Det tiner, begynner å piple, frosten mister taket, jorden forbereder seg – og i slutten av denne mnd. har vi vårjevndøgn – da dag og natt blir like lange.
Noen stille klokka for sommertid, men det gjør ikke jeg. Jeg synes rett ut sagt at dette er noe tøv som lager både psykiske og praktiske overgangsproblemer, ikke minst for våre husdyr og institusjoner. Tid og rom er viktige dimensjoner vi ikke bør tukle med, etter min mening. Dette har fra eldgammel av vært grunnlag for vår utvikling, matematiske beregninger, soluret og ikke minst navigasjon. Men jeg undres over at tiden syntes å gå fortere jo eldre jeg blir. Det er nok ikke slik at universet snurrer hurtigere, heller ikke noe som kan reguleres med klokke – trolig er det noe med det å eldes.
Tiden er jo relativ, og oppleves i kroppen. Tiden flyter – i våre tanker er vi i fortid, nuet og fremtid. Når vi er til stede i nuet er vi fokusert og samler minner Opplevd tid kan gå i slow motion når det skjer noe viktig/farlig. Da pøses også kjemikaler ut i kroppen som gjør oss oppmerksomme og vi husker detaljert.
Universaltid fines trolig ikke, bare en bevissthet om tid der vi deler opp døgnet etter solens gang over hodene våre. Hadde det ikke vært beviste vesener på jorden, hadde vi kanskje ikke hatt tiden, men uendeligheten.
De første dagene i mars var jeg på 2 dagers seminar i Kompetansenettverk Lokalmat med tema: Lokalmat og beredskap. Det var svært interessant og lærerikt. Selv valgte jeg å følge kurset om speking, da jeg i et beredskapsperspektiv tenkte at det kan være nyttig å kunne noe om forsansing og oppbevaring av mat uten bruk av fryse- og kjøleskap.
Deretter klarte husbonden og jeg å få til en 3 ukers ferie på Malta ved at våre døtre og svigersønn ivaretok ansvaret for dyra. Vi har jo reist til en god del steder i verden, men aldri til samme sted – så Malta ble en ny spennende opplevelse for oss.
Navnet Malta sies å ha sin opprinnelse fra de gamle grekere og fønikerne. Melite betyr honningsøt, og Malet betyr havn/tilfluktsted.
Malta er stolt av sin honning og var et knutepunkt i Middelhavet, men også av den grunn utsatt for attakk og ulike herredømmer. I Valletta gikk vi i fotsporene til Tempelridderne og stormesterne gjennom tidene. Dette var jo senteret i mange år inntil Inkvisisjonen og forfallet tok dem.
Innenfor bymurene er det i et område fire etasjers militære rom som alltid senere er brukt til fredsforhandlinger og lagre. Vi ble lamslått av skjønnheten i st. Jonhs med-katedral. På et annet område besøkte vi det som i sin tid var Europas største og beste sykehus – også dette i 4 etasjer med saler hundre meter lange – og egen havn et annet sted for karantene (40 dagers isolasjon= da det var spørsmål om smitte/pest.) Her fant man opp giljotinen for hurtig amputering og deretter rask brennemerking for å stoppe blødning. For å holde såret friskt ble det brukt salt, men kom det antydning til betennelse ble det brukt honning. Videre ble honning og urter flittig brukt i den videre pleie og terapi – samt at mye av utstyret var av sølv. Det var tempelriddere av lavere rang som var leger og pleiere.
Kaprertiden i Middelhavet, hadde jeg fint lite kunnskap om fra mine skoledager- og slavehandelen her er vel også underkommunisert i vår tid. Boken 1001 NATT av Vetle Lied Larsen er å anbefale for å få et innblikk i dette. Denne boken, og erfaringen med bygdebokarbeidet, fikk meg til å tenke tanken: Kanskje han ikke ble bort i havet eller akterutseil i ei kneipe – men ble kapret og havnet i slaveri, i Algerie eller andre land i det Ottomanske rike.
Vi hadde en fremragende lokal guide på våre utflukter, som kunne sin historie og trekke de store linjer for å gi oss et innblikk i dagens Malta. Men når det er sagt, så måtte jeg stille et spørsmål: Hvor er insektene og dyra? Da kunne han fortelle at det er et problem at insektene forsvinner – også biene, og når det gjelder husdyrene så er de inne. Kun kaniner ferdes fritt og er ofte på middagsbordet. Malta har hatt en veldig rask økning av folketallet, mye er bygd ut og antall biler har blitt et problem. Jordbruk utgjør nå bare 2 prosent, mens turisme 25 prosent.
Hjemme er nok våre bier våknet, vært ute og gjort sitt fornødne etter vinteren, og dronningen begynt å legge egg. Jeg er nå blitt medlem av Norges Bonde og Småbrukarlag (NBS) sitt Birøkterutvalg. Informasjon fra landet og spesielt i Østlandsområdet, meldes om stor vintertap, jeg får håpe på et beste for biene i Flosta.
Malta har utrolig mange megalittiske strukturer. Å komme nær slike tempel av visdom, er magisk. Her fikk vi forklart hvordan sollyset ved vinter og sommersolverv, samt høst og vårjevndøgn traff ulike rom i formasjonen. Dvs en års-kalender, sikker kombinert med et solur og en fertilitetskalender/månekalender. Et syn på livet som knyttet dem nærmere naturen og kosmos – kanskje det er det vi savner i vår tid.