Høns kan holde eggproduksjonen i gang gjennom vinteren ved å gi de kunstig lange dager og kraftfor, men hadde vi fulgt dagens lengde her nord ville eggleggingen stort sett opphørt i oktober og først kommet i gang mot slutten av mars. Da hadde hønsa fått en hvileperiode, blitt mindre utslitt, gitt dem bedre helse, levd lengre og gitt egg i mange år. Gjennom vinteren levde hønene på enklere kost og kjøkkenavfall, mens de om våren fikk bedre kost og mulighet for å finne noe mat selv ute (mark, insekter og hageavfall). Disse vår- og forsommereggene gav gode kyllinger og ble brukt til lagring.
Jeg kan nevne at Arendal hadde eggsentral og sendt egg over til England med båt.
I dag synes vi det er unødvendig å tilpasse oss husdyra. Uten lys og varme ville vi også manglet egg i store deler av året. Av beredskapshensyn er det kanskje en ide å gjenoppdage metoder for langtidslagring.
Vannglass-metoden:
Lagring av egg i vannglass var en konserveringsmetode som var nødvendig før man kunne påvirke hønene til å verpe hele året og før kjøleskapene var allemannseie.
Professor Johs Høie ved Norges landbrukshøyskole på Ås, skriver på 1940- tallet i heftet: “Notater til Forelesninger om fjørfe del 2, om Egg og ruging” på s 33. at: “Skal en lagre noe lengre tid, legger en gjerne egga i en konserveringsvæske. Væsken holder bakterier og sopp vekk og hindrer egga i å tørke ut. En ulempe er at en del av konserveringsvæsken trenger inn gjennom skallporene og kan gi egget bismak. Kalkvatn er vanlig brukt som konserveringsvæske. En bruker 1 kg frisk nylesket kalk til 100 l. vatn. Setter en til 100 g koksalt, vil det ta vekk noe av den lutaktige kalksmak som eggene ellers kan få. Oppløsningen skal være så tynn at den har samme konsentrasjon som egginnholdet. Da vil det bli liten passasje gjennom skallhinnen, og smaks- endringene blir mindre. Istedenfor kalk kan en bruke vannglass. I det store kan eggene lagres i svære beholdere av kalkvann, eller nå enda bedre – de kan settes inn på kjølelager. Når egga har vært konservert i kalkvatn eller vannglass, mister de noe av sin «friskhet» og aroma og egnar seg ikke til bløtkoking, men sin verdifulle og allsidige næring beholder de.” Les hele forelesningshetfet her: https://nmbu.brage.unit.no/nmbu-xmlui/bitstream/handle/11250/2598803/Notater%20til%20forelesninger%20i%20fjørfe%20-%20Del%20II%20-%20Egget%20Ruging.pdf?sequence=1&isAllowed=y&fbclid=IwAR2kopHFSPdLMmvlyQykMwQ1PjJj-VyCykAia-LxuOQlYR26L6JaNA50yUc
Han understreker tidligere i heftet at det er ualminnelig viktig med rene og feilfrie egg for lagring på denne måten. Egg MÅ IKKE vaskes og eventuelle urenheter må fjernes forsiktig med stålull før nedlegging.
Stoffet du bruker sammen med vann er Kalsiumhydroksid Ca(OH) også kjent som lesket kalk , hydratkalk eller kalkhydrat. Det får kjøpt blant annet på Felleskjøpet.