Foto: «Black» og «Bruntlam» i krattskauen.
Sommervarmen fortsatte, men det ble litt stillere etter hver – og mindre stressa folk i trav eller på ski langs veiene. Roen senker seg og snart er det tid for høstmakrellen før båtene tas opp. For mange år siden kom «Krølle» fast på høstbesøk for å fiske sammen med Knut-Olav. De hadde fine stunder på havet og hadde vansker med å stoppe når fisken beit. Jeg husker et år de var reint elleville etter at regla var full bare de slapp den i havet, og de kom hjem med pøs og poser fulle av makrell. «Nå må dere slutte» sa jeg. »Makrellen holder seg ikke så godt i frysa – og det eneste jeg nå ikke har laget av makrellen er syltetøy.» «Syltetøy» ja, nå er det meste av hagebærene i hus og forsansa. Ser forresten på Facebook at flere ber om å få plukke frukt og bær som henger i hagene og ellers vil råtner og gir litt beruselse for våre firbeinte nå utover høsten. Å ta vare på ressurser som kan brukes til mat er både jilt og fornuftig.«Jilt» forresten, den gruppa holdt en jill konsert på festningen for oss fastboende og dem som har blir her – lengre og lengre. Vi trenger folk, så vi ønsker at flere skal bli boende her – gjerne hele året og berike oss både sosialt og som skattebetalere til felleskapet. I den forbindelse vil jeg nevne Kjersti som nå er besøksvenn på Aldershjemmet og med i Hagelaget, likeledes Nils Gotfred som er gått inn i styret av historielaget -for ikke å glemme Sven Gjerulds innsats for Møkkalasset. Barnefamilier som flytter hit må vi skynde oss å inkludere. Det å høre til et sted gjennom barndom og oppvekt er en sikrere garanti for positiv utvikling i området vårt.
I august hadde Knut Olav og jeg planlagt en 3 ukers interrailtur. For mange år siden hadde vi en slik tur med barna; en reise på måfå – der barna valgte hver sin destinasjon: En ville til Venezia, en til Vesuv/Pompei og en til en fin badestrand. Eldstemann var hjemme og bekymret seg litt – da han visste at kjærepar og gode venner ikke så sjelden ble uvenner på slike tettpakka turer. Da vi traff et eldre ektepar på seniorstur, gav vi hverandre et løfte om å gjøre det samme når vi ble eldre. Men årets interrailtur gikk altså i vasken pga. den hersens ankelen og krykke- gange.
Sauene stortrives på Tverdalsøya. Kosten med variert krattskog har gjort de litt lubne og blide. Men de hadde en ugrei uke pga. vansker med Nofence-klavene. Plutselig fikk de piping og støt over alt i terrenget og de ble kjempestresset. Mail fra Nofence fortale om vansker med satellitt-kommunikasjonen, men ellers liten informasjon. Jeg må innrømme at jeg begynte å spekulere; skyldes det jamming, eller nedprioritering av satellitt-tilgang i forhold til sikkerhetssituasjonen i verden, eller var det rett og slett firmaets egne dataproblemer. Det viste seg å være det siste, men det tok en uke før system var reparert. Men annen ting som virkelig har berør meg er beslutningen om å tilføre Bovear i foret til drøvtyggere. Bovaer (tidligere Bovear) er et tilsetningsstoff til dyrefôr som brukes for å redusere metanutslipp. Stoffet skal visstnok ikke tilsettes foret til hanndyr, for det kan påvirke fertiliteten – men hva med bonden?
Her er videre begrunnelse for min skepsis: Mattilsynets godkjenning baserer seg på EFSA-rapporten som er fra Bovaer produsenten sin egen studie – altså ingen uavhengig studie om mengde og gifteffekt av 3-NOPA i melk og gen-toksiteten av 3-NOP ikke er avklart. Karbonbinding som gress, beiter og skog står for, er ikke tatt med i vårt klimaregnskap. Bovaer hemmer den naturlige fordøyelsen til dyr der metan i gresset frigjøres i fermenteringsprosessen og rapes ut.
Jeg var tidligere i år på et møte for landbruksfolk ang dette og klimaregnskap. Du verden for teoretisk dilldall som skal besvares og dokumenteres. Tenk om man tenkte mer praktisk og egne tiltak i forhold til vårt eget land, og ikke ha fokus på dokumenter, prosenter og internasjonale møtesteder. Norges klima og natur passer til beitedyr – og trolig har heller ikke dyr lyst på fabrikklignende forhold med innetilværelse og ensidig kost. I stedet for å tukle med et finstemt fordøyelsessystem hos drøvtyggere burde vi sett vårt fortrinn og lagt til rette for miljøvennlig landbruk og dyrehold. Jeg er redd for at dette kan ende opp som vidundermiddelet DDT som etter krigen ble introdusert i landbruket, men viste seg å bli en katastrofe. Jeg kjenner nå på en indre uro i likhet med den gang på begynnelsen av 80-tallet da Moland kommune som del i et interkommunalt samarbeid, vurderte felles søppelfylling i Kringlemyr på Flosterøya. Ofte kan en bli helt matt av slike ideer som fremføres av øvrigheta. Den gang resulterte det hos oss at vi f… ikke skulle sende et gram matavfall og mye annet til renovasjon, men starte opp med kompost, kildesortering og resirkulering – og det har vi gjort siden. Denne gangen besluttet jeg å påkoste meg økologisk kraftfor til sauene, samt gå over til meierivarer fra Røros o.l.
Når det gjelder birøkt så har Vasyl vært til stor hjelp. Nå i august har vi både kjøpt og solgt dronninger. I hjemlandet har han drevet med dronningavl – og hos meg har han fått frie tøyler til å vurdere og skifte ut dronninger, mens vi prater norsk og utveksler erfaringer.
Det er stor bekymring i verden ang pollinerende innsekter, samt at det fra USA meldes om massedød på bier. Når man driver birøkt i Norge må man forholde seg til regelverk for dyrehold og Mattilsynet når det gjelder produksjonen og salg av mat. Jeg begynte med 3 bikuber og har lært gjennom erfaring, men også tatt flere kurs og sertifisering (tilegnet kunnskap om lovverk, rutiner og sykdommer, for bl.a. å kunne godkjenne sin egen bigård, i stedt for at Mattilsynet inspiserer og godkjenner)
Dette året deltar jeg også i et forskningsprosjekt «Buzzfeed», en forskningsstudie ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, med fokus på helse hos honningbier i Norge. Som en del av denne studien ønskes det å gjennomføre analyser for patogener (et smittestoff som fremkaller eller forårsaker sykdom) hos biene. Når analysene er fullførte, vil jeg få en rapport om funn fra min bigård. Analysen inkluderer ulike metoder og vil ta flere måneder – men de planlegger å sende svarene tilbake innen utgangen av året.Noen av patogenene det testes for er vanlige i Norge, mens andre antas å være fraværende. For å delta i dette måtte jeg: svare på en lengre spørreskjema om driften og deretter fikk jeg tilsendt prøvetakingsett. Til dette samlet jeg inn ca 100 levende bier, fra 5 ulike kuber, som måtte ha en tur innom fryseboksen, samt mer enn 15 levende bier i et sendebur og en pose med nedfall fra kubenes diagnosebrett.
I august kom det en rapport fra den svenske birøkterforeningen som hadde gjennomført DNA-test av 40 honningprodukter solgt i svenske butikker. 36 av disse var importert, og alle var fortynnet med andre ting en honning. Testen gikk ut på å undersøke om produktet inneholder DNA fra planter, insekter og mikroorganismer, slik ekte honning skal. Men flere viste at produktet trolig ikke en gang hadde vært i nærheten av en bie.
Livsmiddelverket, som tilsvarer Mattilsynet i Norge, sier de ikke vil stoppe å selge som følge av funnene. Grunnen er at metoden (ved hjelp av DNA) ikke er godkjent i EU. Men en EU-rapport fra 2024 viste at 46 prosent av den importerte honningen til EU-land inneholdt sirup.
Meberg som er generalsekretær i Norges Birøkterlag, sa til Nationen at de er bekymret over situasjonen i det europeiske markedet, da inkludert Sverige. «Vi vet ikke eksakt hvor utbredt problemet er i Norge, men vi er et ganske lite land med relativ god oversikt i og med at største delen av honningen som går til dagligvaremarkedet går via Honningcentralen som har gode analyserutiner og kvalitetssikring. Samtidig legger hun til at det finnes andre aktører man har mindre kjennskap til, som dagligvarekjedene. Det er klart definert hva som er honning og i forskrift om honning, men opprinnelsesmerkingen må skjerpes, konkluderer hun.
I et EU-direktiv fra 2024 ble det slått fast at det ikke skal være lov å merke honning med «blanding fra land i og utenfor EU». Kina er utpekt som en av flere kilder til honningsvindelen, og det er kjent at man benytter land i EU som transittland (Storbritannia, Hellas og Tyrkia) der honningen «EU-vaskes» og går videre inn til resten av Europa, forteller Meberg.. Hun sier at det tryggeste for å sikre seg ekte honning er å se etter Nyt Norge-merket eller kjøpe fra lokal birøkter. Da får du garantert kvalitetshonning, og du er trygg på at biene har gjort en pollineringsjobb i Norge – eller i ditt nærområde.