Mai er spekket av merkedager.
1.mai blir markert i de fleste industrialiserte land i verden I Norge er det en offentlig høytidsdag, som markeres med flaggheising, parader, paroler og taler. Bakgrunnen for denne markeringen startet i USA i mai 1886, hvor arbeiderne demonstrerte for åtte timers arbeidsdag. Den gang var det vanlige å jobbe 12-15 timer daglig, syv dager i uken, under farlige og dårlige arbeidsforhold og lav lønn. Barnearbeid var vanlig i fabrikkene. I løpet av 150 år har vi i Norge fått til et 3part-samarbeid (et samarbeid mellom organisasjoner som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere og staten) som har sikret ro og velferdsutvikling. I vår del av kommunen har Eydehavn lang tradisjon for å markere dagen og mange deltar, mens andre benytter fridagen til en spasertur, stelle i hagen eller gjøre båten klar for sjøsetting.
8.mai var det 80 år siden vi fikk friheten tilbake etter 2.verdenskrig med et nazistisk styre her i landet. Historielaget markerte dette med å få pusset opp minneparken etter våre falne krigsseilere. På Historielagets hjemmeside har også hver fallen sjømann fått bilde og en liten omtale.
17.mai ble en solrik og fin dag. Grunnloven og vårt ønske om selvstendighet ble feiret med høytid i kirken med nydelig sang av Regine, heder og ære til eidsvoldsmannen Even Torsen og krigsseilere, barnetog og sosialt samvær på skolen.
22. mai var det møte i Birøkterlaget på Holt landbruksskole og 24. mai er Knut Olav på loppemarked for Lions.
26. mai kom Vasyl på besøk. Han er ukrainer som selv har drevet som birøkter. Jeg har som pensjonist vært med på språkkafe for flykninger gjennom Røde kors, men dette skal bli artig å bli bedre kjent og snakke norsk mens vi utveksler kunnskap og erfaringer i birøkt – i praksis.
Mai er av grunnleggende betydning for årets resultat i birøkt. Utviklingen går raskt og det gjelder å følge med. I år kom blomstringen av frukttrær så utrolig tidlig. I kubene mine er det fullt av yngel, men i grunnen lite honning – trolig har de hatt behov for mat selv i en hektisk tid. De har hatt 2 yngelrom, men nå er tiden inne for å se hvordan biene har det. Jeg er kanskje litt sent ute i år, og jeg har en ide om å dele noen sterke bifolk for å unngå sverming.
Det er slettes ikke lett å fange en sverm. En sverm som jeg ikke er 100% sikker på er min, må i henhold til Forskrift om birøkt, plasseres i egen svermebigår. Innfangede svermer skal settes i en tom, rengjort kube med byggevokstavler. Etter 4 dager skal biene settes over i en rengjort kube med byggevokstavler; det gamle vokset sendes til omsmelting eller brennes. Bifolkene fra svermebigården kan tas inn i egen sertifisert bigård etter å ha gjennomgått undersøkelsene for sykdommer i henhold til forskriften.
I mai ble vi ferdig med «Slyngerommet» i bua/uthuset. Knut Olav har måttet ofre rommet til båtutstyr for bi-næringen. I alle år har vi båret opp kuber til huset, ned kjellerhalsen, gjennom vedbua og inn i vaskekjelleren – hvor arbeidet har foregått (og klesvasken har hopet seg opp). Ååå, det blir en lettelse å kunne kjøre og trille kassene til Slyngerommet og gjøre jobben der. De slyngede tavlene blir stablet i stuerommet i bua og vokskokingen foregår på plattingen. I år leverte jeg 36 kg voks til Honningcentralen.