Husbonden laget etiketter, klippet ut og påførte melk og satt på honningglassene.
November 2025
Det er museår og noe må gjøres! Hos oss har husbonden satt feller i både i innhus, uthus, garasje og hønsehus. Fellene er ikke oppspent med gulost, favorittpålegget er nå peanøttsmør – og fellene spennes daglig. Her sent en kveld da jeg sagget av for å kjøre opp til garasjen, pilte ei mus over panseret. Jeg ble helt forstøkt, mus faller jo ikke ned fra himmelen? Det var for sent å vekke kallen, men dagen etter ble bilen inspisert, og Gud skje lov – alt var i orden. Da jeg fortalte det til vår sønn inni Oslo, sa han: Ja mus er et problem, særlig med elektriske biler. Musa har jo funnet ut at biler har sentralfyring for sine batterier- og derved finfine leiligheter for dem. Da bar det til Bondekompaniet for å kjøpe nymotens musejagere. Dette er et apparat som sender ut ultralyd som gir småkreket en slik ulidelig opplevelse at det flytter ut i skauen igjen. Men vi kan jo ikke høre denne lyden selv, så det kan være tull, men vi får jo tro at det virker.
Jeg er litt skeptisk, så etter familieråd har vi også anskaffet oss katt. Den forrige pusen, sibirkatten Boris Pusin, gikk til de evige jaktmarker for 2 år siden og har vært dypt savnet og vanskelig å erstatte. Nå har vi altså kjøpt en ny katt, en blanding av Norsk skogkatt og Amerikansk skogkatt (Main Coon). Hun har fått navnet Sussi Tiger (tigerfarget med makrellmønster). Vi har hatt Norsk skogkatt før, Effy, og hun var med i registering og rasegodkjent som Norsk Skogkatt. Jeg husker at i det arbeidet kom Lisbeth fra Staubø med sin store, fine oransje katt til registrering. Det ble stor overraskelse og gleder hos veterinær og katteekspertene. «Hadde vi bare sett denne katten før vi satte standarden» Det står visnok i en passasje i gamle skrifter om vikingenes kettir som har en klatreklo og kan klatre med hode først nedover masta. Men de hadde ikke i sitt registeringsarbeid sett slik klatreklo før Lisbeth kom med sin katt.
Avl ja, prisen på nyttedyr/kjæledyr har steget kolossalt og det er nok en del fusk og fanteri i bransjen. Det avles på særtrekk som avstedkommer misdannelser og funksjonsproblemer. Dessuten er det p-piller og sterilisering av dyra, som gjør at det er vanskelig å finne make på de åpne jordene. På nettet er det mye som averteres som «skipskatter», det er katter som har for mange, lite eller feilutviklede tær, men som faktisk er en vanlig genetisk feil (polydaktyli), bl.a. hos katter og trolig pga. for mye innavl.
I november var vi oppe i Austre Moland og hentet høy til vinterfor. Sauene er hentet hjem fra Dal/Narestø og Kongen (væren fra Gjærstad) viste seg å være en spradebasse proppa full av hormoner og lite annet. Han har seg i tide og utide, så gimmer og søyer blir litt stressa. Han tar lite hensyn, viser lite respekt og sjarm, så han får et kort liv. Vi får heller beregne færre lam til våren, for hans personlighet er ikke verd å satse på.
Jeg husker forresten tilbake på de årlige sauesjå i Evje. Far min var nøye med dyrehold og valg av buskap. I lammetida var det mye nattevåk og av og til tunge tak. Ei av hans premierte sauer døde etter fødsel og jeg fikk et koppelam å ta hand om. Lammet ble hetende Morlaus og siste året vi bodde der oppe fikk hun 3 sterke, fine lam og 1.premie i sauesjået.
Nå som nettene har blitt kalde har husbonden ordnet litt varme og lys til hønsa. De gamle hønene er i fjærfelling og legger ikke egg og de nye er for unge til å legge egg. Så julebaksten blir med butikk-egg i år. Men vi har skaffet oss ny hane for å holde orden i rekkene. Dvs. Fra Kristin på Ytterbø fikk vi to av 3 unghaner. De var allerede navnsatt til Hvitingen og Spraglen – så får vi se hvordan de tilpasser seg i flokken og livet på Kalveknatten.
Mesteparten av honningen er nå kommet på glass, men jeg har ei bøtte med honning som ikke er salgsvare, etter min mening, men som kan fungere ypperlig i brygg og bakst. Det hadde vært litt artig om det er en gjeng eller to som kunne tenke seg å lage mjød. Det sies at man kan styre sødmen ved å tilsette honning og vann i ulike forhold, eller lage en egen versjon ved å tilsette, frukt, bær og krydderier. Valg av gjær er også viktig, men det kan visstnok brukes epler eller eplemost/sider. Den første mjøden vi lagde ble altfor søt og det meste står fremdeles i kjelleren.
November er en stille stund for biene der de går i klase for å holde varmen inne i kubene sine. De danner ring rundt dronningen og slår floker/vifter med vingene for å få opp temperaturen. Når biene i innerste ring blir slitne bytter de plass og går til ytre ring – og slik skjer danen hele vinteren. Jeg har fått låne en kubevekt med dataoverførting slik at jeg kan se hvordan tilstanden er i en av kubene. Årsmøte i Østre Agder Birøkterlag hadde vi også i november og da gikk jeg ut av styret. Jeg har nemlig et prosjekt på gang om å få nedskrevet slektshistorien mens jeg har ork og lyst.