{"id":433,"date":"2025-05-30T23:21:56","date_gmt":"2025-05-30T21:21:56","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=433"},"modified":"2025-06-08T16:32:56","modified_gmt":"2025-06-08T14:32:56","slug":"krigshistorisk-vandring","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=433","title":{"rendered":"Krigshistorisk vandring"},"content":{"rendered":"\n<p><strong>Historisk vandring en krigshistorisk rundtur.<\/strong><strong> <\/strong><strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00abKyststien\u00bb langs Floster\u00f8ya g\u00e5r et stykke sammen med \u00abKrigshistorisk rundtur\u00bb.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Guidingen starter p\u00e5 parkeringsplassen ved Kalvesund festning.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>vi g\u00e5 bakover i tid, g\u00e5r en rundtur og f\u00f8lger en tidsakse frem til i dag.<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Kulturlandskapet har spor og forteller:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vi g\u00e5r de utgamle bygdeveiene som har en bredde tilpasset en rytter med spyd p\u00e5 tvers. Dette veim\u00e5let fortalte historikeren Anne Tone Aanby, som hjalp oss med bygdebok II, da hun var med p\u00e5 vandringen p\u00e5 denne veien.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Disse bygdeveiene som g\u00e5r &#8211; fra og til, og mellom husene, var ogs\u00e5 skolevei for Br\u00e5rvik grendeskole frem til 1954. I dag er de kulturelle snarveier\u2013 og f\u00e5r vi 10 cm sn\u00f8, s\u00e5 har vi skil\u00f8yper for diagonalgang.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Br\u00e5rvikg\u00e5rden Br\u00e5rvik er fra gammelt av kalt offisersg\u00e5rd.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Den \u00abKrigshistoriske rundturen\u00bb ligger alts\u00e5 i g\u00e5rden Br\u00e5rvik (g\u00e5rds nr.69) p\u00e5 Floster\u00f8ya \u2013 en g\u00e5rd som Harvig Krummedike fikk av Rolf Kane, sammen med g\u00e5rden Flosta (g.nr. 68) i 1644. <\/strong>I Aust-Agder hadde han 15 g\u00e5rder hvorav disse to 2 var i sognet v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n<p>De andre g\u00e5rdene i n\u00e6rheten er, Bor\u00f8ya i \u00f8st, men vestover har vi Saltr\u00f8d, Ness, Skare og Omdal \u2013 dvs. innl\u00f8pet til Neskilen, Videre vestover: Lunde i Fj\u00e6re, \u00d8ster\u00f8ya, Skoger\u00f8ya og Langedal (Vestre Moland), Steindal i H\u00f8v\u00e5g og Mollestad I Birkenes.<\/p>\n\n\n\n<p>Hartvig Krummedike var med p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 Christian I valgt til norsk konge i&nbsp;1450, og spilte en viktig rolle i hendelser som f\u00f8rte til Norges langvarige konge- og unionsfellesskap med Danmark. Hartvig Krummedike var ridde, riksr\u00e5d og rikshovmester i Norge i senmiddelalderen. Etter hans d\u00f8d i 1476 arver hans eneste s\u00f8nn Henrik Krommedike til sammen ca. 240 g\u00e5rdsbruk og g\u00e5rdparter og overtok Brunla len som pantelen og ble den dansk-norske fl\u00e5tes f\u00f8rste sjef og utmerket seg i kriger. Han drev ogs\u00e5 utenrikshandel med egne skip, og han drev det f\u00f8rste kjente bergverk i Norge i Sandsv\u00e6r. Han kan ha introdusert vannsagen i Norge; han var i alle fall blant de f\u00f8rste som eide g\u00e5rdsbruk med vannsag.&nbsp;Og vi ved at p\u00e5 Sagene i \u00d8stre Moland ble det etter hvert ikke mindre nenn 6 oppgangssager.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r det gjelder Br\u00e5rvikg\u00e5rden s\u00e5 overtok Henriks svigers\u00f8nn Eske Bille, f\u00f8r vi i en jordebok fra 1624 ser at Claus Brockenhuus eier 4 huder i Br\u00e5rvik og \u00bd hud i hver av de to Flostag\u00e5rdene (\u00f8vre Flosta og nedre Flosta (Narest\u00f8), mens kirken hadde \u00bd hud. Deretter har Christoffer G\u00f8ye de 4 hudene i Br\u00e5rvik, men i 1638 handler han med kronen der Br\u00e5rvik og Flostag\u00e5rdene g\u00e5r inn i et makeskifte med nabog\u00e5rdene til Barbu der G\u00f8ye fikk privilegiebrev p\u00e5 jernverksdrift i 1639.<\/p>\n\n\n\n<p>I 1647 er Krona fortsatt eier av de 4 hudene i Br\u00e5rvik og kirkens \u00bd hud. Br\u00e5rvik er da en fullg\u00e5rd med st\u00f8rst skyldverdi i Flosta sogn. Men hva var grunnlaget for en slik h\u00f8y verdi. Hovedveden p\u00e5 Val\u00e5sen var en ressurs som l\u00e5 til g\u00e5rden. Dette utkikspunktet men de raske veiene de de ulike strendene i Br\u00e5rvikg\u00e5rden (Kalv\u00f8sund, Br\u00e5rvikkilen, Gjerdalen, Sundet og Svartnesbo) gav et godt grunnlag for milit\u00e6rtjeneste, los- og tollintekter. Disse g\u00e5rdsveiene ligger nesten intakt i dag og m\u00e5 vernes.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Men la oss g\u00e5 enda lengre tilbake i tid:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Det er tidlige spor etter bosetting her i Flosta sogn. Vi har rike funn fra steinalderen og gamle r\u00f8yser, som f.eks. p\u00e5 Rolvs\u00f8y i Flosterfjorden. Nylig har vi f\u00e5tt registret en vikinggrav p\u00e5 Floster\u00f8ya, ikke s\u00e5 lang fra denne krigshistoriske rundturen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>I <\/strong>Vikingtiden&nbsp;(ca 790 -1066) ble leidangen etablert, et forsvarssystem med kystfl\u00e5te. Hele leidangen ble mobilisert n\u00e5r fremmede skip truet landet, men ogs\u00e5 brukt i tvister, plyndring og kriger. &nbsp;P\u00e5&nbsp;1000-tallet&nbsp;var leidangen p\u00e5 sitt mest suksessrike og jarler&nbsp;nevnt som h\u00f8vdinger i leidangen. Skipreidene ble omdannet til&nbsp;tinglag&nbsp;ca. 1660.<\/p>\n\n\n\n<p>Omr\u00e5det v\u00e5rt h\u00f8rte til under Strengereid skipreide, en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med leidangen og tinget. Strengereid skipreide\/tinglag besto av Trom\u00f8y, Austre Moland, Flosta, Dypv\u00e5g, Holt, Gjerstad og S\u00f8ndeled sogn. De senere byene Arendal og Ris\u00f8r h\u00f8rte ogs\u00e5 med (begge fikk jo kj\u00f8pstadsrettigheter f\u00f8rst i 1723).<\/p>\n\n\n\n<p>B\u00f8ndene i en skipreide m\u00e5tte bygge, utruste og bemanne et seilskip. St\u00f8rrelsen p\u00e5 skipet ble definert som et visst antall \u00ab\u00e5rer\u00bb. Til \u00e5 begynne med var dette tallet ca. 40 \u00e5rer, senere ble det \u00f8ket. Skipreidet skulle ogs\u00e5 holde&nbsp;naust&nbsp;til skipet og var ansvarlig for brenne til varde&nbsp;i tilfelle krig. Skipreidet skulle mobiliseres n\u00e5r det var fiender i landet, og vardene&nbsp;ble tent. Sjefen for en skipreide hadde tittelen&nbsp;<em>styrmann<\/em>&nbsp;og ble utnevnt av&nbsp;kongen.<\/p>\n\n\n\n<p>Tidligere trodde man at kj\u00f8tt var selve grunnlaget for vikingenes kosthold, men mye tyder p\u00e5 at plantebasert kost var vel s\u00e5 viktig som kj\u00f8tt og fisk. Karve f.eks. vet vi er blitt brukt som krydder og medisin i tusenvis av \u00e5r og var lenge ogs\u00e5 en stor eksportartikkel. Likeledes er ordene&nbsp;<em>\u00f8l, lin&nbsp;<\/em>og<em>&nbsp;l\u00f8k<\/em> &#8211; tre av de mest brukte ordene i runeinnskrifter gjennom flere hundre \u00e5r. Norges nasjonalrett &#8211; f\u00e5rik\u00e5l, er da et tradisjonsm\u00e5ltid \u00e5 filosofere over, samt kvinnenes rolle. Nyere forskning viser nemlig at kvinner hadde h\u00f8y grad av likestilling, samt var med i strid.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00abNorges Kongers sagaer\u00bb<\/strong>&nbsp;omtaler striden mellom Baglerne og Birkebeinerne p\u00e5&nbsp;<strong>Flostergafl<\/strong>&nbsp;ved Trymlingene<strong>. <\/strong>Dette var i Borgerkrigstiden (1130-1240) da man var uenige om hvem som skulle v\u00e6re&nbsp;norsk konge, og de ulike flokkene kjempet mot hverandre.<strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Baglerne, en politisk gruppering n\u00e6rt forbundet med Kirken (1198-1216) hadde mest st\u00f8tte i&nbsp;Viken, inkludert \u00d8stre&nbsp;Agder&nbsp;og&nbsp;Opplandene, med&nbsp;T\u00f8nsberg&nbsp;som \u00abhovedstad\u00bb &#8211; og kjempet mot&nbsp;kong Sverre&nbsp;og&nbsp;birkebeinerne.<\/p>\n\n\n\n<p>Birkebeinerne hadde kontrollen over&nbsp;Tr\u00f8ndelag&nbsp;og&nbsp;Vestlandet, inkludert kysten \u00f8stover til&nbsp;Kvinesdal&nbsp;i vestre Agder.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 litt humoristisk sagt \u2013 kampen mellom Aust \u2013 og Vest \u2013 Agder har vi lang erfaring med.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 1100-tallet ble&nbsp;biskopene&nbsp;overordnede for leidangsfl\u00e5ten og ordningen utviklet seg til en fast skatt p\u00e5&nbsp;<em>eiendom<\/em>&nbsp;i by og bygd, og det egentlige leidangsutbud ble sjelden utkalt. Skatten ble holdt i hevd helt fram til&nbsp;1800-tallet.&nbsp;Prestestanden&nbsp;og&nbsp;adelen&nbsp;var fritatt fra denne skattebyrden.<\/p>\n\n\n\n<p>Etterhvert, utviklet skipreidetinget seg til det lokale finansielle og judisielle senteret, der lov og rett ble hevdet og skatt ble innbetalt. Med den \u00f8kende handelen og skipsfart ble losing og innkreving av skatter og avgifter til kongen et \u00f8kende oppdrag.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Skutene som seilte opp til norskekysten p\u00e5 1400-tallet, handlet t\u00f8mmer. Fremvekst av byer i Europa skapte behov for eik til skipsvirke, brygger og mudderp\u00e5ler, samt generelt bygningst\u00f8mmer. Hummer, \u00e5l og \u00f8sters ble ogs\u00e5 en handelsvare levert til de rikes bord. Slik oppsto handelen fra vassdragene ved utl\u00f8pet i Neskilen, samt i Oksefjorden. Floster\u00f8ya ligger strategisk plassert midt mellom, Narest\u00f8 og Kalv\u00f8sund vokste opp som viktige uthavner. (vis kart). Dette gav handel, lostjenester, tollinntekter og en rik sj\u00f8fartshistorie i Flosta sogn.<\/strong><strong> <\/strong><strong>Kalvesund, ytterst mot havgapet, hadde tidlig lostjeneste og senere tollstasjon.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Den eldste innv\u00e5ner vi kjenner til fra Br\u00e5rvikg\u00e5rden er &#8211; Knud Evensen (?- 1636) gm. en datter av Niels Aamundsen Songe. De f\u00e5r barna: Ole\/Oluf Knudsen (1594-1671) gm. \u00c5se Eriksdtr. Arnevik, Tj\u00f8stolv Knudsen Jorundstad \u2013 Bjelland gm. Siri Amundsdatter nedre.Garta, Torborg Knudsdatter gm. Lj\u00f8de Stiansen Strengereid (1601-1667), Maren Knudsdatr. Gm. Knud Gulbrandsen Landb\u00f8, Joran Knudsdatter gm. \u00c5sulv Joranstad, Tarald Knudsen gm. nn og Christen Knudsen Joranstad.<\/strong><strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Norge ble delt i regioner.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"171\" height=\"231\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-5.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-438\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Akershus&nbsp;stiftamt: <\/strong><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"28\" height=\"15\" src=\"blob:https:\/\/www.kalveknatten.no\/be16a32e-3d67-4c05-ac4a-964cdcda6d70\">&nbsp;=&nbsp;Akershus, <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"28\" height=\"15\" src=\"blob:https:\/\/www.kalveknatten.no\/da1d0b80-0e4c-479e-bbec-2484dc5329e1\">&nbsp;=&nbsp;Oppland og&nbsp; <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"28\" height=\"15\" src=\"blob:https:\/\/www.kalveknatten.no\/3f3cf0e1-95f3-44b8-abbd-dc237e8bf307\">&nbsp;=&nbsp;Smaalenske regemente<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Agdesidens stiftamt<\/strong>: <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"28\" height=\"15\" src=\"blob:https:\/\/www.kalveknatten.no\/121ea351-5bd3-4ed0-b167-59ae86c626fe\">&nbsp;=&nbsp;Vesterlenske regement<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Bergenshus stiftamt:<\/strong> <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"28\" height=\"15\" src=\"blob:https:\/\/www.kalveknatten.no\/4131ef8b-0003-4b6c-ba98-e3155c63c942\">&nbsp;=&nbsp;Bergenshus regement<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Trondheims stiftamt<\/strong>: <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"28\" height=\"15\" src=\"blob:https:\/\/www.kalveknatten.no\/4e62d144-e1fd-4c35-b5c2-c30c6532bb02\">&nbsp;=&nbsp;Trondheims regement, <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"28\" height=\"15\" src=\"blob:https:\/\/www.kalveknatten.no\/6009a1fa-4b36-42cd-ad2f-08256f8d8645\">&nbsp;= Utenfor regementsindelingen&nbsp;(Nordlands amt og videre nordover til Vard\u00f8hus amt)<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Agdesidens stiftamt<\/strong>: <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"28\" height=\"15\" src=\"blob:https:\/\/www.kalveknatten.no\/c8acfc95-0c01-4f3e-a7e8-35e21dac1563\">&nbsp;= fikk sener endret sin uniform da de fikk brungult som regimentsfarge (krave og mansjett) i den \u00f8stre del &#8211; og den vestre delen fikk citrongult.<\/p>\n\n\n\n<p>1600- tallet var en urolig tid. Norge m\u00e5tte bidra med skip til krigf\u00f8ring, og mannskaper ble utskrevet i stort antall. Agdesiden bestod av sm\u00e5lenene&nbsp;Lister,&nbsp;Mandal&nbsp;(ogs\u00e5 kalt&nbsp;Midtsyssel len), Nedenes og Raabyggelaget. Administrativt l\u00e5 Agdesiden under danske herrer som holdt private fogder i omr\u00e5det. P\u00e5 1600-tallet l\u00e5 handelsprivilegiene hos borgere i&nbsp;T\u00f8nsberg,&nbsp;Skien&nbsp;og&nbsp;Sarpsborg, men de hadde ikke monopol.<\/p>\n\n\n\n<p>I 1602 ble hele Agdesiden ett administrasjonsomr\u00e5de under \u00e9n lensherre med residens i&nbsp;Nedenes&nbsp;ved&nbsp;Arendal. Den danske adelsmannen Palle Rosenkrantz (1588-1651) hadde ansvar for Agdersiden len fra 1631. P\u00e5 ordre fra Christian VI gjennomf\u00f8rte han omfattende bygge- og festningsarbeider for \u00e5 lage et administrativt og forsvarsmessig midtpunkt p\u00e5 Agdersiden ved munningen av Otra, og fra 1635 ble lensherrens residens flyttet til Christiansand.<\/p>\n\n\n\n<p>Oluf Knudsen (1594-1671 s.a. Knud Evensen) og hans s\u00f8nner, som eide \u00abBr\u00e5rvik skude\u00bb og \u00abYtterboe skude\u00bb, bes\u00f8rget befraktning av kalk til festningsanlegget i Christiansand.<\/p>\n\n\n\n<p>De siste \u00e5rene frem til 1648 var Rosenkratz oberstl\u00f8ytnant og sjef for Agdersiden regiment. En annen person i slekten Rosenkrantz hadde ogs\u00e5 en milit\u00e6r karriere p\u00e5 S\u00f8rlandet, men var ved sin d\u00f8d kommandant p\u00e5 Vard\u00f8hus. Det var Otto Christen Rosenkrantz som d\u00f8de p\u00e5 en reise til K\u00f8benhavn 31.10.1785. Han ble tatt inn av sin kaptein Peder Hansen til Kalv\u00f8sund og ble begravet i Flosta kirke 14.11.1785.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Krigshistorisk rundtur.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"395\" height=\"342\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-12.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-439\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-12.jpeg 395w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-12-300x260.jpeg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 395px) 100vw, 395px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Det er laget kart som viser \u00abKyststien\u00bb og \u00abKrigshistorisk rundtur\u00bb. Historielag har gjort dette i samarbeid med Friluftsliv s\u00f8r, Turistforeningen og kommunen.<\/em><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"404\" height=\"270\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-13.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-440\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-13.jpeg 404w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-13-300x200.jpeg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 404px) 100vw, 404px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Det er parkeringsplass p\u00e5 Festningen, mellom indre og ytre port.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>F\u00f8rst litt om turen opp til Val\u00e5sen<\/strong>: Vi starter ved parkeringsplassen p\u00e5 anlegget. Vi g\u00e5r bort til Kalvesundsveien (F136), over bakketoppen og nedover Leppebakken. S\u00e5 tar vi av der vi ser den fine muren med romersk bue p\u00e5 venstre side av veien, f\u00f8lger grusveien og kommer inn p\u00e5 den gamle kjerreveien\/bygdeveien ved Andreas Gundersen.<\/p>\n\n\n\n<p>Langs grusveien har vi et jorde der kreaturet til Teodor Hansen ble drept og langt i myra da de fikk \u00abmunn og klov-syke\u00bb p\u00e5 1920 tallet. N\u00e5 ser vi kanskje kuene fra Vatnebu g\u00e5rd som fredelig g\u00e5r og beiter her.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8r vi g\u00e5r ned bakken mot hovedveien, har vi i svingen et gammelt veikryss. Her gikk tidligere en avstikker til Br\u00e5rvikkilen og videre mot Gjerdalen. Denne steinsatte veien ser dere sporet av i Leppebakken, samt over bilveien ved pumpehuset og ned mot sandstranda i Br\u00e5rvikkilen. Ytre del av Br\u00e5rvikkilen og Gjerdalen ble i 1668 skilt ut fra Br\u00e5rvikg\u00e5rden (g\u00e5rd.nr. 70).<\/p>\n\n\n\n<p>Selve stranden betegnes i gamle g\u00e5rdspapirer som en almenningsstrand man kunne ta sand fra til veiens vedlikehold. Men vi f\u00f8lger den steinsatte veien ned til hovedveien (Floster\u00f8yveien \u2013 F 122) og over denne.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"287\" height=\"191\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-8.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-434\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>N\u00e5r vi g\u00e5r inn i Br\u00e5rviktunet, g\u00e5r vi mellom tufter til gamle slekter.<\/p>\n\n\n\n<p>Gunder Hansen (1644-1711) og Tarald Knudsen fikk i 1696 frikj\u00f8pt g\u00e5rden, men heftelser fulgte nok med for i 1701betegnes g\u00e5rden som \u00abOberstens frig\u00e5rd\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 h\u00f8yre side sto det engang et stort 2.etg. gult hus der Gundersen-\u00e6ttet bodde.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5 venstre side Torsen-huset. I bakken opp til Val\u00e5sen sto det ogs\u00e5 et eldgammelt hus. Det nevnes som Jorans hus og kan ogs\u00e5 ha tilh\u00f8rt Evensen\/Knudsen- slekt.<\/p>\n\n\n\n<p>I dag \u00e5 g\u00e5r vi forbi Tone og Atles hus, og videre opp til Val\u00e5sen \u2013 og opp de utgamle steintrappene og videre stien opp til Val\u00e5sen.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"757\" height=\"503\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-14.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-441\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-14.jpeg 757w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-14-300x199.jpeg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 757px) 100vw, 757px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>VAL\u00c5SEN \u2013 er v\u00e5rt 1000\u00e5rs sted.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Val\u00e5sen er ogs\u00e5 ei p\u00e5skehei, som b\u00e6rer en gammel kulturell skikk. Feiring av v\u00e5rjevnd\u00f8gn ble omgjort til religi\u00f8s, katolsk skikk som holt seg opp til v\u00e5re dager.<\/p>\n\n\n\n<p>Herfra har jeg ett av mine sv\u00e6rt gode barneminner. Da vi kom til Br\u00e5rvik, sa min mor som er herfra: <em>Du m\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 g\u00e5 til Val\u00e5sen p\u00e5 p\u00e5skemorgenen.<\/em> Da natten til 1. p\u00e5skedag kom, v\u00e5knet hun meg, og gav meg en liten ryggsekk med kakao og niste, s\u00e5 gikk jeg ut og \u2013 barna kom fra alle husene og vi gikk opp p\u00e5 Val\u00e5sen i tussm\u00f8rket for \u00e5 se sola danse. S\u00e5 sto vi her oppe, ventet p\u00e5 sola og sa: <em>Sol, sol, Maria, be til Gud s\u00e5 f\u00e5r du mat \u2013 p\u00e5 et lite perlefat. <\/em>Og p\u00e5 en fin p\u00e5skemorgen st\u00e5r sola og dirrer og danser litt f\u00f8r hun slipper horisonten og begynner dagens vandring over himmelen.<\/p>\n\n\n\n<p>Flosta Menighetsr\u00e5d har tatt opp denne skikken og holder n\u00e5 gudstjeneste p\u00e5skemorgen, men gjort det mer tilgjengelig ved \u00e5 bruke en av de ytre kanonstillingene p\u00e5 festningen i Kalvesund.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Val\u00e5sen var en hovedvede p\u00e5 Floster\u00f8ya.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00abNorges Kongers sagaer\u00bb<\/strong>&nbsp;omtaler striden mellom Baglerne og Birkebeinerne ved&nbsp;<strong><em>Flostergafl&nbsp;<\/em><\/strong>. &nbsp;Navnet<strong>&nbsp;<em>Flostr<\/em><\/strong>&nbsp;er skriftlig f\u00f8rste gang nevnt i Inge Baardsons saga. Her fortelles at baglernes skuteh\u00e6r i 1207 var p\u00e5 vei \u00f8stover og traff p\u00e5 to birkebeinerskuter. Baglerne jagde den ene skuteh\u00e6ren opp p\u00e5&nbsp;<em>Trymlingene<\/em>&nbsp;og den andre ved&nbsp;<em>Flostergafl<\/em>&nbsp;\u2013 og drepte de fleste. Dette navnet er tolket som gavlen\/den bratte enden p\u00e5 \u00f8ya Floster, men selve stedet der dette skjedde kan like gjerne v\u00e6re i Narest\u00f8bukta ved Skinnfelltangen.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er H\u00e5kon den gode som tilskrives \u00e6ren&nbsp;for \u00e5 organisere vedesystemet som ledd i rikssamlingen.&nbsp; Et&nbsp;Skipreide&nbsp;(p\u00e5 gammelnorsk:&nbsp;<em>skiprei\u00f0a<\/em>) var en administrativ oppdeling der innbyggerne var kollektivt ansvarlige for \u00e5 bygge, holde, ruste ut og bemanne et&nbsp;leidangsskip. Bygdeting ble sentrum for et lokalsamfunn og et organ for selvstyre og kontroll.<\/p>\n\n\n\n<p>Skikken er gammel, kanskje hele 3000 \u00e5r, og den ble meget viktig i forsvaret av landet v\u00e5rt fra de f\u00f8rste samlingskonger til Napoleonskrigen tidlig p\u00e5 1800-tallet. <strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Natten til \u00e5r 2000<\/strong> gikk bygdefolk fra hele Flosta sogn i flokk, med fakkel for \u00e5 tenne en vede for fred her oppe. Det var speiderne i Flosta som hadde bygget veden.<\/p>\n\n\n\n<p>I gammel tid sto folk vakt p\u00e5 de beste utsiktsplassene langs kysten. N\u00e5r fiendtlige skip n\u00e6rmet seg, ble store b\u00e5l tent for \u00e5 varsle folk og mobilisere forsvar. Den strategiske plasseringen og den fine utsikten gj\u00f8r det lett \u00e5 forst\u00e5 hvorfor fjellet ble brukt til \u00e5 sette opp slike veder.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er ogs\u00e5 sannsynlig at det har v\u00e6rt bygdeborg p\u00e5 Val\u00e5sen, da den er vanskelig tilgjengelig fra 3 av sidene \u2013 og dessuten har vannoppkomme p\u00e5 toppen.<\/p>\n\n\n\n<p>I ufredstider ble det holdt vedevakt d\u00f8gnet rundt. Legg merke til at det fra hver vede skulle v\u00e6re fri sikt til neste vedepunkt i begge retninger. (Bor\u00f8ya i nord\u00f8st \u2013 Skinnfeldtangen i sydvest \u2013 og til landet innafor.)<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r alarmen gikk og b\u00e5let flammet opp, skulle straks nabovedene ogs\u00e5 tennes. Sagaen forteller at et varsel om krig p\u00e5 denne m\u00e5ten ble sendt fra lengst syd til nord i landet p\u00e5 sju dager.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Under Napoleonskrigen <\/strong>fikk man et system med klaffetelegrafer.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"271\" height=\"346\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-9.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-435\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-9.jpeg 271w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-9-235x300.jpeg 235w\" sizes=\"auto, (max-width: 271px) 100vw, 271px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Her p\u00e5 toppen ser dere visstnok hullet etter staken, &#8211; sikkert det samme stedet som veden sto p\u00e5. Her signaliserte v\u00e5re forfedre n\u00e5r De engelske skip seilte inn til slaget i Lyng\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n<p>Den 3. juli 1812 dro \u00abNajaden\u00bb (som hadde 36 store og 26 mindre kanoner) med briggene \u00abKiel\u00bb, \u00abLolland\u00bb og \u00abSams\u00f8e\u00bb (de ogs\u00e5 med kanoner) fra Fredriksvern \u2013 vestover langs kysten.<\/p>\n\n\n\n<p>Den 5. juli ankret \u00abNajaden\u00bb og de tre briggene opp i Hagefjorden, innenfor Sand\u00f8ya \u2013 og forel\u00f8pig hadde de ikke sett noe til engelske skip.<\/p>\n\n\n\n<p>B\u00e5de kapteinen og losene mente at Sand\u00f8ya var s\u00e5 h\u00f8y at mastene p\u00e5 skipene umulig kunne sees fra sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n<p>Men den 6. juli tok mannskap en tur opp p\u00e5 Kirkeberget p\u00e5 Sand\u00f8ya og fikk se 4 skip med britiske flagg. Disse skipene var i ferd med \u00e5 ta seg inn i skj\u00e6rg\u00e5rden vest for Sand\u00f8ya \u2013 dvs. rett p\u00e5 utsiden her.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>To av de britiske briggene fikk problemer og gikk p\u00e5 grunn n\u00e6r der M\u00f8kkalasset fyr n\u00e5 ligger.&nbsp; Skipene fikk \u00f8ye p\u00e5 hverandre \u2013 og dermed var slaget i gang.<\/p>\n\n\n\n<p>\u00abDiktator\u00bb (med 68 kanoner) og \u00abCalypso\u00bb (med 18 kanoner) opptok forf\u00f8lgelsen av den dansk-norske fl\u00e5ten. Avstanden var ikke st\u00f8rre enn at de vekslet skudd under seilasen, f\u00f8r det endelige slaget endte midt i Lyng\u00f8rsundet.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>I krigsoppgj\u00f8ret <\/strong>skulle Norge overleveres til Sverige, dvs. det slagne Danmark hadde ikke noe valg. Men det ble det krangel av- Stattholderen prins Christian Frederik av Danmark mente at han hadde personlig arverett til Norge, men deler av den norske eliten s\u00e5 det annerledes. Etter at kong Frederik 6 hadde frasagt seg konged\u00f8mmet over Norge, hadde retten til \u00e5 velge sin konge n\u00e5 falt tilbake til folket.<\/p>\n\n\n\n<p>Representanter for folket m\u00f8ttes p\u00e5 Eidsvold for \u00e5 lage en grunnlov i 1814, bl.a- menig matros Even Torsen m\u00f8tte som representant for marinen.<\/p>\n\n\n\n<p>Christian Frederik stilte seg s\u00e5 i spissen for selvstendighetspartiet, men en slik utvikling ville ikke de seirende stormaktene st\u00f8tte.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter forhandlinger p\u00e5 seinsommeren 1814, valgte Christian Fredrik \u00e5 fratre p\u00e5 betingelse av at Bernadottene av Sverige aksepterte den nye norske konstitusjonen<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"125\" height=\"150\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/even_thorsen_medium-1.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-452\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p>Even Torsen (1778-1867) var f\u00f8dt i Austre Moland, men giftet seg med enken Else Hansdatter Vatnebu og bosatte seg her i sognet.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>17. mai.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5 fortsetter vandringen med et lite stopp for \u00e5 vise &#8211; skauhaven der man ogs\u00e5 feiret 17. mai i alle hemmelighet under sist krig &#8211; og der elever og l\u00e6rer ved Flosta skole hadde uteskole fra p\u00e5ske til sommerferien, mens det nye skolebygget ble ferdig.<\/p>\n\n\n\n<p>Nedenfor er det et veikryss der eleven fra Brennvika, Sundet og Svartnesbo m\u00f8ttes for \u00e5 g\u00e5 veien til Br\u00e5rvik skole i tidligere tider.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"683\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/1sept6-1024x683.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-557\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/1sept6-1024x683.jpg 1024w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/1sept6-300x200.jpg 300w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/1sept6-768x512.jpg 768w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/1sept6-1536x1024.jpg 1536w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/06\/1sept6.jpg 1602w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Veien til venstre f\u00f8rer til Svarnesbo, men just f\u00f8r vi kommer til husene der, etter dette uthuset, tar vi veien til venstre som g\u00e5r til \u00d8ygarden. P\u00e5 denne rundturen g\u00e5r vi heller ikke bort til husene p\u00e5 \u00d8ygarden, men videre opp til \u00d8ygards\u00e5sen.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"356\" height=\"237\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-15.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-444\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-15.jpeg 356w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-15-300x200.jpeg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 356px) 100vw, 356px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>De gamle slekter og Petershafn er navnet til Svartnesbu p\u00e5 kartet fra 1710.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"588\" height=\"718\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-11.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-437\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-11.jpeg 588w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-11-246x300.jpeg 246w\" sizes=\"auto, (max-width: 588px) 100vw, 588px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Denne Peder kan v\u00e6re strandsitter Peder Eilertsen (1616-?).<\/strong> Selv om han var strandsitter beh\u00f8ver han ikke p\u00e5 noen m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re et fattiglem, kanskje tvert imot. Var han reder, skipper eller skipsbygger i n\u00e5v\u00e6rende Svartnesbo? \u00d8yene v\u00e5re har ikke de store skoger, men ser vi over p\u00e5 den andre siden av Flosterfjorden har vi st\u00f8rre skogsomr\u00e5der som tilh\u00f8rte Holt ( Bjelland og Eikeland) og Sj\u00f8verst\u00f8, i gammel skriftform Schieffuestad.<\/p>\n\n\n\n<p>Videre slektshistorie forteller i alle fall at Peder Eilertsens to d\u00f8tre Anne og Elen ble godt gift.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Datteren Elen<\/strong> (?-1703) var f\u00f8rst gm. Ole Pedersen (1650-1691), s\u00f8nn av Johanne Einersdatter og Peder Jespersen fra Pers\u00f8ygard p\u00e5 Bor\u00f8ya. Familien der d\u00f8de nesten ut under en pest som tok mange liv i \u00e5rene rundt 1690-1700 og Peder ble oppfostret hos morens slekt p\u00e5 Bor\u00f8ya. Peder giftet seg med Elen, men d\u00f8r allerede da de venter sitt andre barn. Samme \u00e5ret (1691) giftet enken Elen seg med Tor Christensen fra Vatnebu. Tor finner vi i folketallet 1701 der han er husmann p\u00e5 Blautemyr under Br\u00e5rvik og seiler for hyre. Dette ekteskapet varte frem til Elens d\u00f8d i 1703. Elen hadde 2 barn fra f\u00f8rste ekteskap og 3 fra 2. ekteskap. Verger for barna til f\u00f8rste mann var Einer Larsen i Bor\u00f8ykilen til han d\u00f8de i 1710, hvorp\u00e5 broren Tj\u00f8stolv Larsen overtok dette vergem\u00e5let. I 1716 flytter Elens barn fra f\u00f8rste ekteskap til Strengereid. Tj\u00f8stolv ble l\u00f8st fra vergem\u00e5let og i stedet ble Petter Olsen Strengereid ny verge for datteren Johanne, da han var hennes s\u00f8skenbarn. Barnet Elen bar, Ole Olsen, er det ingen sikker informasjon om. Johanne derimot blir senere gm. Halvor Sivertsen Nedre Garta.<\/p>\n\n\n\n<p>Elens enkemannen Tor Christensen gifter seg p\u00e5 nytt, n\u00e5 med Karen, d.a. Tarald Knudsen og fikk tre barn med henne; Tarald Torsen Br\u00e5rvik (1705-1769), Elen Torsdatter Kalvesund (1709-1764) og Ole Torsen Kalvesund (1712-1789). Skiftet etter Tor Christensen var i 13.09.1740.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Den andre datteren av Peder Eilertsen var Anne.<\/strong> Hun ble gm. Ole Stiansen Strengereid (1660-1737) Ole var ogs\u00e5 barnebarn av og Torborg Knudsdatter Br\u00e5rvik (?- 1673) og Lj\u00f8de Stiansen Strengereid (1601-1667). Torborg var s\u00f8ster av Tarald Knudsen og d.a. Knud Evensen Br\u00e5rvik. Hun og mannen nevnes som leilendinger p\u00e5 Strengereid i tiden 1648-1658, men var ogs\u00e5 eier av 8 ksk. jordegods i vestre Asker\u00f8ya, med eierandeler i vestre Solberg, Landb\u00f8, Bjelland, nedre Garta og Natvig. Lj\u00f8de var skipper og eier av ei skute i 1661, men i Holtboka nevnes han ogs\u00e5 som oppsitter i Kilsund. Vi finner for\u00f8vrig Ole Stiansen som betalende i regnskapet til Flosta kirke i 1703. Han hadde nok gode inntekter, for i 1707 l\u00e5nte han til Gunder Hansen Br\u00e5rvik 80 riksdaler. Med pant for dette kunne han bruke et jordstykke (Bl\u00f8demyr) og beiterett i skogen p\u00e5 Br\u00e5rvik. P\u00e5 den tiden eide Gunder Hansen det meste av g\u00e5rden Br\u00e5rvik, nemlig 2,5 huder. I 1708 l\u00e5nte Ole 57 riksdaler til Stian Christensen Vatnebu. For dette fikk han 4 ksk i pant og sikkerhet i Vatnebu.<\/p>\n\n\n\n<p>Ole Stiansens kone Anne d\u00f8de i 1725 og det ble da skifte i januar 1726. Turmann var skifteforvalter og Ole og hans myndige barn m\u00f8tte: Petter, Stian, Jon, Eilert, Christen og Ingeborg. Det skifteretten skulle ta stilling til var eiendommen p\u00e5 Arnevik og eiendommen p\u00e5 Br\u00e5rvik, husene i Kilsund, og pantet p\u00e5 Vatnebu, samt skogstykket i \u00d8stre Brekka (som var arv etter Oles mor Ingeborg). I skiftet er huset i Kilsund beskrevet: En stue med bord og krakk, to roskaper (hj\u00f8rneskap) og et matskap, et fastengested (?), to faste benker, og et bord med krakk. Nytt bryggerhus med skorstein og bagerovn og en innekvern og p\u00e5 brygger-husloftet to faste senger. Det var ogs\u00e5 et vanlig uthus til. Huset ble taksert til 60 riksdaler.<\/p>\n\n\n\n<p>Ole d\u00f8de i 1737, arvinger var den nye kona (Helje Andersdatter Bor\u00e5s 1683-1743), samt barn og barnebarn; Petter, Jon, Eilert, Anders og Ingeborg, &#8211; Johanne, Christen og Stian var d\u00f8de. 11 \u00e5r tidligere hadde det v\u00e6rt skifte, n\u00e5 var det bl.a et s\u00f8lvbeger fra 1693 og s\u00f8lvskjeer, samt verkt\u00f8y, kj\u00f8kkenutstyr, dekket\u00f8y (glass, krus, fat og hollandske tallerkener, sengekl\u00e6r, duker og h\u00e5ndkl\u00e6r i flere farger, samt kl\u00e6r av fin kvalitet (bl.a. Calemankertr\u00f8yer med knapper), stasplagg og kostbare importvarer, b\u00f8ker, sagt\u00f8mmer og husdyr. Eiendommen p\u00e5 Br\u00e5rvik var med i skiftet, men husene i Kilsund h\u00f8rer vi ikke mere til.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Anne og Oles eldste s\u00f8nn Petter Olsen<\/strong> (1688-1747) ble f\u00f8dt i Br\u00e5rvikg\u00e5rden. Senere ble han gm. Susanne Larsdatter Kilsund (1689-1764). Det sies at fra denne Susanne stammer de fleste som heter Susanne i Flosta. Susannes s\u00f8ster Dorte var gm. Nils Gundersen p\u00e5 Br\u00e5rvik. I begynnelsen bodde alts\u00e5 Petter og Susanne i Kilsund <em>(Peterhafn)<\/em> og de ble forfedre til mange slekter i sognet. Petter gikk sj\u00f8veien og allerede som 13 \u00e5ring var han med Rasmus Narest\u00f8. Peter kunne b\u00e5de lese og skrive, ble raskt skipper, skuteeier og partshaver bl.a. i kreierten \u00abSt. Anne\u00bb p\u00e5 18 k. lester. En vanlig st\u00f8rrelse p\u00e5 en skute som seilte p\u00e5 Europa i disse tider. Petter Olsen gav berginspenger til Flosta kirke i 1708, likeledes i 1714 og 1716.<\/p>\n\n\n\n<p>Alle s\u00f8nnene til Petter og Susanne ble sj\u00f8menn og skippere. Den gamle gravstenen til s\u00f8nnen Ole (1722 -1772) st\u00e5r ved Flosta kirke og er omtalt i Gunnar Reiss- Andersens dikt \u00abNovember\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00d8ygards\u00e5sen.<\/strong><strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Navnet \u00d8ygarden kan tyde p\u00e5 at det gikk ganske galt her under Svartedauen p\u00e5 1300-tallet.<\/p>\n\n\n\n<p>I 1886-1888 var det en stor utskiftning i Br\u00e5rvikg\u00e5rden, da ble \u00d8ygarden delt fra de f\u00f8rste brukene. P\u00e5 denne tiden var Norge i union med Sverige, styrt av kong Oskar II. Kongen utvidet kystforsvaret, og embedsmenn i omr\u00e5det utpekte \u00d8ygards\u00e5sen, som et av mange gode beliggenheter langs norskekysten.&nbsp; Et avgrenset omr\u00e5de p\u00e5 \u00e5sens h\u00f8yeste punkt ble kj\u00f8pt. Dette er n\u00e5 statens eiendom, disponert av Arendal kommune til friluftsform\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kystvaktposten <\/strong>ble f\u00f8rste gang bemannet i 1896, som en svensk\/norsk utkikspost.<strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>I 1905 ble Norge et selvstendig land, og regjeringene fors\u00f8kte \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytrale da stormaktene gikk til krig igjen. Norge var imidlertid helt avhengig av sj\u00f8farten. Indirekte var vi med i 1. verdenskrig og flere falne har f\u00e5tt en minnesten ved kirken v\u00e5r. Jens Henrik Jensen, forfar til en i dugnadsgjengen her, &#8211; var vaktmann i perioden 1905-1938.Vakthytta hadde etter hvert plass til 3-4personer. I hytta var det et lite bord, en liten komfyr &#8211; og etter hvert telefon.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"757\" height=\"503\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-10.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-436\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-10.jpeg 757w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-10-300x199.jpeg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 757px) 100vw, 757px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>I mellomkrigs\u00e5rene hadde ogs\u00e5 disse lokale mennene vakt p\u00e5 \u00d8ygards\u00e5sen.: Olf Kittelsen (Kilsund), Ragbert Larsen (Br\u00e5rvik), Petter Aanonsen (Gjerdalen), Evald Jensen (Bigerstokken) og Viktor Lydersen (Sundet) var sjef. Det var 2 stk p\u00e5 12 timers vakter. Mannskapet observerte og rapporterte. De hadde en god langkikkert; kunne se b\u00e5ter 15 nautiske mil unna \u2013 skulle ogs\u00e5 se til n\u00e6rmeste kyststasjon \u00f8stover (Langhei ved Lyng\u00f8r), og den n\u00e6rmeste vestover p\u00e5 Trom\u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Under 2. verdenskrig <\/strong>var en av sjefene p\u00e5 en torpedob\u00e5t her oppe noen dager f\u00f8r 9. April 1940. Han s\u00e5 m\u00f8rk p\u00e5 utviklingen \u2013og var fra en av de torpedob\u00e5tene som gikk ned ved Lyng\u00f8r.Sjefen for vaktstyrken p\u00e5 \u00d8ygards\u00e5sen var Kilekval i Arendal \u2013 Han m\u00e5tte r\u00f8mme, men kona hans kom med beskjed om at det m\u00e5tte ordnes med avvikling av stasjonen. <strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Tyskerne kom ca 1 uke etter invasjonen. Via norske sympatis\u00f8rer hadde de f\u00e5tt navnet til Viktor Lydersen som en av vaktmennene p \u00d8ygards\u00e5sen.<\/p>\n\n\n\n<p>De hadde fors\u00f8kt \u00e5 gjemme rifler og utstyr i ura oppunder Val\u00e5sen, men tyskerne hadde papirer p\u00e5 alt, s\u00e5 det m\u00e5tte bare levers tilbake. De tyske soldatene brukte \u00d8ygards\u00e5sen som utsikt og lyttepost fra den dagen de overtok. Vaktposten ble kalt \u00abFluwa (flyvakt), Krs. 8 Narest\u00f8\u00bb. Soldatene rekvirerte Br\u00e5rvik skole i p\u00e5vente av utvidelse av vakthytta, og bodde der i ca. 1 \u00e5r. Da ble det rekvirert rom i alle bolighusene i Kalv\u00f8sund og byggingen av Flosta\u00f8ya festning ble satt i gang.<\/p>\n\n\n\n<p>I tiden etter krigen og frem til 1990, perioden for den kalde krigen, var kystforsvaret etablert p\u00e5 \u00d8ygards\u00e5sen og lokale menn fortsatte tradisjonen som vakt p\u00e5 \u00d8ygards\u00e5sen.<\/p>\n\n\n\n<p>Den siste kontingenten som var innrullert p\u00e5 vegne av kystforsvaret, var Magnus Thorbj\u00f8rnsen (Kalvesund), Steinar Henriksen (Sandvika), Steinar Johansen (Bor\u00e5s) og Dagfinn Olsen (Eydehavn)<\/p>\n\n\n\n<p>Selve vakthytta er bevart og fremst\u00e5r i dag som et lite museum, selv om Telenor at bygd ut med teknisk rom og mast.<\/p>\n\n\n\n<p>Flosta skole har ryddet dette kulturminnet og f\u00e5tt utmerkelser for arbeidet og har stedet i sin lokale l\u00e6replan.<\/p>\n\n\n\n<p>Turen g\u00e5r n\u00e5 tilbake til Kalv\u00f8sund, men da f\u00f8lger vi grusveien ned til F122 og krysser denne og f\u00f8lger turistforeningens midlertidige merking videre langs kr\u00f8tterstien fra \u00d8ygarden og til leet i Steinkleiva ved F136.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>KALV\u00d8SUND FESTNING<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"756\" height=\"522\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-17.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-446\" srcset=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-17.jpeg 756w, https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-17-300x207.jpeg 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 756px) 100vw, 756px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Da stormaktene i Europa gikk til krig i 1939, erkl\u00e6rte Norge seg n\u00f8ytral som sist verdenskrig, men ble invadert av Tyskland. Norge kapitulerte. En avtale om dette ble undertegnet mellom de&nbsp;tyske&nbsp;og norske overkommandoene den 10. juni&nbsp;1940&nbsp;i&nbsp;Trondheim. Avtalen dekket&nbsp;kapitulasjon&nbsp;av de norske styrkene i Norge og ble til p\u00e5 bakgrunn av at de allierte trakk ut sine styrker fra Narvik og norske myndigheter oppga kampen p\u00e5 norsk jord. Den norske regjeringen flyktet til Storbritannia og fortsatte sin st\u00f8tte til de alliertes kamp der, i hovedsak ved bidrag fra den norske&nbsp;handelsfl\u00e5ten&nbsp;ved statsrederiet&nbsp;Nortraship. I&nbsp;landssvikoppgj\u00f8ret&nbsp;etter krigen ble det lagt til grunn at Norge fortsatt var i krig etter 10. juni og at straffelovens \u00a7 86 kunne anvendes.<\/p>\n\n\n\n<p>Landet Norge ble underlagt et diktatur og i tr\u00e5d med nasjonalsosialistisk ideologi skulle all opposisjon kues med terror og trusler. All form for opposisjon var forbudt. Myndighetene \u00f8nsket ro, orden og full sysselsetting \u2013 og oppn\u00e5dde det i stor grad. Flertallet av sivilbefolkningen lot seg mer eller mindre kue.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Opp mot 400 000 tyske soldater sto i Norge under krigen. <\/strong>Norskekysten var nemlig viktig for frakt av jern, aluminium og annet til v\u00e5penindustrien. Norge var ogs\u00e5 et strategisk okkupasjonsm\u00e5l i forbindelse med slaget om Atlanterhavet for \u00e5 blokkere britiske forsyninger og ta over norske handelsskip. Tyske kystfort ble etablert langs store deler av kysten v\u00e5r \u2013 og vi fikk Kalv\u00f8sund festning. Langs kysten var det 310 kystbatterier med en styrke p\u00e5 65 000 tyske soldater.<\/p>\n\n\n\n<p>Sommeren 1940 reiste h\u00f8yere tyske offiserer rundt langs hele kysten og s\u00e5 seg ut egnende steder der de kunne bygge befestninger. \u00abTyskerarbeid\u00bb og \u00abBrakkebaroner\u00bb er navn som er brukt p\u00e5 dem som arbeidet p\u00e5 tyske anlegg eller solgte varer og tjenester til tyskerne. Bygging av flyplasser, veier og festningsanlegg skapte en voldsom ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft. Man regnet med at totalt 100- 150 000 nordmenn arbeidet p\u00e5 tyske anlegg under krigen. Vanlig timebetaling i 1941 var kr. 1,97 i gjennomsnitt. Tyskernes l\u00e5 p\u00e5 1,80 pr\/time, men p\u00e5 akkord l\u00e5 l\u00f8nningen p\u00e5 2,28.<\/p>\n\n\n\n<p>Hitler var helt til det siste overbevist om at Norge ville bli hovedm\u00e5l hvis en alliert invasjon skulle komme. Men f\u00f8r tyskerne kom til Norge, hadde den norske regjering alts\u00e5 inng\u00e5tt en handelsavtale som stilte mesteparten av landets tonnasje til disposisjon for vestmaktene. Nortraship og ble det viktigste norske bidraget til de alliertes krigf\u00f8ring. Det var ca. 1000 skip bemannet av 30 000 sj\u00f8menn, av disse omkom over 3600 i l\u00f8pet av krigs\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n<p>Omkring 80 000 nordmenn hadde ogs\u00e5 flyktet eller var i utlandet. En del av disse deltok i norske enheter p\u00e5 fremmed jord. Eksilregjeringen innf\u00f8rte ogs\u00e5 tvungen verneplikt blant nordmenn p\u00e5 britisk omr\u00e5de. Ved krigens slutt besto de norske utestyrkene av 28 000 menn og kvinner.<\/p>\n\n\n\n<p>De allierte samlet ogs\u00e5 informasjon fra Norge; brukte norske agenter, opprettet flere radiostasjoner og gjennomf\u00f8rte begrensede aksjoner. Blant annet for \u00e5 hindre Tyskland i \u00e5 utnytte atomkraft milit\u00e6rt. Transport av de store forsyningene og materiell som tyskerne hadde bruk for, gikk med skip i konvoi langs kysten, sikret av eskortefart\u00f8y, marinebarrierer og kystfort. Det var n\u00f8dvendig med et nett av samarbeidende elementer for at de allierte skulle sl\u00e5 til mot de tyske konvoiene.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Festningsanlegget i Kalv\u00f8sund<\/strong> voktet det \u00f8stre innl\u00f8pet til Arendal, eller rettere sagt til Neskilen, og de to fabrikkene p\u00e5 Eydehavn; Det Norske Nitridselskap (DNN) og Arendal Smelteverk.<\/p>\n\n\n\n<p>Aluminium var en ettertraktet vare for krigf\u00f8rende nasjoner. F\u00e5 dager etter invasjonen ble direkt\u00f8ren fra DNN og direkt\u00f8ren fra Norsk Aluminium Company innkalt til m\u00f8te med representanter fra okkupasjonsmakten. Der ble det enighet om salg av metallbeholdningen og videre drift p\u00e5 tyskernes vilk\u00e5r, senere bestemte Rikskommersariatet seg for at deres egen mann Koppenberg, skulle tre inn som formynder for den norske aluminiumsindustrien. Selskapets fabrikker i Eydehavn og Tyssedal ble satt i full produksjon, men det varte ikke lenge f\u00f8r det ble mangel p\u00e5 oksyd og driften m\u00e5tte reduseres. I september 1944 br\u00f8t det ut brann i omformerstasjonen i Eydehavn og aluminiumsproduksjonen m\u00e5tte stoppes.<\/p>\n\n\n\n<p>Utpeking av industrielle anlegg i Norge som skulle fors\u00f8kes stanset eller redusert, skjedde i samarbeid mellom britiske og norske myndigheter i London, senere ved samarbeid mellom hjemmefrontens sentralledelse og den norske Forsvarets Overkommando i London. De allierte utf\u00f8rte imidlertid bombing av m\u00e5l i Norge p\u00e5 egenh\u00e5nd, uten \u00e5 gi beskjed til de norske myndigheter \u2013 slik som p\u00e5 Her\u00f8ya i 1943 og Vemork samme \u00e5ret. Arendal Smelteverk sto ikke h\u00f8yt oppe p\u00e5 lista, for Tysland hadde selv en betydelig produksjon av siliciumcarbid. Smelteverkets tidligere tekniske konsulent Brockbank, som under krigen satt i Ministry of Supply i London, pekte imidlertid p\u00e5 den fremragende kvaliteten som var i smelteverkets produksjon og derved egnet seg til visse milit\u00e6re spesialartikler.<\/p>\n\n\n\n<p>Det ble tatt ut en sabotasje-gruppe p\u00e5 3 mann fra Kompani Linge (Birger Rasmussen, Edvard J. Tallaksen og Armand T\u00f8nnes) som ble droppet fra et engelsk bombefly kl. 22.15 den 12, 11.1943. De landet n\u00e6r Flatenfoss kraftstasjon og tok seg derfra ned til Eydehavn. De hadde innhentet informasjon og rekognosering p\u00e5 stedet viste at det ikke var tyske vakter eller spesielle sperringer ved Arendal smelteverk. De tyske styrker i Eydehavn var stasjonert ved nabofabrikken (DNN). Sabotasjegruppen gikk til aksjon sent l\u00f8rdag kveld den 20.11. De klippet seg gjennom et nettinggjerde, br\u00f8t opp en d\u00f8r, transformatorvakten Kristan Eriksen gav supplerende opplysninger, lot seg kneble og brakt i sikkerhet, mens sabot\u00f8rene plasserte sprengladninger, tente lunta og trakk seg ubemerket tilbake. Transformatoren gikk til himmels, oljebeholdere sprengt og brennende olje spredt utover og satte fyr p\u00e5 fabrikken. Sabot\u00f8rene kom seg s\u00e5 videre til Oslo der de fortsatte sin virksomhet, men hvor Tallaksen senere ble tatt og endte livet p\u00e5 Akershus.<\/p>\n\n\n\n<p><em><strong>Et lite sideblikk:<\/strong><\/em>&nbsp;Elektronikkeventyret p\u00e5 S\u00f8rlandet, hadde oppstart her i Kilsund med bl.a. produksjon av lytteb\u00f8yer. Jan Staubo etablerte Statronic, forl\u00f8peren til Kitron \u2013 og han hadde forsvars-forbindelser. Hans onkel Salve Staubo hadde bedrift i Oslo (H\u00f8vding radiofabrikk) og kom til \u00e5 spille en avgj\u00f8rende rolle ved oppbygging av s\u00e5 vel det ytre som det indre samband i motstandsbevegelsen Milorg (www.maritimt.net\/jps\/salvesstaubo.htm og Wikipedia). Likeledes den regionale etterretningsgruppen til Anton Wiedeswang Nilsen i Kristiansand og en lokal etterretningsagent \u00d8ystein Jelmert fra Staub\u00f8. Denne gruppen fikk mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe seg inn i heste-transportselskapet \u00abEno\u00bb, som hadde transporter til de tyske anlegg p\u00e5 S\u00f8rlandet. Det gav en enest\u00e5ende mulighet til \u00e5 skaffe inng\u00e5ende opplysninger om de tyske milit\u00e6re anlegg. \u00d8ystein var telegrafist og villig til \u00e5 sende at av betydning til London. Han flyttet til Kristiansand da han begynte sitt arbeid for Wiedeswang, samtidig som han tok skipperutdanning og hadde leilighet hvor ogs\u00e5 kontorene for \u00abEno\u00bb befant seg. Wiedeswang og hans medarbeidere ble under krigen stemplet som nazister og tyskervennlige da de hadde arbeid p\u00e5 tyske milit\u00e6ranlegg gjennom \u00abEno\u00bb, men det hele var ypperlig lagt opp. P\u00e5 \u00abEno\u00bbs kontorer hadde de tegninger over de forskjellige anlegg for beregning av entreprisene. Det gikk godt helt til Wiedeswang ble arrestert i 1944. Jelmert reiste til Sverige senh\u00f8stes 1944 og videre til England hvor han tjenestegjorde i marinen og gav han opplysninger videre. Hjemmestyrken hadde ogs\u00e5 sin etterretningsagent p\u00e5 Floster\u00f8ya. Det var Anker Johnsen p\u00e5 Br\u00e5rvik, mannen til l\u00e6rinden p\u00e5 Br\u00e5rvik skole. Han hadde \u00abFlosta fort\u00bb som sitt hovedoppdrag. Parolen var \u00e5 opptre varsomt og ikke provosere tyskerne.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Den tyske Artellerigruppe Arendal <\/strong>ble opprettet i Taus i \u00d8sterrike i mars 1941 og sendt til Norge. Hauptmann de Pol var sjef ved krigens slutt. Kystartellerianleggene i Aust- Agder var av typen h\u00e6rkystbatterier bemannet med personell fra den tyske h\u00e6ren. Avdelingen tilh\u00f8rte Heeres k\u00fcsten artillirie \u2013 Regiment nr. 979 og fikk sitt strandkvarter i Arendal hvor avdelingen ble delt i to grupper. Den ene var \u00abArtilleriegruppe Arendal\u00bb, som besto av Sandvikodden, Floster\u00f8ya, Ris\u00f8r og Sk\u00e5t\u00f8y. Den andre gruppen var \u00abArtillerigruppe Lillesand\u00bb, som besto av to HKB\u2019er Just\u00f8en og Lillesand. Kanonmateriellet ved alle disse avdelingene besto av to typer feltartilleri kanoner med de tyske betegnelsene 10,5 cm Kanon 332 (f) (L37) Schneider feltkanon modell 1936 og 10,5 K 331 (f) (L28) modell 1931.Desverre er grunnfundamentet for kanonene fjernet i det siste, men merkene etter dem st\u00e5r her fortsatt.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00abFlosta Fort\u00bb <\/strong>i Kalv\u00f8sund er ikke s\u00e5 stor i areal, men dette er en \u00absveitserost\u00bb og her hadde man det ypperste av datidens etterretnings utstyr. Den tyske betegnelsen var HKB 34\/979 Flosta\u00f8en. Det kan nevnes at generalinspekt\u00f8ren og sjefen for Kystartilleriet (GISKA) foreslo i 1945 at dette batteriet skulle beholdes av de 4 og Unneberg-utvalget var av samme mening. Fortet g\u00e5r ogs\u00e5 under betegnelsen \u00abKalv\u00f8sund festning\u00bb og \u00abFloster\u00f8ya fort.\u00bb<\/p>\n\n\n\n<p>Tyskerne kom til Kalvesund i mai 1941 for \u00e5 bygge dette kystartillerianlegget. I starten ble en del hus i Kalv\u00f8sund rekvirert for midlertidig innkvartering av personell. En tysk offiser hadde med seg en nordmann, lensmannen, som gikk rundt i husene og inspiserte hvor mye plass det var for \u00e5 forlegge tyskere. Det var b\u00e5de offiserer og soldater som m\u00e5tte ha rom mens man bygget anlegget i Kalvesund.<\/p>\n\n\n\n<p>Under oppbyggingen kom det sand og sement til Gjerdalen. Lokale selskaper gjorde b\u00e5tfrakten, videre ble lasta kj\u00f8rt med lastebil o.a. I tyskerarbeid var det mange, for det meste folk \u00f8stfra, lite lokalfolk. Da brakkene kom opp, flyttet alle tyskerne opp p\u00e5 anlegget. Byggearbeidet varte i ca. 1 \u00e5r. Det var stall ved inngangen til festningen og port inn for lastebiler. Hestene gikk p\u00e5 jordet uten at tyskerne brydde seg s\u00e5 mye om det.<\/p>\n\n\n\n<p>Mange av jordene var minelagt, dvs. hele jordet mot festningen p\u00e5 sydsiden av hoved-diket. De jordene som var i bruk av lokalbefolkningen, bli ikke minelagt. Det skjedde ingen skade, bortsett fra et en av kuene til Theodor Hansen gikk til himmels. Det var ogs\u00e5 ammunisjonslager og ei vaktbu i Steinkleiva. Vannmagasin med tak over ble anlagt innerst i jordene p\u00e5 vei til Rausteinskilen, hvor der ogs\u00e5 var vaktpost og stilling. Kloakk ble lagt rundt festningen og ut i sj\u00f8en. Det var skillerhus ved indre port og h\u00f8yt gjerde ved ytre port med piggtr\u00e5d i et ytre gjerde langs festningsomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"300\" height=\"204\" src=\"https:\/\/www.kalveknatten.no\/wp-content\/uploads\/2025\/05\/image-16.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-445\"\/><\/figure>\n\n\n\n<p><a href=\"http:\/\/flostahistorielag.no\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/batterie979_1.jpg\"><\/a><\/p>\n\n\n\n<p>Det gikk ingen busser p\u00e5 \u00f8yene under krigen, det begynte etter at bruene kom p\u00e5 50-tallet. Det var ferje ved Fantodden. Det ble lagt ny vei av tyskerne, rett over Kalvesundjordene, ellers kj\u00f8rte de p\u00e5 de gamle veiene.<\/p>\n\n\n\n<p>Ruteb\u00e5ten \u00abLyng\u00f8r\u00bb s\u00f8rget for personer og last. Denne b\u00e5ten gikk mellom Ris\u00f8r og Arendal, med stopp p\u00e5 Sand\u00f8ya, Bor\u00f8ya, Holmesund, Kilsund, Kalvesund, Narest\u00f8, Hastensund og Arendal. \u00abLyng\u00f8rbrygga\u00bb en avtalebrygge i Kalv\u00f8sund som er gammel som alle hauene, ble ogs\u00e5 mye brukt av tyskerne. Tyskerne reparerte den flere ganger for de fikk last herfra og brukte hest og kjerre for \u00e5 f\u00e5 dette opp mellom husene i Kalvesund og videre opp til anlegget. &nbsp;Tyskerne hadde ikke faste b\u00e5ter selv, bare ei st\u00f8rre sjekte som l\u00e5 fast ved brygga. De brukte i grunnen sj\u00f8en lite \u2013 de var h\u00e6rfolk.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvordan var det \u00e5 bo i Kalv\u00f8sund under krigen?<\/strong> I over et \u00e5r hadde de fleste husene m\u00e5ttet gi fra seg rom for tyskere. Det var ogs\u00e5 oppslag p\u00e5 snuplassen: <em>Advarsel! ved angrep m\u00e5tte beboerne p\u00e5 eget ansvar, fjerne seg. <\/em>De som bodde her ute kan ikke huske&nbsp;spesielle konflikter. Tyskerne levde strengt og mesteparten av dem var ogs\u00e5 godt voksne offiserer. Beboerne, for det meste kvinner og barn, var engstelige og flere fikk d\u00f8dsbudskap, bl.a. familien Marceliussen som mistet sin s\u00f8nn i Narvik havn 9.april. Folk tenkte p\u00e5 sine ute p\u00e5 havet og gikk i stadig angst for at det ogs\u00e5 skulle bli aktiv krig her hjemme. Tyskerne foretok \u00f8vings-skytinger, men batteriet var aldri i aktiv kamp. Da engelske fly skj\u00f8t i brann det n\u00e6rliggende M\u00f8kkalasset fyr, rakk aldri tyskerne \u00e5 f\u00e5 avfyrt ett skudd.<\/p>\n\n\n\n<p>Ved krigens slutt i 1945 forlot tyskerne Kalv\u00f8sund sj\u00f8veien og ble fraktet til His\u00f8y av lokale fiskere. Straks fortet var t\u00f8mt kunne Anker Johnsen og hans lille styrke p\u00e5 7- 8 mann rykke inn. Det skjedde 14. mai. Det ble alts\u00e5 ingen formell og markert overtagelse. Hjemmefrontsmannen Gunnar Salvesen hentet flaggstanga fra sitt barndomshjem i Kalvesund. Flagget ble heist der oppe som et synlig bevis p\u00e5 at Norge hadde overtatt festningsanlegget.<\/p>\n\n\n\n<p>De andre som deltok i seremonien var: Erling Thorstensen, H\u00e5kon Magnussen, Arnfinn Johnsen og Nils L\u00f8v\u00f8en. Norske vaktstyrker bodde p\u00e5 fortet til utp\u00e5 h\u00f8sten. Den f\u00f8rste oppsynsmannen etter krigen var Trygve Evensen frem til 1950, deretter Karl S\u00f8rbo til 1954 og videre Jacob Nilsen frem til fortet ble avviklet den 01.07.1959. En av oppsynsmannens oppgave var&nbsp;trimme fortets radarsett.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>I 1946 ble det foretatt en besiktigelse av hovedbatteriet:<\/strong> Kommandobunkersen var solid, t\u00f8rr, i god stand og vel-innredet med topp moderne utstyr, s\u00e5 tyskerne hadde nok ansett dette for et viktig sted. Den hadde ogs\u00e5 et rom for ild-ledelse, et rom for telefonsentral og ett for radiosamband. Kanon-grubene var \u00e5pne med 1 meters h\u00f8yt brystvern. Det var videre bredsprengt l\u00f8pergraver som var dekket med maskeringsnetting. Hovedlageret for ammunisjon var sprengt inn i fjellet. Innenfor fortets omr\u00e5de fantes omkring 20 bunkere og 4 tuneller hvorav den st\u00f8rste var p\u00e5 ca. 1000 kvadratmeter. En del av disse bunkerne var anlagt i forbindelse med n\u00e6rforsvar. Her var det ogs\u00e5 gode skytestillinger av stor verdi for n\u00e6rstrid, beregnet for n\u00e6rforsvarsstyrken p\u00e5 ca. en tropps st\u00f8rrelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Tyskerne hadde lagt ut landminer p\u00e5 jordene som grenset opp til fortet med tilsammen 610 miner. Disse ble ryddet 30. juli 1945 uten ulykker hvor mennesker var innblandet. S\u00e5 ble fortet var bare sporadisk bemannet. Det er funnet to dokumentasjoner p\u00e5 \u00f8velser (1948 og 1954). Den siste gangen var en sommer der det var inne to kontingenter p\u00e5 \u00abFlosta fort\u00bb. Den f\u00f8rste var sannsynligvis personell som var inne til f\u00f8rstegangstjeneste og tjenestegjorde her i juni\/juli. Den andre kontingenten besto av 80 menige menn som gjennomf\u00f8rte en repetisjons\u00f8velse 3- 24 august.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Det var ogs\u00e5 sivil motstand mot nazistyret og okkupasjonsmakten i Norge.<\/strong> Vi m\u00e5 huske p\u00e5 at det var 40 000 politiske fanger i Norge. I tillegg var 9 000 nordmenn i fangenskap i Tyskland. Her i Kalvesund var det ikke fangearbeid, men i Norge var det ved krigens slutt omkring 100 000 utenlandske krigsfanger \u2013 av disse var 83 000 sovjetiske, flere tusen polske og omkring 2 500 jugoslaviske. Det er registrert over 10 000 norske d\u00f8dsoffer, herunder 738 j\u00f8der som ble drept i holocaust. Vel 15 000 sovjetiske krigsfanger og over 2000 jugoslaviske d\u00f8de i tysk fangenskap i Norge. 11 500 tyske soldater er ogs\u00e5 gravlagt i Norge.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Takket v\u00e6re motstandsfolk, hjemme og ute, og ikke minst de norske sj\u00f8folk, gav vi et avgj\u00f8rende bidrag til at Hitler ikke fikk gjennomf\u00f8rt sin ideologi og opprettet sitt tusen\u00e5rsrike.<\/strong> Vi fikk tilbake v\u00e5r selvstendighet og frihet \u2013 ogs\u00e5 her p\u00e5 Flosta. Men du verden, hvordan ville det ha sett ut her om det hadde blitt invasjon med front i Norge, i stedet for de avgj\u00f8rende slagene som skjedde p\u00e5 \u00d8stfronten \u2013 hvor mesteparten av offiserene og spesialsoldatene fra Kalv\u00f8sund ble sendt.<em><\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em><strong>Nedleggelse:<\/strong><\/em>&nbsp;Etter krigen tok det norske forsvaret over festningen og vaktmann med familie bodde i en av brakke p\u00e5 festningsomr\u00e5det. Som sagt var det et par \u00f8velser, men omkostningen for arbeidet med \u00e5 sette fortet i stand for videre milit\u00e6rt bruk, ble ansett til \u00e5 v\u00e6re for dyrt. I 1958 anbefalte kommandanten \u00e5 avvikle fortet i sin helhet. De fleste bygningene var allerede tatt ned tidligere, men Heimevernet var raskt ute og sikret seg sanitets-brakka. Forsvaret gjennomf\u00f8rte sikringsarbeider i april 1960.<\/p>\n\n\n\n<p><em><strong>Etterbruk:<\/strong><\/em>&nbsp;Omr\u00e5det var opprinnelig eiet av 5 grunneiere og ble beslaglagt av tyskerne. Et leieforhold fortsatte etter krigen inntil Staten ervervet grunnen. Det var snakk om \u00e5 bruke deler av omr\u00e5det for sivilforsvaret og nytte bl.a. den store tunellen til bomberom \u2013 en annen id\u00e8 var sildemelfabrikk \u2013 n\u00e5 bruker Flosta pistolklubb den til skytebane. P\u00e5 midten av 1960-tallet gav Forsvaret disposisjonsretten over hele omr\u00e5det til Statens Friluftsr\u00e5d, som i mai 1967 overlot denne til Moland kommune p\u00e5 spesielle vilk\u00e5r. Ett av vilk\u00e5rene var at oppsynsmannsboligen (Speiderhytta) kunne disponeres mot at den ble vedlikeholdt og disposisjonsretten galt under forutsetning av at omr\u00e5det bare ble brukt til friluftsform\u00e5l. Forsvaret beholdt fortsatt eiendomsretten til grunnen inntil 1991 da det tilb\u00f8d Moland kommune \u00e5 kj\u00f8pe grunnen. Betingelsen for salget var at arealet ble regulert til friluftsomr\u00e5de. Denne festningen er n\u00e5 et meget viktig kulturminne og mye brukt friomr\u00e5de hele \u00e5ret og er ogs\u00e5 i fylkets beskrivelse nevnt som et viktig regionalt friluft og kulturminne.<\/p>\n\n\n\n<p>Av<\/p>\n\n\n\n<p>Ingebj\u00f8rg Gautestad Ytterdal \u2013 leder av Flosta historielag.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Historisk vandring en krigshistorisk rundtur. \u00abKyststien\u00bb langs Floster\u00f8ya g\u00e5r et stykke sammen med \u00abKrigshistorisk rundtur\u00bb. Guidingen starter p\u00e5 parkeringsplassen ved Kalvesund festning. Kulturlandskapet har spor og forteller: Vi g\u00e5r de utgamle bygdeveiene som har en bredde tilpasset en rytter med spyd p\u00e5 tvers. Dette veim\u00e5let fortalte historikeren Anne Tone Aanby, som hjalp oss med bygdebok [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":447,"parent":149,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-433","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/433","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=433"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/433\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":558,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/433\/revisions\/558"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/149"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/447"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=433"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}