Saueholdet startet med at vi \u00f8nsket hjelp til \u00e5 f\u00e5 frem jordene i Kalvesund som mine besteforeldre hadde korn p\u00e5 under krigen. Da vi overtok disse jordene var det et gjengrodd villnis som vi m\u00e5tte baske oss gjennom. Knut Olav har hugget og kl\u00f8vd – og s\u00e5 kom sauene til unnsetning. Jacob og Vivian som holdt bir\u00f8kterkurs og produserer dronninger, hadde ogs\u00e5 familie med sau. Dermed ble det kj\u00f8p av 2 damer av rasen «Gamme Sp\u00e6l». V\u00e5re barns venninde, Oda Emilie, tok i en periode imot kopplam og vips s\u00e5 ble det noen til og en v\u00e6r. Disse var av en mindre type der ogs\u00e5 s\u00f8yene har horn – ofte kalles slike «Villsauer» eller «Vikingsauer».<\/p>\n\n\n\n
Disse sauene er utrolig flinke til \u00e5 rydde kulturlandskapet, men ganske vanskelige \u00e5 hold innenfor et gjerde. For \u00e5 begrense det arbeidet har jeg anskaffet NoFence – en elektronisk klave der man kan tegne inn et virituelt gjerde som sauene m\u00e5 forholde seg til, ellers f\u00e5r de st\u00f8t.<\/p>\n\n\n\n