H\u00f8ns kan holde eggproduksjonen i gang gjennom vinteren ved \u00e5 gi de kunstig lange dager og kraftfor, men hadde vi fulgt dagens lengde her nord ville eggleggingen stort sett opph\u00f8rt i oktober og f\u00f8rst kommet i gang mot slutten av mars. Da hadde h\u00f8nsa f\u00e5tt en hvileperiode, blitt mindre utslitt, gitt dem bedre helse, levd lengre og gitt egg i mange \u00e5r. Gjennom vinteren levde h\u00f8nene p\u00e5 enklere kost og kj\u00f8kkenavfall, mens de om v\u00e5ren fikk bedre kost og mulighet for \u00e5 finne noe mat selv ute (mark, insekter og hageavfall). Disse v\u00e5r- og forsommereggene gav gode kyllinger og ble brukt til lagring.<\/p>\n\n\n\n
Jeg kan nevne at Arendal hadde eggsentral og sendt egg over til England med b\u00e5t.<\/p>\n\n\n\n
I dag synes vi det er un\u00f8dvendig \u00e5 tilpasse oss husdyra. Uten lys og varme ville vi ogs\u00e5 manglet egg i store deler av \u00e5ret. Av beredskapshensyn er det kanskje en ide \u00e5 gjenoppdage metoder for langtidslagring.<\/p>\n\n\n\n
Vannglass-metoden:<\/strong><\/p>\n\n\n\n Lagring av egg i vannglass var en konserveringsmetode som var n\u00f8dvendig f\u00f8r man kunne p\u00e5virke h\u00f8nene til \u00e5 verpe hele \u00e5ret og f\u00f8r kj\u00f8leskapene var allemannseie.<\/p>\n\n\n\n Professor Johs H\u00f8ie ved Norges landbruksh\u00f8yskole p\u00e5 \u00c5s, skriver p\u00e5 1940- tallet i heftet: \u201cNotater til Forelesninger om fj\u00f8rfe del 2, om Egg og ruging<\/em>\u201d p\u00e5 s 33. at: \u201cSkal en lagre noe lengre tid, legger en gjerne egga i en konserveringsv\u00e6ske. V\u00e6sken holder bakterier og sopp vekk og hindrer egga i \u00e5 t\u00f8rke ut. En ulempe er at en del av konserveringsv\u00e6sken trenger inn gjennom skallporene og kan gi egget bismak. Kalkvatn er vanlig brukt som konserveringsv\u00e6ske. En bruker 1 kg frisk nylesket kalk til 100 l. vatn. Setter en til 100 g koksalt, vil det ta vekk noe av den lutaktige kalksmak som eggene ellers kan f\u00e5. Oppl\u00f8sningen skal v\u00e6re s\u00e5 tynn at den har samme konsentrasjon som egginnholdet. Da vil det bli liten passasje gjennom skallhinnen, og smaks- endringene blir mindre. Istedenfor kalk kan en bruke vannglass. I det store kan eggene lagres i sv\u00e6re beholdere av kalkvann, eller n\u00e5 enda bedre – de kan settes inn p\u00e5 kj\u00f8lelager. N\u00e5r egga har v\u00e6rt konservert i kalkvatn eller vannglass, mister de noe av sin «friskhet» og aroma og egnar seg ikke til bl\u00f8tkoking, men sin verdifulle og allsidige n\u00e6ring beholder de.\u201d <\/em>Les hele forelesningshetfet her: https:\/\/nmbu.brage.unit.no\/nmbu-xmlui\/bitstream\/handle\/11250\/2598803\/Notater%20til%20forelesninger%20i%20fj\u00f8rfe%20-%20Del%20II%20-%20Egget%20Ruging.pdf?sequence=1&isAllowed=y&fbclid=IwAR2kopHFSPdLMmvlyQykMwQ1PjJj-VyCykAia-LxuOQlYR26L6JaNA50yUc<\/a><\/p>\n\n\n\n Han understreker tidligere i heftet at det er ualminnelig viktig med rene og feilfrie egg for lagring p\u00e5 denne m\u00e5ten. Egg M\u00c5 IKKE vaskes og eventuelle urenheter m\u00e5 fjernes forsiktig med st\u00e5lull f\u00f8r nedlegging.<\/p>\n\n\n\n Stoffet du bruker sammen med vann er Kalsiumhydroksid Ca(OH) ogs\u00e5 kjent som lesket kalk , hydratkalk eller kalkhydrat. Det f\u00e5r kj\u00f8pt blant annet p\u00e5 Felleskj\u00f8pet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" H\u00f8ns kan holde eggproduksjonen i gang gjennom vinteren ved \u00e5 gi de kunstig lange dager og kraftfor, men hadde vi fulgt dagens lengde her nord ville eggleggingen stort sett opph\u00f8rt i oktober og f\u00f8rst kommet i gang mot slutten av mars. Da hadde h\u00f8nsa f\u00e5tt en hvileperiode, blitt mindre utslitt, gitt dem bedre helse, levd […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":621,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-625","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/625","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=625"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/625\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":632,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/625\/revisions\/632"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/621"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=625"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}