Nå er sommeren her. Da vi var unge var dette en utrolig hektisk tid, med mye fest og moro.
Sommeren begynte i grunnen på pinseaften- og da måtte båtene være klare. Da ble båtene pynta litt og turen gikk til Sandøya på forsamlingshuset. Ikke så sjelden var det en kald fornøyelse.
Deretter var det tid til å båle (samle gamle skrog og skrot som kunne brennes) til st.Hans. Hver bygd hadde ansvar for sin holme og ungdomsgjengene, hovedsakelig guttene, fraktet skrotet fra bryggene og ut på skjæra og hadde også ansvar for bålet. Omsider kom st. Hans-aften og i min tid dro hele familiene, stort som smått, ut på sin holme. For min del var det Kalvøya for Knut Olavs del var det vestre enden av Buskjær.
Endelig kom juli med festligheter, regatta og tivoli, men også sommerjobber og lite nattesøvn. På seilerytta var det dans og moro onsdag, fredag fra skoleslutt til skolestart. Første helg i Juli var det Regatta med dans og tivoli på Idrettshuset på Staubø, helga etter var det Regattahelg i Tvedestrand – også der med dans og tivoli, tredje helga var det Sommerfest med dans og tivoli på Idrettshuset, og siste helga det samme i Tvedestrand.
I fjorårets julemåned var vi på gullbryllupsreise i England. Vi hadde en klassisk rundreise og var også innom mange vakre småbyer som de vi har sett i «Midsomer murders». Men det slo meg som birøkter; «Ja, det er dette forståsegpåere snakker om når det gjelder monokultur. England, som det meste i Europa har en helt annen bondekultur – her var det herregårder med ensformig åkerlandskap, mens gårdsarbeidere og håndverkere bodde i disse pittoreske byene.» Da sendte jeg en ærbødig tanke til våre Eidsvoldmenn som ikke ville ha adelskap i Norge, men en selvstendig bondestand, Men også en mindre vennlig tanke til nåværende politikere som ved lovverk skal tilpasse oss EU, selv om vi har annen kultur, landskap og klima.
Denne julimåneden har vært uvanlig varm, biene har summet og sanket. Vasyl har også vært til svært god hjelp i bigårdene. Jeg skade ankelen i begynnelsen av juli, og hinker rundt på krykker. Vasyl sier imidlertid at det er så koselig å være i en bigård -det er hjemlig og han har også laget noen fine lys av ukrainsk voks. Dessuten har vi avlet dronninger. Jente på butikken syntes det var artig da jeg kom ned med 4 dronninger i bur for å sendte dem med posten. I varmen blir det et roligere tempo og jeg er jo skjærsatt med krykker – selv om jeg vågde meg ut på en båttur. Knut Olav derimot har hatt det som katten og kroet seg i varmen. Han har smurt på med solkrem og vært på båttur med barna.
Vasyl og jeg var litt sent ute med å sette på skattekasse( for honningproduksjon) i bigården hos Hans Olav, så da fikk vi en blomst av villbygg fra biene. Dette er også godt å sutte på, men ren sommerhonningen er litt for søt og litt lite smak i – for meg.
