Hvor kommer biene fra?
Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en birøkter er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle å avle på, f.eks å tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og få som resultat en enorm bistyrke på svært kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og få som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da får vi søramerikanske «killer bees». Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett på hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger imidlertid disse birasene i ren form for å lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper være fine å få med seg.
I deler av landet har man renavlsområder, det vil si at man har bestemt at de biene man har i området kun får tilhøre Krainer og Brune bier. I disse reinavlsområdene kan man ikke på sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsområde er at dronene hele tiden tilhører den rasen som er utplassert i området, og man kan trygt pare hjemme i bigården uten å få rasekrysninger. Utenfor renavlsområdene, kan man ha den birasen man selv ønsker, og dette åpner opp for kreativ avl og egne forsøk som er veldig interessante og lærerike. Man kan ofte oppnå å få sinte bier, men da har man jo muligheten til å få tak på avlsmateriale som er rolig å fripare det. Det eksisterer ikke renavlsområder for Buckfast.
«Den brune bia» var nok det vi hadde opprinnelig her i Norge og Norden. Det var en mørk og hardfør birase som sitter lenge i vinterklase og flyr selv på lave temperaturer eller dårligere vær, til sammenlikning med andre raser vi har innført til landet. Den starter eggleggingen ganske sent om våren og får ikke opp bistyrken på forsommeren så den blir i dag mest brukt i områder der lyngtrekket er viktigere enn sommertrekket. Brune bier har også gjennom generasjoner hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier ble i eldre tid bedømt som ekstra verdifulle når det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning på brødskiva, var man fornøyd. Brune bier er den rasen det var flest av i birøkt her til landet selv om den ofte forsvarer seg med stikk, men den ble satt tilbake ved stadig utbrudd av åpen yngelråte på Sørlandet der tusenvis av brune kuber ble brent for å bli kvitt sykdommen. Tore Jacobsen på Staubø hadde brune bier i en årrekke.
Krainer er bier fra fjellområdene på Balkan og Donau-området, som har kalde vintre og raske somrer. Det vil si; de overvintrer bra og begynner å legge egg ved de aller første tegn til vår. Denne rasen er derfor ypperlig til pollinering av tidlige vekster. Krainerbiene legger både honning og pollen tett opptil yngelleiet, så plassen blir fort liten og svermetrangen tar overhånd. Av utseende er Krainerbien mindre og slankere enn den brune bien.
Buckfast
Våre bigårder
Biers rolle i økosystemet : Et samarbeidsprosjekt med ett av barnebarnet