for påvisning av Nosema apis, Nosema ceranae, Lotmaria passim og Crithidia mellificae. Deretter på levende bier: RNA-isolering og RT-qPCR for påvisning av virusene DWV (Deformed Wing Virus), SBV (Sacbrood Virus), ABPV (Acute Bee Paralysis Virus) og BQCV (Black Queen Cell Virus). Til slutt analyse av nedfall: Visuell inspeksjon av nedfall i alkoholflotasjonsløsning for screening av Varroa destructor.
Resultat i min bigård:
1: Avlivede bier: – Nosema apis: ikke påvist – Nosema ceranae: lav/moderat forekomst – Lotmaria passim: ikke påvist – Crithidia mellificae: ikke påvist.
2. Levende bier: – DWV: høy forekomst – BQCV: lav/moderat forekomst – ABPV: lav/moderat forekomst – SBV: lav/moderat forekomst.
3. Nedfall: – Varroa destructor: lav/moderat forekomst
Det ble understreket at dette er resultater fra et forskningsprosjekt og kan ikke benyttes som offisiell diagnostikk. Resultatene viser kun forekomst og nivå av patogener i prøvene som ble analysert og sier ikke noe om hvordan status er i dag.
Hva betyr forkortelsene?
Nosema er en parasitt, nylig omklassifisert som en sopp, som hovedsakelig rammer honningbier. Det er den vanligste og mest utbredte sykdommen hos voksne honningbier. De to andre parasittene går i tarmsystemet til biene. Deformed wing virus (DWV) – kan gi akutt virussykdom dersom miljøforhold, håndtering og andre belastninger (Varroa) er ugunstige. Black Queen Cell virus (BQCV) –viruset er vanlige i norske bigårder, men vi har vanligvis ikke assosiert det med sykdom. Sekkyngelvirus (SBV) – viruset kan gi sykdom etter ugunstig klimaperioder, for eksempel kuldeperioder på vår/forsommer.
Status.
Det er sannsynlig at biene mine er sterke i og med at de har klart seg godt i vinter. Ingen kuber hos Ailinn, Anja eller Hans Olav var døde – tvert imot var de i full fres med egglegging og honningproduksjon i de bigårdene. Tap av ett bifolk av 38, et et godt resultat.