April ble god og varm i år. Påsken kom sent og her på øya var det mange av våre turister som valgte kystpåske fremfor høyfjellet. Gro på butikken hadde fått tillatelse fra kommune til å holde åpent og derved trygge lokalbutikken vår, men statsforvalteren ville ikke vite av den slags service på søndager og helligdager. Har ikke helt sansen verken for fylkeskommunen og den nye «lensherren» som stikker kjepper i hjula for oss her i Østre -Agder.
Vel vel, det er flere av oss som jobber på søndager og helligdager. April er nemlig en hektisk måned med liv i bikubene og lamming. 2 av våre 6 sauer fikk lam før påske og resten etter. Den ene sauen hadde en hard fødsel, viste omsorg da lammet kom ut etter hard drahjelp, men så fikk hun «fødselspsykose» og både sau og lam måtte få tett oppfølging. Nå er alt bra og 6 sauer og 8 lam hopper og spretter på beite, men det omtalte lammet har nok fått en liten CP.
Alle ungene våre var på besøk i påska. 4 sauelår gikk med til middagen på påskeaften. 1. påskedag har vi felles frokost og «Påskenøtter». Dette er en tradisjon vi har holdt på med i over 30 år. Knut Olav og jeg lager oppgaver og legger ut oppgavene på ulike steder i hus, uthus og hage. Hver oppgave må løses slik at man kan gå til neste sted – og til slutt der påskeegget ligger.
Biene var tidlig ute og luftet seg i solveggen. Pga. ferieturer og hendelser i fjor var vi på etterskudd med rengjøring av bi-utstyr. Vi har snekret sammen 3 vokssmeltere som fungere fint med Clas Olsons tapetdampere, så her gikk det unna med vokssmelting av gamle tavler. Deretter kokte Knut Olav bunnbrett og rammer i sterkt vaskevann for desinfeksjon, mens jeg vasket kubene i samme oppløsning men i lunka vann og malte kassene etterpå.
Været har vært godt gjennom hele måneden og naturen er vel mer enn 14 dager lenger fremme enn vanlig. jeg har vært litt usikker på hvordan biene har taklet dette, men det ser brukbart ut. Vinteren 2023/24 glemte jeg helt å dryppe oksalsyre på biene mine for å minske varroa-midd, men overvintringen gikk fint like vel. Noen av kubene var litt svake i høst, så jeg burde nok slå i sammen noen bifolk. På grunn av ferie og andre familiære hendelser høsten 2024 ble tavlene vi høstet stående for lenge, så det ble vanskelig å få slynget dem tomme. Ved innvintringen denne sesongen ble alle kubene gitt oksalsyre, men 3 av 25 kuber var døde i ved vårsjekken og 2 var nok ikke sterke nok i vårknipa med tidlig mildvær. Nå i slutten av april har jeg gitt hver kube 2 yngelrom og håper at biene setter pris på tavler med en god del honningrester i. Det går også mye protein(pollen) til å fore opp yngel.
Et bisamfunn er ikke bare en hjemmeværende dronning og arbeidsbier som sanker honning. Nei, når bien kryper ut av cellen har de et liv som skiller seg mye fra andre dyr med en klar arbeidsfordeling etter som tiden går i bias liv.
En ny krøpen bie kan ikke fly, spise selv og er ustødig på tavlene. Frem til ca. dag 3, er bien «renholdsarbeider» og gjør rent i celler i yngelrommet. Dette er viktig for hygiene og slik at dronningen kan legge egg. På dette stadiet fungerer bien som varmeregulator for yngelleiet. Synker temperaturen under 34,5 , dekker disse biene yngelleiet som et pledd for å hindre varmetap. Fra dag 6 – 10 er bien «amme» ved hjelp av sine forkjertler. Både dronningen, eventuelle dronningceller og andre yngelceller blir foret av ammebiene. Når forsaft-produksjonen opphører er det tid for prøveflyvning i kuben. Fra ca dag 11 – 18 arbeider biene med å ta imot nektaren fra trekkbiene kommer inn med. Bien er «lager-arbeider», bearbeider råstoffet og holder orden på hvor det skal lagres. Vanligvis mellom dag 12 og 14 er biens vokskjertler i maksimal funksjon. Da blir hun «bygningsarbeider» som produserer voks og utfører byggearbeider; nybygg, forseglinger og reparasjoner. Fra dag 18 er giftkjertlene operative og bien blir vakt – og forsvarsarbeider. Disse biene bruker sin luktesans og vokter flybrettet og er rundt kuben og foretar adgangskontroll ved å sjekke om inntrengere hører til bifolket. Fra ca. dag 21 er bien «produksjonsarbeider», eller som vi sier «trekk-bie». Det arbeidet består i å fly ut for å hente nektar, pollen, vann og propolis som de leverer til sine yngre husbier. Dette er et svært slitsomt arbeid som de orker i noen få uker før livet ender. En bie lager mindre enn en teskje honning i løpet av hele livet. Stort sett dør de av at vingene er utslitt og fillete – og de ender på bakken som mat til maur og andre innsekter. Nyt din skje honning med andakt.