Høns er absolutt noen fine skapninger, egget er jo på en måte symbolet på nytt liv, et fruktbarhetssymbol. Men spørsmålet er hva kom først Høna eller Egget? Jeg har forresten aldri hørt snakk om Hanen i den sammenhengen.
Egg symboliserer også våren med nytt liv. For mange år siden tok jeg en enhet i forming sammen med min venninde Nanny. I en oppgave fordypet vi oss litt i lokalkultur og formuttrykk i ild og sten. Her på Sørlandet hadde vi en utgammel tradisjon med å møte solen på vårjevndøgns morgen. Dette ble senere en katolsk skikk som holdt seg til og med min generasjon, men da at barna gikk opp på bygdas høyeste fjell og møtte sola på påskemorgen og sa vers om Maria. Det ble også sagt at eggene som hønene legger 1. påskedag er hellige; kan gis som gaver, eller kan lagres i et år. Det forsøkte Nanny og jeg. Ett egg fra hennes høner ble lagret i et år, men vi tilbydde det først til hunden hennes, sånn for sikkerhets skyld, – og tror du ikke hunden slafset det i seg med godt behag.
I barnehagene har det blitt tradisjon for å male egg, men i mange land er dette en kunstart. I Ukraina er det for eksempel sterke tradisjoner for å male egg, både med skall og uten. Ønsker du litt mer overflod, hell og lykke? Da kan du dekorere med egg, enten krystallegg eller malte egg. Egget kan også være et statussymbol, tenk på de berømte Faberge- eggene.
Rundt 1800 begynte vi her på berget å dekorere egg i påsken. Da ble de gjerne farget ved å koke eggene sammen med ting som løk, lyng eller kaffe.
Tradisjonen med å spise egg i påsken har nok en praktisk forklaring. I middelalderen da den 40 dager lange fasten før påsken ble avholdt, var kjøtt og egg ofte forbudt å spise. I denne vårknipa var nok det næringsrike egget svært etterlengtet.