Høns er ikke bare mat for folk, skogens rovdyr har også oppdaget matfatet vårt. Hønsehauken kan sitte musestille, for så plutselig stupe ned og hakke hull i hønas bryst og hakke i seg de næringsrike organene, før både høns og hane får summa seg.
Men her på nyåret ble det rent ille. Knut Olav og jeg hadde vært på besøk i Oslo, mens Anja passet hus og dyr. Vi kom sent hjem og Anja lukket for hønen før hun dro tilbake til sitt hus. Morgenen etter da jeg skulle åpen luka for hønsa kom ei høne ut som et prosjektil – men ingen flere. Det var da pussig, så jeg lukka opp døra til hønsehuset og der lå 13 kadaver og innerst i kroken så jeg halen på en grevling. Grevlingen hadde altså vært innelåst i hønsehuset gjennom natten og hadde tatt for seg. Jeg smelte døra igjen, likeledes luka og dro ned til vår gode nabo Frank som er en skarpskytter og dyktig jeger. Han og sønnen kom opp og la seg i døråpningen og brente av et skudd som sendte grevlingen inn i evigheten. Så var det å hente søppelsekk og putte høns og grevling oppi, men da jeg tok tak i halen på grevlingen, stakk snuten på enda en grevling frem. Da slapp jeg alt jeg hadde i hendene, smelte døra igjen og rope på Frank som igjen gjorde kort prosess også med grevlingmor – og så ble det stilt i hønsehuset.
Selvfølgelig kunne ikke høna bo der alene, men selv om hun fikk 5 nye høner og en hane, tok det lang tid før hun kom til sans og samling og begynte å legge egg igjen.