Før i tiden var det helt vanlig at kjerringene drev med matauk; noen husdyr, sylting, safting og ikke minst vinlegging, Mennen var ute å seilte, så det var kvinnen som regjerte, drev husholdningen på sine «Kjerringbruk» her på kysten.
I vårt moderne samfunn blir vi nå mer og mer klar over at det er nødvendig å passe på helsen. Fra elle hold kommer maset om kosttilskudd og trening; dieter, slanking stressmestring og fysisk aktivitetstilbud – så vi følger oss helt overveldet mislykket og utmattet. Det virker som alt vi gjør er risikabelt; hva vi spiser, hva vi drikker, hvor mye vi arbeider. Det er til og med risikabelt å ikke gjøre noen ting. det er ok flere enn meg som ønsker å ta ett skritt tilbake, kjenne etter og bruke sundt bondevett. Etter hvert forstår vi at vi er skapninger i og av naturen, som må tilpasse oss – og ikke omvendt. Bien er et av naturens underverker som pollinerer vekster og forsynes insekter, dyr og mennesker med mat. Etter å ha brukt honning i tusener av år skulle vi tro at vi visste alt om denne skapningen, men nei, og honningen inneholder næringsmidler som fremdeles forvirrer dagens vitenskap. Vi vet nå at nesten 200 ingredienser er blitt identifisert i honning og for ikke så mange år siden ble det slått fast honningens desinfiserende egenskaper. Jeg huske at jeg som ung etter gymnaset, jobbet et år på sykehuset for å finne ut av hva jeg ville videre. På en legevisitt hos en gammel krok, beklaget legen seg så ydmykt; alt hva vi har forsøkt av legemidler har ikke klart å stoppe dine liggesår. Det som vi nå må forsøke er en god vask med ren grønnsåpe og så smøre på honning. Dette kjerringrådet hadde jeg hørt før, men at det skulle komme fra en lege i sykehuset, det forbauset meg – og gjorde meg kanskje litt glad.
Mat:
Frokostblandinger, knekkebrød, brød, lefser og pizza,
Grønnsaker, frukt og grøn
Drikke, småkaker/kjeks og konfekt.
Kan du tenke deg noe bedre enn honning på skiva? Ta gjerne honning på toppen av litt godt smør, eller som de gamle fra Kreta ; over et lag med yoghurt. Men føler du seg litt dusement og varm i nesa på morrakvisten, så er varm melk med honning ikke av veien. Men er melken over 40 grader bør du ta honningskjeen i munnen først.
I gamle dager var det ofte et lite husapotek på foreldrenes soverom. Det inneholdt: nafta, borvann, jod, kamferdråper, rigabalsam, lakserolje, dobbelt kullsvart natron og hoffmans dråper og selvfølgelig – alltid honning og kluter. Med dette klarte man seg stort sett gjennom det meste. Lege var noe man sendte bud på i ytterste nød – og da var det i en samlet vurdering om det heller var praktisk med en klok kone fra nabolaget, eller presten.
Danskene har alltid vært gode til å lage drammer med smak av naturen, mens vi her nord brygget øl. I 1885 ble Grimstad Gartneri etablert på leid mark av den danske gartneren Thomas Kristensen fra Randers. Grimstad har grøderik jord og «Nedenæs Amts Havebrugsskole» ble etablert som Norges første havebrukskole på Fevik i 1880. Da skolen skulle nedlegges i 1892, fortsatte Kristensen driften, men 1895 dro han tilbake til Danmark for å overta slektsgården.
Det ble Mons Fuhr fra Luster i Sogn som overtok gartneriet, samme år som han giftet seg med Juliane Marie Johnsen fra Stavanger. Juliane delte sin manns interesser for havebruk, men ville gjerne også gjøre egne forsøk. I de påfølgende år begynte hun å eksperimentere med legging av rabarbravin og i året 1900 ble flasker med vin lagt ut for salg. Vinen ble sendt ut til lokale kjøpmenn og salget ble en stor suksess. Ny vinkjeller ble bygget i 1907 og i 1914 måtte de bygge nok en vinkjeller.
Grimstad Gartneri ble i løpet av første halvdel av 1900-tallet også Norges største leverandør av gartnerifrø. I 1936 startet produksjon av «Fuhrs eplemost». Eplene til produksjonen kom hovedsakelig fra lokale bønner som mot levering av epler fikk eplemost tilbake til redusert pris.
Utover på 20-tallet laget man også sterkere saker. I 1926 startet en produksjon av en Vermouth, som naturlig nok fikk navnet «Fuhr´s norske vermouth. I 1931 kom både «Fuhr´s hete fruktvin» og «Fuhr Fino», som var en blanding av rabarbravin og kirsebærvin, og etter hvert ble bedriftens mest solgte vin. I 1933 kom den ekstra sterke «Fuhr´s Extra» og samme år etablerte gartneriet også landets første vinlaboratorium i øverste etasje av vinkjelleren. Laboratoriets bestyrer, næringsmiddelkjemiker K.G. Puntervold. Han startet forøvrig i 1951 en egen bedrift med fremstilling av Kargus vingjær.
I 1936 startet produksjonen av eplesaft (Fuhrs eplemost) ved «leiepressing» av epler; det vil si at bedriften tok imot epler fra bønder og haveeiere fra hele Sørlandet, som, ved å levere et antall kilo epler for pressing, kunne kjøpe tilbake ferdig eplesaft tilsvarende leveransen av epler (1,25kg epler pr. 0,7l eplemost) til redusert pris (ca. 40% rabatt).
I 1939 ble «Fuhr Sekt» lansert, en musserende vin basert på rips som etter hvert endret navn til «Grand Charm». Grimstad Gartneri ble Norges største vinprodusent, og i de samme årene begynte også Grimstad Konservesfabrik å produsere vinen med den røde strek. Vin fra Grimstad ble solgt over hele landet, og Grimstad ble omtalt som Norges vinby. Noen husker kanskje smaken av «Norsk Rødvin» og Fuhr Fino».
Etter hvert ble konkurransen fra utenlandske produsenter hard og norsk lovverk gjorde det vanslelig å konkurrere på like vilkår. På 1970-tallet merket de godt kartongvinens inntog og i 1975 kom reklameforbudet for alkohol. Et forbud som regnes som starten på avviklingen av vinproduksjonen ved Grimstad Gartneri. Likevel fortsatte bedriften å produsere vin gjennom både 1980- og 1990-tallet, men i 2001 var det slutt.
Frøhandelen ble solgt i 1985 til LOG i Oslo. Blomsterproduksjonen stanset i 1990. Den siste vinen ble satt i 1993 og de siste flaskene omsatt på Vinmonopolet i 2005. Produksjonen av eplemost (inkludert merkenavnet «Fuhr’s eplemost») ble solgt til firmaet K.G. Puntervold i 2001.
Men i de senere årene har slik produksjon blitt vekket til live igjen her på Sørlandet. Puntervold er den eneste akevittprodusenten som er 100 % norskeid. De var også det første privat selskapet med tilvirkningsbevilling for destillasjon av brennevin her til lands i nyere tid. Puntervold har også nå fått en henvendelse om å bruke lokal honning. Med fokus på bærekraft og selvberging bør man også tenke på stedegne råvarer, drikke. og mattradisjoner. Skogen og hagene våre er fulle av urter, frukt og bær. Vi har en kulturtradisjon å bære videre!