I juni har det vært litt vekslende vær, men jeg har fått gjort mye i bigården. Sammen med Vasyl har vi gått gjennom alle bigårdene. Jeg har også økt med 2 bigårder; en hos Anja i Engholla og en hos Hans Olav på Solefjell.
Jeg er imponert over Vasyl, han er så systematisk, arbeidsom og kunnskapsrik. Han har en klar formening om hvilke kuber jeg bør satse på – og vi har økt besetningen med flere bi-samfunn. Han er fra fjellene i Ukraina (Karpatene) der de har omtrent samme klima (litt kaldere om vinteren og litt varmere om sommeren). I Ukraina hadde han 65 bikuber og samarbeidet med institutt for birøkt på dronningproduksjon, kvalitetsvurdering og selektering.
Birøkt er stor næring i Ukraina, og de lager mye av utstyret selv. I Norge bruker de fleste bikuber laget av isopor, mens trekasser er det rådende der i øst.
Avlsarbeidet er tidkrevende; farge og vinger vurderes i forhold til bi-rase og det selekteres etter fem kriterier: eggleggingsevne, honningproduksjon, svermetrang, temperament og hygiene. Med hygiene menes det hvor flinke biene er til å holde orden i kuben.
Midden Varroa er for tiden et kjent problem i birøkt, så dette sjekket vi for. Varroamidden er en parasitt som angriper både yngel og voksne bier, men den foretrekker droneyngel og mengder av midd kan øke voldsomt utover forsommeren. Hos oss behandles den for det meste med oksalsyre ved innvintringen, men man tyr også til egne dronerammer som så tas ut og destrueres, eller man skjærer ut droneyngel. Vasyl bruker ikke tid på å fjerne droneyngel, han prioriterer friske bier og åpnet droneceller i mine bigårder for å se etter Varroa – men fant heldigvis ikke noe problem. Han mener for øvrig at det trengs droner når dronningen er på parringsflukt så hun får mange sterke droner å velge mellom som også gir et genetisk mangfold.
Den vanlige metoden her i Norge er å se på naturlig middnedfall nå i slutten av juni. Da legges et rent diagnosebrett inn under bunnbrettet og la det ligge inne i 10 døgn. Hvis nedfallet er under 5 midd per dag så kan behandling vente til høsten. Hvis det faller ned mellom 5 og 10 midd per dag, så kan behandling vente til etter sommertrekket. Hvis det faller ned over 10 midd per dag så må behandling startes så snart som mulig. Dette er svært viktig for å sikre sunne og friske vinterbier. Det er viktig å ta av honningen før man behandler med organiske syrer. Det vanlige er å bruke Oksalsyre, men er det rent ille så kan det være nødvendig med Maursyre. Maursyre er det streng kontroll på – ikke minst etter at Breivik fikk tak i nok av dette til å lage bombe.
For å styrke biene lager Vasyl også et uttrekk av furu og bitre urter (malurt) som blandes inn i bienes mat før de innvintres, likeledes Johannesurt.
Vasyl korrigerte meg med å ta ut rammer og fjerne skattekasser.Jeg trodde det var bedre å være for tidlig enn for sent ute, men han mente vi ikke skulle stresse biene med for stor plass, men gi de rammer og kasser etter hvert som de trengte dem. Når rammer settes inn så dusjes de med lavendel-vann. Vasyl har et nært forhold til bier og kan lese kroppsspråket deres og ber om å få komme inn i deres kube før han tar fatt på arbeidet.
Jeg hadde forresten gående et forsøk fra en birøkter på Sandøya nå i vår. Hun hevdet dette var en metode anbefalt av Køfler, som ikke svekker kubene. Metoden går ut på å lage en liten avlegger når biene begynner å lage droner. Finn en sterk kube, ta ut en yngelramme og sett inn i en ny kuben. Lag så denne lille avleggeren: 1 yngeltavle, 1 tavle med byggevoks, 1 fortavle. Sett disse et annet sted (god avstand) med tavlene 90 grader på flyåpningen, og på den ene siden og tett igjen resten av flyåpningen (hun har tavlene sine den veien i hele bigården). Så må en ikke åpne den nye kuben før etter 28 dager – dersom det ikke da er kommet yngel, så prøv igjen. Vasyl var skeptisk til denne metoden, og mente det var for dårlig utvalg av dronningemner. Av mine 13 forsøk var det kun 5 som lykkes –og i 2 av tilfellene hadde jeg nok fått med meg 2 umerkede dronninger, men 3 jomfrudronninger ble skapt. Nå blir det spennende om de får para seg, eller de blir mat til fuglene de flyr oppi lufta.
Ellers så har jeg meldt inn mine 2 nye bigårder til Mattilsynet så nå finnes bigårdene på kartet. Gjennom Østre Agder birøkterlag har jeg fått en vekt på utlån som skal plasseres under en kube for å følge årets rytme og følge med på hvor mye biene henter inn i kuben, men også forbruker.
Sauene koser seg på beite nå og lammene drar på seg og blir fine å lubne. Jeg husker den gang vi flyttet ned til Flosta i 1963. Vi leide huset til tante Frida og onkel Trygve og i nabohuset bodde familien Bodvin – viss husfar var billedhugger. Han hadde fått et oppdrag om å forme et lam som skulle stå over inngangsdøren i Bamle kirke. Han gikk og sturte og fikk ikke helt dreis på skissene og kom over til min far, som sa: Men dette kan vi jo få orden på. Jeg kjøper et par sauer med lam og så får du jo en modell. Som sagt så gjort. Sauene var i fjøset tett ved atelieret om vinteren og på Kalvøya om sommeren.
Vel, vel nå i begynnelsen av juni fikk jeg tatt finklippen på sauene her på bruket, så de er klare for ferietur til Dal og Ytterbø. Gammel spær/vikingsau/villsau kan nok selv kaste vinterfrakken, men de ser både fortvilte og lasete ut i en Sørlandsk sommer. Sauene våre smaker forresten svært godt. Til og med den eldste sønnen som er litt vaen i kosten, har mang en gang trodd det er rådyr han fikk servert.
I fjor sommer hadde vi en hei-dundrende hagefest med nærmere 100 gjester den 28.06 . Bryllupsdagen vår var den 28.12.1974, men en slik dato egner seg lite til en sprelsk sommerfest så vi fant ut at vi kunne feire gullbryllupår. Selve brudebuketten har jeg spart på (ligger under senga; sies å gjøre godt) og så toget i gjennom hagen, med yngste barnebarn foran med en liten bjelle og alle barn som ville være brudepiker og svenner bak oss. Ole Bjørn spilte brudemarsjen på trekkspill og hans kone Gunvor som har god kontakt med Vår Herre, sto for gjenvielsen. Vi har jo klart oss gjennom gode og onde dager, så da lovet vi å holde ut til døden skiller