{"id":52,"date":"2024-05-13T23:05:00","date_gmt":"2024-05-13T21:05:00","guid":{"rendered":"https:\/\/honning.ytterdal.net\/?page_id=52"},"modified":"2025-07-09T17:29:19","modified_gmt":"2025-07-09T15:29:19","slug":"mat","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=52","title":{"rendered":"Bier"},"content":{"rendered":"\n<p><strong>Hvor kommer biene fra?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"482\" height=\"565\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/biraser.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-364\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/biraser.jpg 482w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/biraser-256x300.jpg 256w\" sizes=\"auto, (max-width: 482px) 100vw, 482px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en bir\u00f8kter er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle \u00e5 avle p\u00e5, f.eks \u00e5 tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og f\u00e5 som resultat en enorm bistyrke p\u00e5 sv\u00e6rt kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier og f\u00e5 som resultat at de samler honning og vann uten problem ved 8 grader og regn. Bare ikke kryss adansonii med italienske Ligustica, da f\u00e5r vi s\u00f8ramerikanske &laquo;killer bees&raquo;. Krysser du f,eks, italienske med norske brune bier, ligger du tett p\u00e5 hva som i dag kalles opphavet til Buckfastbier. Vi trenger imidlertid disse birasene i ren form for \u00e5 lage gode krysningskombinasjoner, for i ren form er det mange som ikke kan brukes. Saharabier og egyptiske bier flyr ut om vinteren fordi de ikke danner vinterklase, men i kombinasjon med andre raser som danner vinterklase, kan mange egenskaper v\u00e6re fine \u00e5 f\u00e5 med seg.<\/p>\n\n\n\n<p>I deler av landet har man renavlsomr\u00e5der, det vil si at man har bestemt at de biene man har i omr\u00e5det kun f\u00e5r tilh\u00f8re Krainer og Brune bier. I disse reinavlsomr\u00e5dene kan man ikke p\u00e5 sommersesongen flytte inn andre raser til sommertrekket fordi man da kan risikere sverming og raseblanding. Fordelen med et renavlsomr\u00e5de er at dronene hele tiden tilh\u00f8rer den rasen som er utplassert i omr\u00e5det, og man kan trygt pare hjemme i big\u00e5rden uten \u00e5 f\u00e5 rasekrysninger. Utenfor renavlsomr\u00e5dene, kan man ha den birasen man selv \u00f8nsker, og dette \u00e5pner opp for kreativ avl og egne fors\u00f8k som er veldig interessante og l\u00e6rerike. Man kan ofte oppn\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sinte bier, men da har man jo muligheten til \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 avlsmateriale som er rolig \u00e5 fripare det. Det eksisterer ikke renavlsomr\u00e5der for Buckfast.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>&laquo;Den brune bia&raquo; <\/strong>var nok det vi hadde opprinnelig her i Norge og Norden. Det var en m\u00f8rk og hardf\u00f8r birase som sitter lenge i vinterklase og flyr selv p\u00e5 lave temperaturer eller d\u00e5rligere v\u00e6r, til sammenlikning med andre raser vi har innf\u00f8rt til landet. Den starter eggleggingen ganske sent om v\u00e5ren og f\u00e5r ikke opp bistyrken p\u00e5 forsommeren s\u00e5 den blir i dag mest brukt i omr\u00e5der der lyngtrekket er viktigere enn sommertrekket. Brune bier har ogs\u00e5 gjennom generasjoner hatt sverming som et av sine hovedtrekk. Brune bier ble i eldre tid bed\u00f8mt som ekstra verdifulle n\u00e5r det svermet og man kunne fange og selge svermene. Dette gav klingende mynt i kassa, og med noe honning p\u00e5 br\u00f8dskiva, var man forn\u00f8yd. Brune bier er den rasen det var flest av i bir\u00f8kt her til landet selv om den ofte forsvarer seg med stikk, men den ble satt tilbake ved stadig utbrudd av<em> \u00e5pen yngelr\u00e5te<\/em> p\u00e5 S\u00f8rlandet der tusenvis av brune kuber ble brent for \u00e5 bli kvitt sykdommen. Tore Jacobsen p\u00e5 Staub\u00f8 hadde brune bier i en \u00e5rrekke.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Krainer<\/strong> er bier fra fjellomr\u00e5dene p\u00e5 Balkan og Donau-omr\u00e5det, som har kalde vintre og raske somrer. Det vil si; de overvintrer bra og begynner \u00e5 legge egg ved de aller f\u00f8rste tegn til v\u00e5r. Denne rasen er derfor ypperlig til pollinering av tidlige vekster. Krainerbiene legger b\u00e5de honning og pollen tett opptil yngelleiet, s\u00e5 plassen blir fort liten og svermetrangen tar overh\u00e5nd. Av utseende er Krainerbien mindre og slankere enn den brune bien.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Buckfast<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-block-embed-youtube wp-embed-aspect-4-3 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"The Monk and the Honeybee Part 1-5\" width=\"500\" height=\"375\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/V4j9tSneoL4?list=PLbmkQOs1z9aj2vQzp8xytkGKObYQrsbVM\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>V\u00e5re big\u00e5rder<\/p>\n\n\n\n<p> <a href=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=178\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=178\">Biers rolle i \u00f8kosystemet<\/a> : Et samarbeidsprosjekt med ett av barnebarnet<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=346\" data-type=\"page\" data-id=\"346\">Aftenstemning<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=354\" data-type=\"page\" data-id=\"354\">Naturgrunnlaget<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hvor kommer biene fra? Dette ser kanskje uinteressant ut, men for en bir\u00f8kter er disse rasene et genetisk eventyr fordi mange av disse biraseen er enkle \u00e5 avle p\u00e5, f.eks \u00e5 tilsette litt Saharaensis i Buckfastbier og f\u00e5 som resultat en enorm bistyrke p\u00e5 sv\u00e6rt kort tid, eller putte Anatolisk arv (anatoliaca) inn i Krainerbier [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":363,"parent":0,"menu_order":3,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-52","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/52","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=52"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/52\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":694,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/52\/revisions\/694"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/363"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=52"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}