![\"\"](\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2026\/05\/Bruntlam-med-sin-forstefodte.jpeg\")
<\/figure>\n\n\n\nN\u00e5r det gjelder sauene v\u00e5re s\u00e5 var jeg spent p\u00e5 resultatet av v\u00e6rens v\u00e6rem\u00e5te og handlinger. Men jommen meg rakk han \u00e5 snike seg til noen nyp. F\u00f8rste dame i lamming var \u00abDolly\u00bb som denne gangen fikk et s\u00f8yelam 18.04. Deretter kom de hakk i hel s\u00e5 i slutten av denne m\u00e5neden hadde 6 av v\u00e5re 11 sauer f\u00f8dt – og 8 lam var kommet til verden, samt et d\u00f8df\u00f8dt tvillingpar. Her p\u00e5 bildet ligger Bruntlam med sin f\u00f8rstef\u00f8dte.<\/p>\n\n\n\n
Jeg synes det er viktig og interessant med bier, s\u00e5 derfor har jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt med p\u00e5 et forskningsprosjekt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Den 4. juli i fjor fikk jeg nemlig invitasjon til \u00e5 delta i Prosjekt Buzzfeed, en forskningsstudie ved Norges Milj\u00f8- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU), med fokus p\u00e5 helse hos honningbier i Norge. <\/p>\n\n\n\n Det syntes jeg h\u00f8rtes interessant ut og meldte min interesse. Den 12.juli fikk jeg s\u00e5 mail fra Norges Bir\u00f8kterlag om at jeg var valgt ut til \u00e5\u00a0f\u00e5 tilbud om \u00e5\u00a0delta i\u00a0dette Buzzfeed-prosjektet i samarbeid med Norges Bir\u00f8kterlag. Honningbier er v\u00e5re minste husdyr og p\u00e5 grunn av sin levem\u00e5te s\u00e6rlig f\u00f8lsom for endringer i milj\u00f8et. Klimaendringer og endringer i arealbruk har f\u00f8rt til \u00f8kt sykdoms- og parasittpress. H\u00f8y vintertap av bifolk er en konsekvens som har blitt et kostbart problem for n\u00e6ringen.<\/p>\n\n\n\n NMBU gav informasjon om at i denne studien var det \u00f8nske om \u00e5 gjennomf\u00f8re analyser for patogener som kan for\u00e5rsake sykdom hos bier. Noen av patogenene som det ble testet for er vanlige i Norge, mens andre antas \u00e5 v\u00e6re frav\u00e6rende \u2013 med denne studien hadde som m\u00e5l \u00e5 bekrefte hvorvidt dette stemmer. Analysen inkluderte ulike metoder, men planla \u00e5 sende svarene tilbake innen utgangen av \u00e5ret. N\u00e5r analysene var fullf\u00f8rt, ville de dele en rapport med meg om funn fra min big\u00e5rd.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Arbeidet som jeg m\u00e5tte gj\u00f8re i denne forbindelsen:<\/strong><\/p>\n\n\n\n I og med at jeg har flere big\u00e5rd, m\u00e5tte jeg velge \u00e9n da jeg fylte ut sp\u00f8rreskjemaet \u2013 den samme big\u00e5rden som jeg samlet pr\u00f8ver fra. Big\u00e5rden som ble valgt er den vi har her hjemme, og som har v\u00e6rt i produksjon lengst.<\/p>\n\n\n\n Den 7.08 fikk jeg ny melding med instruksjon for innsamling av pr\u00f8ver og at forsendelsen av utstyr til pr\u00f8vetaking var p\u00e5 vei. Jeg m\u00e5tte velge 5 representative bikuber til pr\u00f8vetakingen og at pr\u00f8vetaking skulle skje over noen dager. Siste dag var en mandag da jeg samlet inn de levende biene, satt dem i bur med niste vedlagt nytt opplysningsskjema, samlet alt \u00a0i boble-konvolutten og sendte det fra Matkroken i Kilsund. Litt skeptisk var de i butikken da de tok imot en boblekonvolutt der det var tydelig lyd av surrende bier.<\/p>\n\n\n\n Fare for vintertap og kollaps hos biene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Varroa er en midd som bruker bienes yngel til \u00e5 formere seg i. Varroa overf\u00f8rer mange typer virus til biene, og vi vet med sikkerhet at virusangrep dreper bifolkene. Man vet ogs\u00e5 at de aller fleste virus bare er sykdomsfremkallende n\u00e5r den overf\u00f8res direkte fra varroamidden til biene. Varroaens evne til \u00e5 infisere biene med virus er s\u00e5 dramatisk at dersom det ikke gj\u00f8res effektive tiltak, vil man garantert miste bifolk. Tiltakene g\u00e5r p\u00e5 \u00e5 forebyggende for \u00e5 unng\u00e5 eller redusere faren for sammenbrudd.<\/p>\n\n\n\n Naturligvis kan bifolkene d\u00f8 av andre \u00e5rsaker enn Varroa. De kan ha for lite vinterf\u00f4r, sulter og d\u00f8r p\u00e5 v\u00e5ren, f\u00e5r mus inn i kubene, d\u00f8 av Nosema, kubene kan velte p\u00e5 vinteren, bli angrepet av grevling eller at de mister dronninga av en eller annen \u00e5rsak. Ikke mange bifolk d\u00f8r hvert \u00e5r av slike \u00e5rsaker, kanskje i omr\u00e5det 5 til 10% bare. Med Varroa er det helt andre tap der folk kan miste 0, 50 eller opptil 100% av alle bifolkene sine i en \u00e5rrekke.<\/p>\n\n\n\n Et sunt bifolk kan enkelt overleve vinteren bare de har nok mat og er stort nok til \u00e5 ha en fungerende klassedannelse i kuben. Problemet er ikke at vinteren er s\u00e5 hard, men at bir\u00f8kterne fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 svake bifolk med d\u00e5rlig helse gjennom vinteren. Blir det en mild vinter, kan disse svake og syke bifolkene kreke seg gjennom, men i t\u00f8ffe vintre er det bare de sterke som overlever. Men man kan ogs\u00e5 bli lurt: Bikubene kan se fine ut om h\u00f8sten \u2013 med masse bier, men mesteparten av biene skal d\u00f8 ut etter som vinteren n\u00e6rmer seg. De eneste biene som blir tilbake til v\u00e5ren kommer, er vinterbiene.Disse biene har en st\u00f8rre fettreserve enn sommerbiene, en annen hormonprofil og er de eneste biene i kuben som er konstruert for \u00e5 overleve i flere m\u00e5neder. De var de siste generasjonene som s\u00e5 dagens lys p\u00e5 h\u00f8sten.<\/p>\n\n\n\n Resultat i min big\u00e5rd:<\/strong><\/p>\n\n\n\n 1: Avlivede bier: – Nosema apis: ikke p\u00e5vist – Nosema ceranae: lav\/moderat forekomst – Lotmaria passim: ikke p\u00e5vist – Crithidia mellificae: ikke p\u00e5vist.<\/p>\n\n\n\n 2. Levende bier: – DWV: h\u00f8y forekomst – BQCV: lav\/moderat forekomst – ABPV: lav\/moderat forekomst – SBV: lav\/moderat forekomst.<\/p>\n\n\n\n 3. Nedfall: – Varroa destructor: lav\/moderat forekomst<\/p>\n\n\n\n Det ble understreket at dette er resultater fra et forskningsprosjekt og kan ikke benyttes som offisiell diagnostikk. Resultatene viser kun forekomst og niv\u00e5 av patogener i pr\u00f8vene som ble analysert og sier ikke noe om hvordan status er i dag.<\/p>\n\n\n\n\n
<\/strong>Det viste seg \u00e5 bli litt forsinkelse p\u00e5 prosjektet s\u00e5 f\u00f8rst den 27.02 fikk jeg mail. De hadde da ferdigstilt analysene, og vedlagt fikk jeg rapporten med resultatene fra pr\u00f8vene fra big\u00e5rden min. F\u00f8rst kom laboratorieinformasjon om anvendte metoder p\u00e5 d\u00f8de bier: DNA-isolering og qPCR for p\u00e5visning av Nosema apis, Nosema ceranae, Lotmaria passim og Crithidia mellificae. Deretter p\u00e5 levende bier: RNA-isolering og RT-qPCR for p\u00e5visning av virusene DWV (Deformed Wing Virus), SBV (Sacbrood Virus), ABPV (Acute Bee Paralysis Virus) og BQCV (Black Queen Cell Virus). Til slutt analyse av nedfall: Visuell inspeksjon av nedfall i alkoholflotasjonsl\u00f8sning for screening av Varroa destructor.<\/p>\n\n\n\n