Naturfagslæreren til ett av våre barnebarn var spesielt opptatt av:
· Urbanisering
· Landbruk
Bestemor er aktiv og interessert i mye rart. Før hun ble pensjonist ville hun lære om bier og mer om sammenhengen i naturen. Først gikk hun på kurs og så kjøpte hun seg 3 bikuber. Nå er hun pensjonist og har 25 bikuber og lager kjempegod honning. Bestefar og bestemor liker å høste fra naturen. De har også sauer, høner og mange bærbusker – så vi får veldig kortreist mat hos dem.
I tillegg til å forstå mer av sammenhengene i naturen, sier bestemor at grunnen til at hun startet opp med dette er todelt: Idealisme og matauk. Idealisme: fordi pollinerende insekter er våre små skapninger som bærer matfatet her på jorden. Bestemor mener derfor vi har et forvalteransvar overfor disse små skapningene.
Vår rolle og bienes rolle i økosystemet.
Biene og blomstene kom samtidig her på jorden. Det skjedde i Kritt-tiden for ca 120 millioner år siden. Da så verden ganske annerledes ut og dinosaurene regjerte på landjorda. I slutten av den perioden, for ca. 66 millioner år siden, døde flesteparten ut, trolig pga. et stort meteorittnedslag. En gruppe overlevde masseutryddelsen, nemlig fuglene – som hønene kommer fra. Trolig var det slik at frø og bier som var gjemt i jorden også overlevde. Forskere har funnet spor av bier i rav som viser at biene eksisterte for 120 millioner år siden. Rav er forsteinet harpiks fra trær. For at rav skal dannes, må harpiksen ende i vann og ligge der i minst 30–50 millioner år. Rav er vakkert og bruks som skatter og smykker.
Biene var på jorden lenge før oss mennesker.
Blomstene og biene utviklet seg sammen og mer enn 20 000 bie-arter finnes nå spredt rundt hel kloden. Mennesker oppsto i Afrika for ca. 300 000 år siden og spredte seg utover, og for mer enn hundre tusen år siden etter hvert hele verden. I dag bor det 8 milliarder mennesker på jorden.
Hulemalerier fra 10 000 f.vt. viser at honningbier og mennesker var i samspill med hverandre. Vi har også kunnskap om at mennesker har drevet birøkt i minst 9000 år i det nordlige Afrika.
Verdens eldste kjente honning befinner seg i to krukker i et jordbruksmuseum i Egypt; den er fra 1400 fvt. og er fortsatt brukbar. Mange steder var honning det viktigste eller eneste naturlige søtstoffet, og var svært dyrt.
I de gamle indiske Vedaene omtales bienes liv og at honning kan sankes og gi evig liv. I Bibelen 2.mosebok fortelles at da Gud utfridde israelittene av Egypt, ble de lovet å føres «til et land som er godt og vidstrakt, til et land som flyter med melk og honning». Arkeologisk funn i Israel viser også: «Den eldste kjente bigården (30 bikuber i rekke] fra oldtiden som hittil er funnet i Midtøsten, Den dateres til perioden fra 900-tallet til begynnelsen av 800- tallet fvt.» (professor Amihai Mazar). Ved undersøkelser av det som er igjen av kubene, har man funnet rester av bier og molekyler av bivoks. Funnet i Tel Rehov tyder på at birøkt og høsting av honning og vokskaker var en høyt utviklet næringsvei så tidlig som i den første tempelperioden [Salomos tempel]. I gammel tid ble honning regnet som utsøkt mat, og bivoks ble blant annet brukt i metall- og lærindustrien. Den ble også brukt i forbindelse med skrivetavler. De var laget av treplater med en fordypning som ble belagt med bivoks, som kunne smeltes og brukes på nytt.
Vikingene lagde mjød basert på honning. Men det var en drikk først og fremst for guder og stormenn. Vi vet ikke om vikingene var birøktere, men fra sagaene vet vi at det ble innført honning og voks til Norge på 900-tallet og på slutten av 1100-tallet.
Kristendommen ga birøkten et oppsving. Blant annet fordi den katolske kirken hadde stort behov for honning som medisin og voks til alterlys. Bivoks og honning har også blitt brukt for å betale skatt og som betalingsmiddel hos en rekke folkeslag. Gamle greske mynter er prydet med bier. På 1900-tallet var det en bie på den norske 10-øringen.
Vi mennesker har alltid vært glade i det søte. Honning er brukt lengst i menneskets historie, men vanskelig å få tak i. Erstatningen kom fra Asia – sukkerrør som krever et varmt og fuktig klima. På handelsrutene på 700-tallet førte araberne sukkerrørene til middelhavsområdet, – men så brakte Columbus sukkerrør til Karibien og anla plantasjer der. Nå er sukker blitt en billig handelsvare, mens honning holder et bedre prisnivå – noe som har ført til honningforfalskning ved tilsetting av sukker og andre ting i honningen.
Bier
Norge har et rikt mangfold av bier. Hele 211 arter er påvist hos oss. Av disse er honningbia én art, mens humlene utgjør 35 arter. De resterende 175 arter er ulike grupper av villbier. I Europa finnes det om lag ti underarter eller raser av honningbier. I Norge har vi bare rasen: Brunbie, som var mer tilpasset vårt klima. Det finnes ikke så mange birøktere som bruker brune bier i produksjon på verdensbasis, derfor er det viktig å ta vare på den brune bia i Norge. De fleste birøktere bruker de innført rasene Krainer og Buckfast.
Hvor bor biene
De forskjellige artene er nøye på hvor de vil bygge hus for å overleve vinteren. Noen bygger i hulrom i død ved, under stein, i sneglehus, eller de bor under bakken, i sand eller leirholdig jord. Villbiene i Norge er spesialtilpasset til det norske klimaet, landskapet og blomstene, dette betyr at villbiene er godt egnet til å ha i biehus i hagen. Villbiene opptrer i små grupper, men i likhet med honningbier, sliter villbier med kjemikalier og tilgang på naturlige bosteder, noe som fører til at antallet synker.
Nå har vi blitt så mange mennesker på jorden at vi fortrenger dyr, fisk og innsekter. Det har også pågått en prosess der befolkning, markeder og tjenester flyttes fra landsbygd til byområder (urbanisering). Flesteparten av menneskene i byene har ikke lenger natur- og miljøvennlig arbeid og fritid. Særlig den rike del av befolkningen har også et stort forbruk av naturressurser. For å betale minst mulig for varene de kjøper for penger, blir naturen ofte skadelidende da det ikke tas hensyns til naturødsling og forurensing.
For at det skal være levelig i de store byene må man ha grøntanlegg. Men felles for alle bier er at de i tillegg trenger blomster, en passende plass til huset sitt og materialer for å bygge. Det finnes det lite av i byene for villbier.
Under utgravninger i Gamlebyen i Oslo fant man bier, datert til 1175 – 1225. Det var titusener av bier i en flishaug, men man kan ikke si med sikkerhet om det var ville bier eller bier holdt som husdyr. Vi vet imidlertid at det ble drevet birøkt både i Danmark og Sverige på dette tidspunkt, og de klimatiske forholdene lå til rette, så det er slett ikke umulig at Oslobiene var husdyr.
På 1700-tallet har vi sikre opplysninger om bier i Norge. Halvor Blindern i Akers sogn, drev med bier, men ellers hadde man lite kunnskap om birøkt. Derimot ble det på slutten av 1700- tallet beskrevet birøkt i de fleste områder i Sør-Norge.
Men det var blitt et kaldere klima og på begynnelsen av 1800-tallet førte uår og kulden til problemer. Birøkt hadde ingen større betydning før langt ut på 1800-tallet. Da var det store endringer i landbruket, med nye dyrkings- og avlsmetoder, og på nye næringer. På midten av 1800-tallet laget man kubeutstyr for bier. Dette var en revolusjon, både for stell av biene og utvinning av honning. I 1884 ble «Den norske biavlsforening» (Norges Birøkterlag) stiftet. Satsning på biavl og kunnskap om å få honningbier til å overvintre i kuber hjalp også godt til for matproduksjonen, også her i kalde Norden.
Familien Bie.
I en kube bor det én dronning som blir mor til titusenvis. Døtrene hennes blir arbeiderne i kuben. De enslige villbiene derimot får ikke mer enn 6–12 unger. Biefar (droner) og biebror (droner) har ingen rolle i bikuben. Hannene sover i blomster om natten. På dagtid flyr de rundt og leter etter jomfrudronninger de kan pare seg med, og dør kort tid etter dette.
Hvorfor er samspillet med bier viktig for oss mennesker?
Biene er pollinatorer. Det vil si at de overfører pollen mellom blomstene på en eller flere planter, slik at plantene befruktes og nye frø kan dannes. Opptil 30 prosent av all maten vi spiser, kommer fra planter som er pollinert av bier. Biene er avhengige av blomstene for å få mat, blomstene er avhengige av biene for å formere seg. Honningbiene er derfor blant våre mest nyttige insekter. Biene er her ikke bare for blomstene skyld, og at vi får noe pent å se på. De gir oss honning, bivoks og andre produkter, de pollinerer våre frukttrær og planter på åker og eng.
Biene lever altså i et tett avhengighetsforhold i samspill med naturen (et bærende økosystem). Miljø og klimaforhold endrer planeten vår og menneskene har forårsaket forurensning og gjort bosetting av bier mye vanskeligere.
Hvis biene dør ut, får vi altså et stort problem siden veldig mange av de plantene vi spiser, også vil forsvinne. 75 prosent av verdens matavlinger og 35 prosent av det globale landbruksarealet trenger pollinatorer for å beskytte økosystemet. Mange ville blomster vil også dø ut, siden honningbier samler pollen og nektar fra hundrevis av arter. Frukt og grønnsaker forsvinner.
Den tause våren
På slutten av 1950-tallet samlet den amerikanske forskeren Rachel Carson informasjon om bruken av sprøytemidlet DDT. Hun påviste at bruken i landbruk tok livet av nytteinsekter og fugler. Dette førte til at hun i 1962 ga ut en av verdens viktigste fagbøker, «Silent Spring». Carson ble naturligvis angrepet av hele den kjemiske industrien, med DDT- produsenten Monsanto i spissen. Hun ble kalt et hysterisk kvinnfolk som ville hindre industrien i å bekjempe malaria og andre alvorlige sjukdommer, og at hun dermed ville være ansvarlig for millioner av menneskers død!
Carlon hadde rett. For å ha et effektivt jordbruk som lager mat til laves mulig pris, har vi fått store industribruk med monokultur (ensidig produksjon). Det brukes også utrolige mengder med medisiner og giftstoff i denne matproduksjonen Nå viser det seg at denne giftindustrien er i ferd med å ta knekken på honningbiene – og med dem all verdens fruktdyrking.
Hvordan og hvorfor unngå vi et naturlig økosystem og omlegging til bærekraftig utvikling?
Det er mye penger å tjene på at du vi ha billige og perfekte varer, gjerne litt eksotiske med en tydelig datostempling for holdbarhet. Du vil ikke ha skurv og prikk på eplet ditt, eller et spor fra sommerfugllarven «AldriMett»
Under klimatoppmøtet i København ble Monsanto tildelt Den Rasende Havfrue-prisen for sitt lobbyarbeid for å fremstille selskapets genmodifiserte RoundupReady-planter som en løsning på klimakrisen. RoundupReady-soya dyrkes allerede som biodrivstoff, og Monsanto ønsker at disse genmodifiserte organismene skal bli del av den grønne skifte/utviklingsmekanismen, CDM, altså det kvotesystemet som Jens Stoltenberg var en av foregangsmennene for.
Glyphosate, hovedingrediensen i Roundup, er klassifisert av EU som «farlig for miljøet» og «giftig for organismer i vann». I januar 2007 ble Monsanto dømt for falsk markedsføring, siden selskapet hadde påstått at Roundup er ufarlig.
RoundupReady-soyaen er utviklet for å kunne tåle store doser av Monsantos plantegift Roundup, slik at det skal bli mulig å sprøyte enda større doser med gift ut over jordene uten at avlingen blir drept av giften. Roundup er derimot skadelig for dyr og mennesker. Giften kan blant annet føre til genetiske skader. Forskere fra Universitetet i Caen publiserte i 2008 en undersøkelse som viste at Roundup fører til fosterskader hos mennesker selv ved ganske lave konsentrasjoner. Spredningen av soya-monokulturer i Latin-Amerika har også ført til økt avskoging, folkeforflytninger og massiv bruk av sprøytemidler».
Det norske oljefondet har investert mange penger i Monsanto, og på tross av påtrykk fra miljøbevegelsen ville ikke daværende finansminister Kristin Halvorsen trekke ut investeringen, siden selskapet hadde redusert bruken av barnearbeid. Norge blir altså rikt blant annet på barneslaveri i India, genmanipulerte planter og massiv forgiftning.
Den sjette store utryddelsen
I vår tid har forskerne registrert at det biologiske mangfoldet på jorda er i fare. Arter forsvinner så fort at forskerne kaller det den sjette store utryddelsen i jordas historie. Men tap av biene ville være helt spesielt, og det handler ikke om du liker honning eller ei.
All fruktproduksjon er totalt avhengig av biene. Det samme gjelder produksjon av bær, nøtter, mandler og en rekke andre matvarer som inneholder svært viktige næringsstoffer. Kornproduksjonen er ikke avhengig av biene, så all matvareproduksjon ville ikke være i fare dersom biene forsvant. Men; når kanskje en tredel av de næringsstoffene vi får i oss er avhengig av biene, blir det dramatisk.
Sprøytemidler og andre giftstoffer, fremmede biearter og klimaendringer påvirker også de ville biene negativt, men tap av bosteder i kulturlandskap, er hovedårsaken til nedgangen i antall og mangfold av villbier – i Norge, Europa og USA. Det kan også være flere grunner til at bi-samfunn bryter sammen og forsvinner. Kanskje har det noe med elektromagnetisk stråling å gjøre og at for eksempel alle basestasjonene til mobiltelefonsystemet ødelegger bienes evne til å navigere. Det er ennå ikke avklart om det er en sammenheng her, men nylig har britiske og franske forskere kommet fram til at visse typer nye giftige sprøytemidler, såkalte neonicotinoider, kan være en viktig årsak. Sammenlignet med DDT er innholdstoffet i denne giften 7000 ganger mer akutt giftig for honningbier. Dette produktet kom på markedet på 90-tallet og ble markedsført som mindre farlig – da det var selektivt giftig. Det virker på nervesystemet som nikotin (som også brukes som insektmiddel), men påvirke bare dem man vil bekjempe. For eksempel er den lite giftig for fisk og fugler, men ekstremt giftig for mygglarver og bier. Middelet er også giftig for meitemark når det er innblandet i jorda.
I 2007 oppdaget også birøktere og forskere i Nord-Amerika at hele kolonier av honningbier bare forsvant i et omfang man aldri hadde sett før, og man kalte fenomenet: Colony collapse disorder. Denne tilstanden har også rammet biene i Europa. Mellom 30% og 70% av koloniene forsvant, mens tallene i USA var langt høyere. I noen tilfeller forsvant opp mot 90% av biene. Disse landene er også kjent for industrielt birøkt, med bruk av lastebiler fylt opp med bikuber, som til enhver tid kjør dit det er aktuell blomstring for honningproduksjon.
Hva kan vi gjøre – er du med på dugnad!
Norges birøkterlag, der bestemor er medlem, vil sikre at kunnskap om bienes livsviktige jobb skal nå ut til alle deler av befolkningen, utfordrer alle til å bli med på en nasjonal dugnad. Det handler ikke om honning og salgsprodukter, men først og fremst om pollinering og insektenes livsviktige rolle for jordens mennesker og dyr.
Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) slår fast i en rapport at over tre fjerdedeler av våre viktigste matplanter er avhengige av pollinering fra bier og andre insekter for å bli til. Mens arealet med matvekster som trenger pollinering har økt med 300 prosent, har ikke avlingene økt tilsvarende. Alle er ikke klar over hvor viktig biene er for matproduksjonen i verden, og hvordan god pollinering er med på å øke avlingene.
Albert Einstein sa visstnok engang: «Dersom biene forsvinner fra jordens overflate har menneskeheten bare fire år igjen. Ingen bier, ingen bestøvning. Ingen planter, ingen dyr, ingen mennesker». Trolig har han ikke helt rett, menneskeheten vil nok ikke dø ut om biene forsvant, men vi ville få det svært vanskelig; det blir monokulturer av matvarer med høye priser og store konflikter. Verdens bier er stresset og går mot en massedød dersom vi ikke endrer levesettet vårt og får ned folketallet i verden. Hvis vi ikke bryr oss, kan det få dramatiske konsekvenser for menneskenes matforsyning. Biene har gitt beskjed om hva de synes om industri-jordbruket. De blir syke og dør. Forskerne tror også at de har mistet retningssansen.
Bestemor har gått i kampmodus og måtte lære seg mer om biers helse og sykdomsbekjempelse.
Norge har svært sunne bier og bruker ikke medisiner og gifter i sin birøkt, kun naturlige syrer når det er nødvendig (melkesyre, oksalsyre, maursyre og eddiksyre). Den norske stat har også bevilget mange penger til tiltak for å holde sykdommer borte fra honningbiene.
For 10 år siden fikk vi en ny type midd i bifolket her i Norge; Varroa- midden Trolig kom dette med en last fra utlandet over til Kristiansand. Denne midden suger saften av biene, særlig yngelen, svekker immunforsvaret og gjør bisamfunnet sårbart for sykdommer.
Tante Anja, som er monekylærbiolog, sa da: «Kanskje ikke så rar når det drives så hensynsløs honningproduksjon i verden, lar ikke biene få pauser og flytter de rundt til nye boplasser hele tiden for å høste mest mulig honning. Så tar man all honningen fra dem og forer dem med sukker.» Det fikk bestemor til å tenke – og handle. Bestemors bier få nå lov til å spise av sin egen honning i trekkpausene på hjemstedet sitt. Vårhonningen høstes ikke. I september når sesongen er over, først da blir honningen høstet og biene innvintret på sukkerfor fra Honningcentralen