{"id":859,"date":"2026-03-03T00:04:19","date_gmt":"2026-03-02T23:04:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=859"},"modified":"2026-03-05T22:54:07","modified_gmt":"2026-03-05T21:54:07","slug":"2026-februar","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=859","title":{"rendered":"2026 Februar"},"content":{"rendered":"\n

Vinter<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Februar har v\u00e6rt en god vinterm\u00e5ned. Sn\u00f8en ligger og lyser opp i landskapet. Kulda har laget sikker is p\u00e5 Staub\u00f8-tjenna til barn og voksnes glede. Biene holder seg i ro i kubene og sauene tygger dr\u00f8v p\u00e5 t\u00f8rt h\u00f8y fra Austre Moland. I lang tid var det ogs\u00e5 godt sparkef\u00f8re, noe som yngste barnebarn syntes var veldig kult. Vi lurte p\u00e5 om det ble havis slik vi hadde p\u00e5 begynnelsen av 80-tallet. Det var till\u00f8p til dette med drivis utenfor Kvaknes, men det knekte seg den siste uka i februar.<\/p>\n\n\n\n

Denne m\u00e5neden ble det mye TV-titting p\u00e5 husbonden. OL har skylda, men han kompenserer stillesitting med tidvis spenning av muskler og av og til noen h\u00f8ye rop. Helseberedskapen foreg\u00e5r ellers p\u00e5 trimrommet i kjelleren. <\/p>\n\n\n\n

Jeg har tenkt litt om grepa kvinnfolk i sport og hverdagsliv i det siste. Derfor var det spesielt hyggelig at det ble kvinnene som tok 3 gullmedaljer p\u00e5 dette OL sin f\u00f8rste dag.<\/p>\n\n\n\n

Det har ogs\u00e5 blitt litt tid til mimring. Min gode far d\u00f8de 2. januar 2015 og bare noen timer f\u00f8r han d\u00f8de var han opptatt av nytt\u00e5rsrennet og diskuterte hoppresultater med husbonden. V\u00e5r eldste s\u00f8nn ble f\u00f8dt under en orkan p\u00e5 Andenes i 1976. Jordmoren p\u00e5 f\u00f8destua var s\u00e5 sportsinteressert at radioen sto p\u00e5 full spiker i gangen med d\u00f8ren p\u00e5 vidt gap \u2013 og Audun s\u00e5 dagens lys i det Jan Egil Storholt tok gullmedalje i OL.<\/p>\n\n\n\n

I min fars familie var idrettsinteressert stor og alle deltok og hadde gleda av skil\u00f8ping og hopp. Det kan ogs\u00e5 nevnes at det lokale laget hadde en dyktig kvinnelig skihopper Tomine Flaat. F\u00f8rste gang vi ser henne i avisspaltene er i 1934 som 18-\u00e5ring og deltaker i Bj\u00f8nnesbakken. \u00c5ret etter \u00e5pnet hun rennet i den nye Bjorlibakken i Vennesla. Avisen forteller: \u00abS\u00f8rlandet har f\u00e5tt sin Johanne Kolstad.\u00bb (J. Kolstad var en av flere foregangskvinner for hoppidrett p\u00e5 1930-tallet p\u00e5 \u00d8stlandet).<\/p>\n\n\n\n

Antallet aktive jenter i vintersporten ble aldri h\u00f8yt, men i en lokalavis fra 1937 finnes overskriften: \u00abJentelangrenn i \u00c5mli.\u00bb Distansen var p\u00e5 5 kilometer og det ble konkurrert i to klasser, over og under 16 \u00e5r. Fra 1936 ble Fjellmannsl\u00f8pet arrangert av Veg\u00e5rshei Idrettslag, et l\u00f8p derfra og til Treungen, 40 km med 5,5 kg p\u00e5 ryggen. Bare menn deltok p\u00e5 denne styrkepr\u00f8ven de f\u00f8rste \u00e5rene, men i 1939 dukket f\u00f8rste kvinne opp, Ingebj\u00f8rg Skeimyr fra \u00c5mli. \u00c5ret etter gjennomf\u00f8rte 84 menn og 4 kvinner.<\/p>\n\n\n\n

Men selv om kvinner har deltatt i mange \u00e5r rundt omkring lokalt i Norge, har det v\u00e6rt en lang kamp for likestilling nasjonalt i vintersporten. 1952 var det vinter-OL i Oslo, men som eneste land stemte Norge imot at kvinner skulle f\u00e5 g\u00e5 langrenn som olympisk grein. Skiforbundet mente at kvinner heller burde g\u00e5 et stil-langrenn som passet seg bedre, enn svette kropper i hard konkurranse. Men Norge fikk ikke viljen sin, s\u00e5 kvinner fikk lov til \u00e5 konkurrere og fire norske kvinner gikk langrenn i vinter-OL \u201952. F\u00f8rste kvinne-NM ble deretter arrangert i 1954.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det var sportssendinger satt pappa klistra foran radioen. Jeg husker godt \u00abJentuten\u00bb (kvinnelangrennslaget i langrenn) som f\u00f8rst ble tatt p\u00e5 alvor, av sentrale \u00abforst\u00e5segp\u00e5ere\u00bb da de fikk s\u00f8lv p\u00e5 VM- stafett.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 1970 tallet krevde kvinnene sin rett til \u00e5 delta i flere idretter, men det har tatt tid. Kvinne-skiskyting i OL kom f\u00f8rst p\u00e5 plass i 1992, og i 2003 fikk kvinner sin f\u00f8rste NM- \u00f8velse i skihopp. Fra da av har skihopperen Anette Sagen kjempet kampen og kunne omsider stille til VM i 2009, der hun tok bronse-medalje. 1. mars 2010 ble hun endelig hedret og utpekt til \u00e5 foreta det f\u00f8rste offisielle hoppet i den nye Holmenkollbakken. Gjennombruddet for Kombinert kom f\u00f8rst i ski-VM i 2021, men under OL i Beijing (2022) fikk ikke kvinner hoppe i stor bakke. I 2004 satt imidlertid Anette Sagen det tredje lengste skihoppet som er gjort av en kvinne (174,5) i skiflygingsbakken i Vikersund, men f\u00f8rst i 2023 fikk kvinner lov til \u00e5 delta i slike renn.<\/p>\n\n\n\n

Det som sl\u00e5r meg n\u00e5r jeg ser p\u00e5 OL i dag; er kampen mot klokka, mer enn konkurranse mellom ut\u00f8vere. Hva er vitsen med \u00e5 skille m\u00e5lgangen p\u00e5 hundredels sekund \u2013 i realiteten kommer de jo likt i m\u00e5l. Kanskje de skulle dele ut flere medaljer. Likeledes er det s\u00f8rgelig \u00e5 se p\u00e5 hoppgutta, Kroppene som trenes ser puslete ut, s\u00e5 man kan sp\u00f8rre seg om denne sporten passer bedre for barn. Dressene syes jo ogs\u00e5 for \u00e5 passe flyve-ekorn, Kanskje man m\u00e5 tenke helseberedskap ved \u00e5 legge mer vekt p\u00e5 stil i nedslaget samt at lengden p\u00e5 skia samsvarer med vekt p\u00e5 ut\u00f8ver. Stiller man i \u00abfluevekt\u00bb s\u00e5 blir det mye kortere ski.<\/p>\n\n\n\n

Tanker om beredskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder generell beredskap, s\u00e5 deler vi vel bekymringer i disse urolige tider. At staten trenger skattepenger til Forsvaret er logisk, men hva kan vi selv gj\u00f8re?<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder Beredskap tenker jeg: Selvberging, Samberging og B\u00e6rekraft. Men ogs\u00e5 her tenker jeg p\u00e5 sterke kvinner som klarte seg her i Flosta, mens mennene seilte p\u00e5 de syv hav. Vel fikk hun «trekket» (mannes l\u00f8nn fra rederiet), men det m\u00e5tte kl\u00f8kt til og samhold i bygdene.<\/p>\n\n\n\n

Beredskap for oss b\u00f8r ikke f\u00f8rst og fremt handle om hva du har i boden for \u00e5 overleve i en uke. Det er vanskelig \u00e5 berge seg alene, i krisetider er den viktigste ressursen; folk. Det var mange som fikk seg en knekk i en ensom corona-tid. S\u00e5 vi m\u00e5 ikke bare tenke individuell selvberging, men samberging. Med det mener jeg heller ikke bare kontakt med klanen\/familien din, men n\u00e6romr\u00e5det og gjerne utenfor den n\u00e6rmeste bekjentskapskrets og personer som har annen erfaring, kunnskap og meninger enn deg selv. Tiltak som gjelder Klima og milj\u00f8saker har ogs\u00e5 blitt vel teoretisk og upraktisk i mitt hode. Jeg tenker mer ansvar og sunt bondevett i et beredskapsperspektiv.<\/p>\n\n\n\n

Tanker om samberging i hverdagen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Gj\u00f8r beredskap til noe sosialt.<\/strong> Hils og snakk med folk. Fellesskap er ogs\u00e5 en form for beredskap. Forebygging er dr\u00f8ftinger, l\u00f8sninger og samhandling. Sl\u00e5 av en prat. Inviter til felles matlaging, dugnad i hagen eller kurskveld p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Delta i lokale foreninger. F\u00e5 frem glemt kunnskap og teknikker.<\/p>\n\n\n\n

«St\u00f8tt den lokale sheriff»<\/strong>.Ta det rolig, det ordner seg p\u00e5 et vis. <\/p>\n\n\n\n

St\u00f8tt n\u00e6rbutikken, den kan bli livsviktig i krisetider.<\/strong> Den er knutepunkt for post\/informasjon, medisiner, matomsetning m.m.<\/p>\n\n\n\n

Bli kjent med h\u00e5ndverkere og arbeidsfolk i n\u00e6romr\u00e5det.<\/strong> Det er utrolig hvor mye kunnskap og ressurser det er rundt oss.<\/p>\n\n\n\n

Forebygge helseplager hos folk og fe<\/strong>. <\/strong>Ren og sunn mat handler f\u00f8rst og fremst om n\u00e6rhet til gode og naturlige r\u00e5varer, god dyrevelferd, hygiene i produksjon og oppbevaring, samt minimalisering av tilsetningsstoffer og avfallsstoffer. <\/p>\n\n\n\n

Spis mer av det som finnes her, og ellers i landet.<\/strong> Velg norske r\u00e5varer du kan f\u00e5 tak i hele \u00e5ret; potet, k\u00e5l, l\u00f8k og rotgr\u00f8nnsaker. Mindre utvalg kan bety mer kreativitet. I en krisesituasjon kan det bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i eksotiske varer. Begynn i det sm\u00e5 med egen beredskapshage.<\/p>\n\n\n\n

Del det du kan, og det du har.<\/strong> Bytt fr\u00f8, planter, overskudd fra kj\u00f8kkenhagen eller kunnskap med naboer og venner. Ingen trenger \u00e5 gj\u00f8re alt selv. Unng\u00e5 sl\u00f8sing, tenk gjenbruk, mat til dyr og kompost.<\/p>\n\n\n\n

Flytt bonden n\u00e6rmere i livet ditt.<\/strong> Samberging starter n\u00e5r avstanden mellom jord og bord blir kortere. <\/p>\n\n\n\n

Knytt deg til en produsent<\/strong>. Handle via REKO-ring, andelsg\u00e5rd, g\u00e5rdsutsalg og n\u00e6rbutikk. Kjenner du betjeningen\/produsenten, og de deg, kommer f\u00f8lelsen av \u00e5 h\u00f8re til i et omr\u00e5de. N\u00e5r du vet hvem som har dyrket maten, blir det lettere \u00e5 prioritere den, ogs\u00e5 n\u00e5r det koster litt mer.<\/p>\n\n\n\n

Kjenn p\u00e5 eget ansvar og muligheter.<\/strong> Norge har verdens laveste selvforsyning med mat. Under 35% av maten v\u00e5r er laget av planter vi dyrker selv. Bare 7 av 1000 nordmenn produserer fortsatt mat – til de andre 993.<\/p>\n\n\n\n

Vi kan selvsagt peke p\u00e5 noen andre som b\u00f8r ta ansvar, eller lukke \u00f8ynene og h\u00e5pe p\u00e5 at noe vil endre seg til det bedre helt av seg selv, – men det kommer ikke til \u00e5 skje! For \u00e5 klare oss i vanskelige tider m\u00e5 vi hente gammel kunnskap, dr\u00f8fte nye muligheter og bygge samhold. Folkestyre er \u00e5 foretrekke.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vinter Februar har v\u00e6rt en god vinterm\u00e5ned. Sn\u00f8en ligger og lyser opp i landskapet. Kulda har laget sikker is p\u00e5 Staub\u00f8-tjenna til barn og voksnes glede. Biene holder seg i ro i kubene og sauene tygger dr\u00f8v p\u00e5 t\u00f8rt h\u00f8y fra Austre Moland. I lang tid var det ogs\u00e5 godt sparkef\u00f8re, noe som yngste barnebarn […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":861,"parent":47,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-859","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/859","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=859"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/859\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":866,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/859\/revisions\/866"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/47"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/861"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=859"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}