{"id":829,"date":"2026-01-31T22:36:13","date_gmt":"2026-01-31T21:36:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=829"},"modified":"2026-02-01T14:33:19","modified_gmt":"2026-02-01T13:33:19","slug":"2026-januar","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=829","title":{"rendered":"2026 – Januar"},"content":{"rendered":"\n

Endelig kom sn\u00f8en og kulda. Ungene storkoser seg og er r\u00f8de i kinna. S\u00f8rlandsk slopsev\u00e6r med holke og slaps er ikke stas for gamle folk. Likes\u00e5 friminutt for unger i t\u00e5ke og sm\u00e5regn, for ikke \u00e5 snakke om utetid i barnehagen med masse p\u00e5kledning, men bar mark og kald eller stivfrossen sandkasse. Nei n\u00e5 er det bare \u00e5 ta p\u00e5 brodder og piggsko og kommes seg ut!  Det er nydelig med h\u00f8y himmel med klarv\u00e6r – og n\u00e5r vi g\u00e5r i den lette sn\u00f8en, f\u00f8les og h\u00f8res det ut som \u00ab\u00e5 g\u00e5 i potetsmel\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Forsidebildet i januar er \u00abFlostavotten\u00bb. Dette var en av gavene som ble gitt til premie i \u00abTverdals\u00f8en julekalender\u00bb Vottene ble gitt av Ingrid Salvesen og jeg har kontaktet henne for \u00e5 skape litt blest og markedsf\u00f8re votten. Vottene strikkes av 3-tr\u00e5ds ullgarn fra Rauma \u2013 oppskrifter p\u00e5 hjemmesiden under \u00abinteresser og prosjekter\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Slekten til Ingrid kommer fra Skjeggest\u00f8, men hennes besteforeldre kj\u00f8pte hus her ute i Kalvesund (69\/7) og de var omgangsvenner av mine besteforeldre. Hennes bestefar Peder (1887-1958) var langpendler\/sj\u00f8mann og arbeidet som kokk og stuert p\u00e5 frakteskuter og lektere i Amerika. Bestemoren Ingrid (1894-1980) var hjemme med de 6 barna og styrte eiendommen\/kjerringbruket. Under krigen ble det vanskelig for dem da en stor del av huset ble okkupert av tyskere mens anlegget ble bygd. Reveg\u00e5rden, som familien hadde opp mot festningen, ble stanset og s\u00f8nnen Gunnar som ikke ville kj\u00f8re lastebilen sin for tyskerne, m\u00e5tte reise bort til annet arbeid. Familien flyttet da til slektninger p\u00e5 Staub\u00f8 og kj\u00f8pte i 1947 hus p\u00e5 Ytterb\u00f8 (74\/17). Ingrid selv ferierer i Briggveien 11. Denne hytta i Kilsudskogen ble satt opp f\u00f8r byggefeltet kom. Hennes far «var hest» og trakk materialer p\u00e5 kjerre gjennom skauen fra Ytterb\u00f8 til hyttetomta med skulderseler sydd av mormor. Ingrid selv er f\u00f8dt og oppvokst i Arendal, men alle somrene i over 60 \u00e5r har hun v\u00e6rt i Kilsund. F\u00f8r hytta ble reist gjorde de som mange andre sommergjester, l\u00e5ne og leie husv\u00e6re eller bryggerhus. Inger har gode minner fra skj\u00e6rg\u00e5rdturer med tanter og onkler herfra, som hadde medbrakt lapskaus i spann for \u00e5 nyte lange dager p\u00e5 skj\u00e6ra.<\/p>\n\n\n\n

Sauene v\u00e5re storkoser seg i sn\u00f8f\u00f8yka. De vil jo helst v\u00e6re ute nesten uansett v\u00e6r, selv om d\u00f8ra til stallen st\u00e5r \u00e5pen for dem. Det g\u00e5r imidlertid unna p\u00e5 foret (kraftfor, t\u00f8rt h\u00f8y og vann).  I vinter har jeg tatt meg r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe \u00f8kologisk kraftfor, og i stor grad unng\u00e5tt Tineprodukter. N\u00e5 ser det ut til \u00e5 \u00f8vrigheta gir seg og vi (b\u00f8nder og forbrukere) vinner frem n\u00e5r det gjelder stopp av Bovaer og tilsvarende kjemikalier. Problemet er ikke kjemisk fremstilte tilsetningsstoff, men at man tilsetter et stoff som tukler med dyrene finstemte ford\u00f8yelsesprosesser – det er farlig, symbolpolitikk og idiotisk, teoretisk forskningsarbeid. Dette er milj\u00f8svineri og dyremishandling. Tvi!<\/p>\n\n\n\n

Biene jobber med \u00e5 holde varmen i kubene sine.  De b\u00f8r ikke forstyrres, for flyr de ut, er det den sikre d\u00f8d. Jeg satser p\u00e5 at de har nok vinterfor \u2013 for den sjekken blir ikke f\u00f8r tidlig p\u00e5 v\u00e5ren. Men jeg har v\u00e6rt rundt og lyttet forsiktig p\u00e5 kubeveggen \u2013 har til og med kj\u00f8pt meg stetoskop til dette bruk.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Screenshot<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Forresten – Mumifisering er ikke bare for de gamle faraoer. Noen ganger kan en mus snike seg inn i en bikube, tiltrukket av varme og duften av honning. Biene reagerer da umiddelbart og forsvarer hjemmet sitt til inntrengeren blir st\u00e5ende stille. Men det de ikke kan b\u00e6re med seg, kan de heller ikke la r\u00e5tne \u2013 det m\u00e5 balsameres. Biene dekker kroppen med propolis (treharpiks blandet med enzymer de selv lager), lag etter lag til musen er forseglet som rav. Inne i dette skallet stopper forr\u00e5tnelsen, sykdommen l\u00e5ses inne, og bikuben best\u00e5r.  Bisamfunn har kollektive hygienestrategier som inkluderer kjemisk \u00abdesinfisering\u00bb av noe de ikke kan fjerne. S\u00e5 n\u00e5r v\u00e5ren kommer f\u00e5r bi-samfunnet nye rene bunnbrett og kuber  av oss \u2013 og gammel rusk og rask fjernes.<\/p>\n\n\n\n

Da vi holdt p\u00e5 med \u00e5 skrive Bygdeb\u00f8kene og lette i kirkeb\u00f8ker, slo det meg hvor ofte et menneske \u00abd\u00f8de fattig og blind\u00bb – men s\u00e5 slo tanke meg; de hadde sikkert \u00abgr\u00e5 st\u00e6r\u00bb som ikke kunne behandles- som n\u00e5 til dags. Videre var d\u00f8ds\u00e5rsakene ofte v\u00e6rk og lungebetennelse, slike ting som vi i dag behandler med Bacimycin og antibiotika.<\/p>\n\n\n\n

Fra Norges bir\u00f8kterlag henter jeg denne informasjonen: Mange er syke n\u00e5, og s\u00e6rlig for \u00e5 lindre hoste er forskerne enige om at honning er et godt valg. Honning virker like godt, eller bedre!! enn annen behandling. Honningen inneholder vitaminer, enzymer og andre virkestoffer, men disse svekkes om den varmes over 45 grader. S\u00e5 spis en skje<\/em><\/em> eller la teen avkj\u00f8les litt f\u00f8r du tar i honning, gjerne sammen med sitron og skiver av fersk ingef\u00e6r<\/em><\/em><\/em><\/p>\n\n\n\n

Britiske helsemyndigheter ved det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) anbefaler honning mot hoste og \u00f8vre luftveisinfeksjoner. Flere studier, gjengitt bl.a. i Cochrane og i tidsskriftet BMJ Evidence Based Medicine, ligger til grunn for anbefalingen.  Dette har jo folkemedisinen visst lenge<\/em><\/em><\/em><\/p>\n\n\n\n

Honning var nok f\u00f8r i tiden en dyr og edel vare, sammen med andre edle dr\u00e5per. I den forbindelse tenker jeg p\u00e5 min olderfars s\u00f8ster, Elen Nilsdatter, gm. Jens Jensen Gjerdalen som bodde i Holmesund (74\/11) Elen og Jens var s\u00f8skenbarn. Jens var sj\u00f8mann og d\u00f8de av gulfeber i Brasilien kort tid etter at de giftet seg, s\u00e5 Elen satt igjen med s\u00f8nnen Jens Oluf. Men Elen var en klok dame som p\u00e5 folkemunne ble kalt \u00abdoktor Elen\u00bb. Hun visste r\u00e5d for det meste og brukte nok b\u00e5de gr\u00f8t og kamferomslag, samt urter i brennevin. Hun brukte sikkert honning i sine remedier. S\u00e5 da jeg i fjor samlet et 2 liters Norgesglass med nye lysegr\u00f8nne granskudd, fylte opp med honning og snudde krukka 2 ganger i d\u00f8gnet i 3 mnd, – da tenkte jeg p\u00e5 Elen, mens jeg fylte i sm\u00e5 flasker for \u00e5 ha til senere for \u00e5 kunne lindre forkj\u00f8lelse.<\/p>\n\n\n\n

Honningen min har jeg solgt mye av p\u00e5 Matkroken, og ikke minst p\u00e5 Vatnebu-messa. I gamle tider drev noen med bir\u00f8kt, men f\u00f8r, som n\u00e5 er det mye arbeid og liten fortjeneste i dette. Bir\u00f8kt kunne du drive med selv om du ikke hadde eiendom, eller du hadde dette som att\u00e5tn\u00e6ring til sm\u00e5bruket. Lensmannen p\u00e5 Bjelland (p\u00e5 nordsiden av Bjellandsvannet) hadde bier, som jeg har f\u00e5tt litt utstyr og b\u00f8ker fra. Forfatteren Magnus Skuggevik i Eikeland skrev ogs\u00e5 om sitt bir\u00f8kt. (se historielagets \u00e5rsskrifter der jeg har renskrevet noen av disse notatene.)<\/p>\n\n\n\n

Ellers s\u00e5 har januar g\u00e5tt med til \u00e5 sluttf\u00f8re \u00e5rsregnskapet i mitt lille foretak: Kalveknatten- Gautestad Ytterdal.<\/p>\n\n\n\n

Utover vinteren \u00f8nsker jeg \u00e5 f\u00e5 lagt ut litt flere oppskrifter. Har du noen du liker selv , eller din slekt har hatt glede av, s\u00e5 kan du sende over til meg – s\u00e5 kan jeg legge dem inn med litt omtale.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Endelig kom sn\u00f8en og kulda. Ungene storkoser seg og er r\u00f8de i kinna. S\u00f8rlandsk slopsev\u00e6r med holke og slaps er ikke stas for gamle folk. Likes\u00e5 friminutt for unger i t\u00e5ke og sm\u00e5regn, for ikke \u00e5 snakke om utetid i barnehagen med masse p\u00e5kledning, men bar mark og kald eller stivfrossen sandkasse. Nei n\u00e5 er […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":47,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-829","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/829","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=829"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/829\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":857,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/829\/revisions\/857"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/47"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=829"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}