{"id":7,"date":"2024-04-01T23:01:37","date_gmt":"2024-04-01T23:01:37","guid":{"rendered":"http:\/\/192.168.1.84\/?page_id=7"},"modified":"2025-08-31T13:51:01","modified_gmt":"2025-08-31T11:51:01","slug":"om-bigarden","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=7","title":{"rendered":"Oppskrifter"},"content":{"rendered":"\n

F\u00f8r i tiden var det helt vanlig at kjerringene drev med matauk; noen husdyr, sylting, safting og ikke minst vinlegging, Mennen var ute \u00e5 seilte, s\u00e5 det var kvinnen som regjerte, drev husholdningen p\u00e5 sine «Kjerringbruk» her p\u00e5 kysten.<\/p>\n\n\n\n

I v\u00e5rt moderne samfunn blir vi n\u00e5 mer og mer klar over at det er n\u00f8dvendig \u00e5 passe p\u00e5 helsen. Fra elle hold kommer maset om kosttilskudd og trening; dieter, slanking stressmestring og fysisk aktivitetstilbud – s\u00e5 vi f\u00f8lger oss helt overveldet mislykket og utmattet. Det virker som alt vi gj\u00f8r er risikabelt; hva vi spiser, hva vi drikker, hvor mye vi arbeider. Det er til og med risikabelt \u00e5 ikke gj\u00f8re noen ting. det er ok flere enn meg som \u00f8nsker \u00e5 ta ett skritt tilbake, kjenne etter og bruke sundt bondevett. Etter hvert forst\u00e5r vi at vi er skapninger i og av naturen, som m\u00e5 tilpasse oss – og ikke omvendt. Bien er et av naturens underverker som pollinerer vekster og forsynes insekter, dyr og mennesker med mat. Etter \u00e5 ha brukt honning i tusener av \u00e5r skulle vi tro at vi visste alt om denne skapningen, men nei, og honningen inneholder n\u00e6ringsmidler som fremdeles forvirrer dagens vitenskap. Vi vet n\u00e5 at nesten 200 ingredienser er blitt identifisert i honning og for ikke s\u00e5 mange \u00e5r siden ble det sl\u00e5tt fast honningens desinfiserende egenskaper. Jeg huske at jeg som ung etter gymnaset, jobbet et \u00e5r p\u00e5 sykehuset for \u00e5 finne ut av hva jeg ville videre. P\u00e5 en legevisitt hos en gammel krok, beklaget legen seg s\u00e5 ydmykt; alt hva vi har fors\u00f8kt av legemidler har ikke klart \u00e5 stoppe dine ligges\u00e5r. Det som vi n\u00e5 m\u00e5 fors\u00f8ke er en god vask med ren gr\u00f8nns\u00e5pe og s\u00e5 sm\u00f8re p\u00e5 honning. Dette kjerringr\u00e5det hadde jeg h\u00f8rt f\u00f8r, men at det skulle komme fra en lege i sykehuset, det forbauset meg – og gjorde meg kanskje litt glad.<\/p>\n\n\n\n

Mat:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Frokostblandinger, knekkebr\u00f8d, br\u00f8d, lefser og pizza, <\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Gr\u00f8nnsaker<\/strong>, frukt og gr\u00f8n<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8tt: <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fisk:<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dessert, puddinger og kaker.<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Drikke, sm\u00e5kaker\/kjeks og konfekt.<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kan du tenke deg noe bedre enn honning p\u00e5 skiva? Ta gjerne honning p\u00e5 toppen av litt godt sm\u00f8r, eller som de gamle fra Kreta ; over et lag med yoghurt. Men f\u00f8ler du seg litt dusement og varm i nesa p\u00e5 morrakvisten, s\u00e5 er varm melk med honning ikke av veien. Men er melken over 40 grader b\u00f8r du ta honningskjeen i munnen f\u00f8rst.<\/p>\n\n\n\n

I gamle dager var det ofte et lite husapotek p\u00e5 foreldrenes soverom. Det inneholdt: nafta, borvann, jod, kamferdr\u00e5per, rigabalsam, lakserolje, dobbelt kullsvart natron og hoffmans dr\u00e5per og selvf\u00f8lgelig – alltid honning og kluter. Med dette klarte man seg stort sett gjennom det meste. Lege var noe man sendte bud p\u00e5 i ytterste n\u00f8d – og da var det i en samlet vurdering om det heller var praktisk med en klok kone fra nabolaget, eller presten.<\/p>\n\n\n\n

Danskene har alltid v\u00e6rt gode til \u00e5 lage drammer med smak av naturen, mens vi her nord brygget \u00f8l. I 1885 ble Grimstad Gartneri etablert p\u00e5 leid mark av den danske gartneren Thomas Kristensen fra Randers. Grimstad har gr\u00f8derik jord og «Neden\u00e6s Amts Havebrugsskole»  ble etablert som Norges f\u00f8rste havebrukskole p\u00e5 Fevik i 1880. Da skolen skulle nedlegges i 1892, fortsatte Kristensen driften, men 1895 dro han tilbake til Danmark for \u00e5 overta slektsg\u00e5rden.<\/p>\n\n\n\n

Det ble Mons Fuhr fra Luster i Sogn som overtok gartneriet, samme \u00e5r som han giftet seg med Juliane Marie Johnsen fra Stavanger. Juliane delte sin manns interesser for havebruk, men ville gjerne ogs\u00e5 gj\u00f8re egne fors\u00f8k. I de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r begynte hun \u00e5 eksperimentere med legging av rabarbravin og i \u00e5ret 1900 ble flasker med vin lagt ut for salg. Vinen ble sendt ut til lokale kj\u00f8pmenn og salget ble en stor suksess. Ny vinkjeller ble bygget i 1907 og i 1914 m\u00e5tte de bygge nok en vinkjeller. <\/p>\n\n\n\n

Grimstad Gartneri ble i l\u00f8pet av f\u00f8rste halvdel av 1900-tallet ogs\u00e5 Norges st\u00f8rste leverand\u00f8r av gartnerifr\u00f8. I 1936 startet produksjon av \u00abFuhrs eplemost\u00bb. Eplene til produksjonen kom hovedsakelig fra lokale b\u00f8nner som mot levering av epler fikk eplemost tilbake til redusert pris. <\/p>\n\n\n\n

Utover p\u00e5 20-tallet laget man ogs\u00e5 sterkere saker. I 1926 startet en produksjon av en Vermouth, som naturlig nok fikk navnet \u00abFuhr\u00b4s norske vermouth. I 1931 kom b\u00e5de \u00abFuhr\u00b4s hete fruktvin\u00bb og \u00abFuhr Fino\u00bb, som var en blanding av rabarbravin og kirseb\u00e6rvin, og etter hvert ble bedriftens mest solgte vin. I 1933 kom den ekstra sterke \u00abFuhr\u00b4s Extra\u00bb og samme \u00e5r etablerte gartneriet ogs\u00e5 landets f\u00f8rste vinlaboratorium i \u00f8verste etasje av vinkjelleren. Laboratoriets bestyrer, n\u00e6ringsmiddelkjemiker K.G. Puntervold. Han startet for\u00f8vrig i 1951 en egen bedrift med fremstilling av Kargus<\/em> vingj\u00e6r. <\/p>\n\n\n\n

I 1936 startet produksjonen av eplesaft (Fuhrs eplemost) ved \u00ableiepressing\u00bb av epler; det vil si at bedriften tok imot epler fra b\u00f8nder og haveeiere fra hele S\u00f8rlandet, som, ved \u00e5 levere et antall kilo epler for pressing, kunne kj\u00f8pe tilbake ferdig eplesaft tilsvarende leveransen av epler (1,25kg epler pr. 0,7l eplemost) til redusert pris (ca. 40% rabatt).<\/p>\n\n\n\n

I 1939 ble \u00abFuhr Sekt\u00bb lansert, en musserende vin basert p\u00e5 rips som etter hvert endret navn til \u00abGrand Charm\u00bb. Grimstad Gartneri ble Norges st\u00f8rste vinprodusent, og i de samme \u00e5rene begynte ogs\u00e5 Grimstad Konservesfabrik \u00e5 produsere vinen med den r\u00f8de strek. Vin fra Grimstad ble solgt over hele landet, og Grimstad ble omtalt som Norges vinby. Noen husker kanskje smaken av «Norsk R\u00f8dvin» og Fuhr Fino». <\/p>\n\n\n\n

Etter hvert ble konkurransen fra utenlandske produsenter hard og norsk lovverk gjorde det vanslelig \u00e5 konkurrere p\u00e5 like vilk\u00e5r. P\u00e5 1970-tallet merket de godt kartongvinens inntog og i 1975 kom reklameforbudet for alkohol. Et forbud som regnes som starten p\u00e5 avviklingen av vinproduksjonen ved Grimstad Gartneri. Likevel fortsatte bedriften \u00e5 produsere vin gjennom b\u00e5de 1980- og 1990-tallet, men i 2001 var det slutt. <\/p>\n\n\n\n

Fr\u00f8handelen ble solgt i  1985 til LOG i Oslo. Blomsterproduksjonen stanset i 1990. Den siste vinen ble satt i 1993 og de siste flaskene omsatt p\u00e5 Vinmonopolet i 2005. Produksjonen av eplemost (inkludert merkenavnet «Fuhr’s eplemost»<\/em>) ble solgt til firmaet K.G. Puntervold i 2001. <\/p>\n\n\n\n

Men i de senere \u00e5rene har slik produksjon blitt vekket til live igjen her p\u00e5 S\u00f8rlandet. Puntervold er den eneste akevittprodusenten som er 100 % norskeid. De var ogs\u00e5 det f\u00f8rste privat selskapet med tilvirkningsbevilling for destillasjon av brennevin her til lands i nyere tid. Puntervold har ogs\u00e5 n\u00e5 f\u00e5tt en henvendelse om \u00e5 bruke lokal honning. Med fokus p\u00e5 b\u00e6rekraft og selvberging b\u00f8r man ogs\u00e5 tenke p\u00e5 stedegne r\u00e5varer, drikke. og mattradisjoner. Skogen og hagene v\u00e5re er fulle av urter, frukt og b\u00e6r. Vi har en kulturtradisjon \u00e5 b\u00e6re videre!<\/p>\n\n\n\n