{"id":371,"date":"2025-05-30T20:48:21","date_gmt":"2025-05-30T18:48:21","guid":{"rendered":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=371"},"modified":"2025-05-30T22:52:24","modified_gmt":"2025-05-30T20:52:24","slug":"flosta1723-2023","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/?page_id=371","title":{"rendered":"Flosta1723-2023"},"content":{"rendered":"\n

Foredrag p\u00e5 Flosta skole mellomtrinnet formiddagen 30.05.23, delt i bolker.<\/p>\n\n\n\n

2:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi hadde ikke—–<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I \u00e5ret1723 hadde vi ikke<\/u> mobiltelfon, tv, radio, aviser, og heller ikke buss, bil, traktor, moped eller sykkel. Dette var ikke oppfunnet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Energikilder som elektrisitet, olje og bensin var ogs\u00e5 ukjent.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det var heller ikke skole i 1723.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Skolegang var kun for de f\u00e5 utvalgte, dvs. bare gutter av overklassen, \u2013 og da m\u00e5tte de reise til de store byene, og til utlandet.<\/p>\n\n\n\n

Da forst\u00e5r du at folk levde p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn du gj\u00f8r i dag.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

3: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

De fleste var fattige og de voksne strevde for \u00e5 klare seg og sin familie, unna sulted\u00f8den.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

De voksne hadde ikke kunnskap<\/strong> om hvordan de kunne unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 mange barn, og klarte ikke \u00e5 skaffe nok mat til alle.<\/p>\n\n\n\n

Barna gikk ikke p\u00e5 skole, men m\u00e5tte, fra de var ganske sm\u00e5, arbeide i familien og tidlig ut for \u00e5 tjene penger, eller v\u00e6re i andres kost og losji (jobbe for mat og seng)<\/p>\n\n\n\n

Gamle, svake og skr\u00f8pelige ble ikke prioritert til \u00e5 f\u00e5 mat og pleie. Matmangel og sykdommer tok derfor livet av mange.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg m\u00e5tte man betale skatter\/ eller yte arbeid eller tjeneste for kongen og hans administrasjon. Det var stadig kriger og det kostet skattepenger, soldater og proviant.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kende folketall, handelsforbindelser og kriger brakte med seg nye sykdommer og epidemier.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

4: Gjennomsnittlig levealder<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Jentebarn som blir f\u00f8dt i Norge i dag, vil i gjennomsnitt v\u00e6re mer enn 83 \u00e5r gamle n\u00e5r de d\u00f8r. I 1723 var den gjennomsnittlige levealderen litt over 30 \u00e5r.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Forventet levealder kan v\u00e6re litt vanskelig \u00e5 forst\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

At kvinner for 300 \u00e5r siden i gjennomsnitt ble ca 33 \u00e5r, betyr ikke at \u00e5 v\u00e6re 33 \u00e5r i 1723 var \u00e5 v\u00e6re gammel.  Nei, slettes ikke, de aller fleste voksne ble mye eldre enn det.<\/p>\n\n\n\n

Det var barna som d\u00f8de f\u00f8r de rakk \u00e5 bli voksne.<\/p>\n\n\n\n

Den gang d\u00f8de ca. 25% (25\/100) f\u00f8r de fylte ett \u00e5r.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 d\u00f8r bare 0,25% (2,5 promille) i Norge i l\u00f8pet av det f\u00f8rste \u00e5ret.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

5: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det var mye man ikke visste og kunne i 1723.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

, og man hadde i grunnen bare Gud \u00e5 tr\u00f8ste seg til, eller skylde p\u00e5.  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

(og sa: <\/strong>\u00abom Gud vil!\u00bb eller p\u00e5 et annet spr\u00e5k \u00abInsha\u2019Allah)<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Feltbok for kirurgi fra 1500-tallet. Punkter for \u00e5relating<\/a> Av Hans von Gersdorff (1455 – 1529).<\/p>\n\n\n\n

Det var heller ikke leger og vaksiner<\/strong>. Man m\u00e5tte passe godt p\u00e5 seg selv og holde seg varm. N\u00e5r damene skulle f\u00f8de barn, var dette en stor begivenhet, men ogs\u00e5 veldig skummelt \u2013 for mange d\u00f8de under f\u00f8dselen. Man gledet seg stort n\u00e5r alt var g\u00e5tt greit med mor og barn. og da kom nabokonene for vask, stell og barselgr\u00f8t i dette hjemmet.<\/p>\n\n\n\n

Skadet man seg eller ble syk, s\u00e5 sendte man bud p\u00e5 en klok<\/u> kone.<\/strong> Hun hadde ofte greie p\u00e5 f\u00f8dselskomplikasjoner, mangelsykdommer og s\u00e5rbehandling. Det var som oftest kvinnene som stelte med dyra og kjente til mat og urter som til en viss grad kunne hjelpe oss\u2013 men hun m\u00e5tte v\u00e6re forsiktig – for kom hun i un\u00e5de og noen begynte \u00e5 baksnakke henne, kunne hun bli anklaget for \u00e5 v\u00e6re heks og st\u00e5 i kontakt med djevelen – og derved forstyrre Guds styring over livet og d\u00f8den.<\/p>\n\n\n\n

Ordet Medisin betyr studier, kunnskap og utf\u00f8ring av:<\/strong> diagnostisering, behandling, kurere og forhindre sykdom, lindre smerte og bedre helsen.<\/p>\n\n\n\n

Det skilles mellom humanmedisin<\/em>, som gjelder mennesker, og veterin\u00e6rmedisin<\/em><\/a>, som gjelder dyr.<\/p>\n\n\n\n

I gammel tid var det presteskapet, de skriftl\u00e6rde, som hadde ansvar for den indre helse. Man tok beskrivelsene i Bibelen bokstavelig- for der sto det: kvinner skal f\u00f8de i stor smerte, mennesker kan v\u00e6re besatt av onde \u00e5nder og det er en evig kamp mellom det onde og gode, rent og urent \u2013 p\u00e5 alle omr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Derfor var \u00e5relating en helt vanlig metode i 1723.<\/strong> Man trodde at det livgivende blodet var bedervet, og m\u00e5tte skiftes ut. Man kunne snitte med kniv visse stedene p\u00e5 kroppen, men ogs\u00e5 sette igler p\u00e5 stedet.<\/p>\n\n\n\n

I Staub\u00f8-tjenna<\/strong> ble det tatt igler til dette bruk, – helt opp til v\u00e5re dager.  Og det med igler var ikke s\u00e5 dumt, for iglene har et stoff i seg som gj\u00f8r at blodet ikke stivner og lager v\u00e6rk.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det galt tannv\u00e6rk, ulykker og skader, – slike ytre skader, s\u00e5 trengte man kirurg,<\/strong> – og det var slakteren og smeden som hadde kunnskap om dette; dvs. tanntrekking, amputasjoner og behandling av krigsskader. Det var jo ikke s\u00e5 sjeldent at man fikk tannv\u00e6rk, klemte en finger i tauverk, fikk betennelse i ei t\u00e5, eller brakk et bein. Dette var mannfolkarbeid og ikke s\u00e5 utsatt for trolldomsp\u00e5stander.<\/p>\n\n\n\n

6: Livshjulet og Livets gang.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Folk m\u00e5tte forholde seg til sin stand; dvs. den familietypen din sjel var f\u00f8dt inn i. \u2013 s\u00e5 fikk du gj\u00f8re det beste du kunne utav livet ditt.<\/p>\n\n\n\n

Men:<\/p>\n\n\n\n

Folk bodde i hus<\/strong>, enten som de eide eller leide. Ofte bodde 3 generasjoner i samme hus; besteforeldre, foreldre og barna \u2013 ofte sammen med en ugift onkel eller tante.<\/p>\n\n\n\n

Noen eide jord<\/strong>– og, eller skog<\/strong>– til huset, dvs. hadde et bruk. S\u00e5 de kunne drive jord og eller skogbruk – og da kunne de dyrke mat, ha husdyr, skyte dyr i skogen, sage og selge t\u00f8mmer og hogge ved.<\/p>\n\n\n\n

Men<\/strong> eide du ikke eiendom – bare huset, s\u00e5 m\u00e5tte du v\u00e6re tjener og jobbe for ei dagsl\u00f8nn eller ei hyre. Fast arbeid var det f\u00e5 som hadde. De pengene du klarte \u00e5 tjene m\u00e5tte familien passe godt p\u00e5, s\u00e5 det ble mat i munnen og kl\u00e6r p\u00e5 kroppen til hele familien.<\/p>\n\n\n\n

Men<\/strong> om du var flink i et h\u00e5ndverksfag; som skomaker, snekker, smed, baker, vever eller skredder \u2013 dvs. et yrke du kanskje hadde l\u00e6rt av din mor eller far, kunne du fortsette familiebedriften, eller starte en liten gesjeft. Slike yrker gitt ofte i arv, dvs. foreldrene samlet utstyr og holdt oppskriftene hemmelig og l\u00e6rte opp barna.<\/p>\n\n\n\n

Men 1700 \u2013 tallet ble p\u00e5 mange m\u00e5ter en oppgangstid og velstanden \u00f8kte \u2013 ikke minst pga. sj\u00f8farten og dyktige sj\u00f8folk i samarbeid med b\u00f8nder og redere her i Flosta<\/strong><\/p>\n\n\n\n

7: Ferdselsveier \u2013 til lands og til vanns<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I Flosta hadde vi ikke ordentlige bilveier f\u00f8r p\u00e5 1950- tallet, ca. n\u00e5r jeg ble f\u00f8dt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Men i 1723 hadde vi kjerreveier og spaserveier mellom bygdene. Skulle du frakte noe tungt m\u00e5tte du ha hjelp av en mann med hest. \u2013 og det kostet penger, for det var f\u00e5 som hadde r\u00e5d til \u00e5 holde hest \u2013 det var bare de som hadde stor g\u00e5rd \u2013 eller hesten var gesjeften (som n\u00e5tidens taxi for de rike, men ogs\u00e5 til bruk ved bryllup, begravelser, og ved flyttesjau).<\/p>\n\n\n\n

Hvis du g\u00e5r kyststien fra Arnevik til Narest\u00f8<\/strong>, g\u00e5r du p\u00e5 den gamle kjerreveien, der er det ogs\u00e5 ei f\u00e6l bratt kleiv (Brattekleiv) som er steinsatt og her m\u00e5tte de ofte sette tau p\u00e5 hest og kiste for \u00e5 komme ned trappetrinnene – vinterstid.<\/p>\n\n\n\n

I 1723 var Narest\u00f8 sentrum i Flosta.<\/strong> Det var en viktig havn, med mange handelshus og ikke minst kirke.<\/p>\n\n\n\n

I 1704 hadde kongen sendt befaling om at kirken m\u00e5tte vise regnskap og betale skatt. Regnskapet ble vist frem, og sogneprest Christian Dyrhus, og: Gunder Hansen Br\u00e5rvik og Tarald fra samme g\u00e5rd, S\u00f8ren Olsen Flougstad og Halfor Eivindsen fra samme g\u00e5rd, Christen Eivindsen Narest\u00f8 og Henrik Nielsen fra samme g\u00e5rd gikk god for det. I \u00e5r 1700 hadde Flosta blitt eget kirkesogn, men kongen hadde s\u00e5 store utgifter at han ville selge landets kirker. I 1723 ble det auksjon p\u00e5 kirken og Flosta menigheten kj\u00f8pte kirka for 333 riksdaler.<\/p>\n\n\n\n

Mellom Narest\u00f8 og Kilsund var det ikke noen vei, men et viktig skogsomr\u00e5de. \u2013 og eit skummelt fjell – Finsk\u00e5t-knatten. <\/strong>(her samlet skr\u00f8mt og hekser seg av og til)<\/p>\n\n\n\n

Men mellom Kalvesund,<\/strong> Gjerdalen, Brennvika, Sundet og Svarnesbu gikk det kjerreveier som ligger her nesten uber\u00f8rte den dag i dag.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Br\u00e5rvik var ogs\u00e5 en offisersg\u00e5rd fra uminnelige tider. Dette var en frig\u00e5rd som ikke betalte skatt, men utf\u00f8rte oppdrag og tjenester.<\/p>\n\n\n\n

Det gikk ikke vei over til Tverdals\u00f8ya, – da m\u00e5tte du ro – og p\u00e5 Tverdals\u00f8ya er det ikke s\u00e5 mye av de gamle kjerreveiene igjen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi bor jo ved kysten og de fleste av oss har l\u00e6rt \u00e5 sv\u00f8mme og h\u00e5ndtere en b\u00e5t.<\/strong> \u2013 Langs kysten v\u00e5r har det i helt fra tidlige tider seilt b\u00e5ter mellom \u00f8yne, langs fjorden, i elver og ute p\u00e5 havet. Det var datidens veier \u2013 i b\u00e5t fra sted til sted.<\/p>\n\n\n\n

Men da m\u00e5tte du ha noen som var flinke til \u00e5 vise vei<\/strong>, finne frem og h\u00e5ndtere st\u00f8rre b\u00e5ter og seilskip. Derfor ble det viktig \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 tyde v\u00e6re og vind, nattehimmel, skj\u00e6r og grunner. B\u00e5ter og skip trengte dyktig mannskap og loser.<\/p>\n\n\n\n

Og det hadde vi mange av her i Flosta!<\/p>\n\n\n\n

8: Kart som viser h\u00f8yder.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Kom man med b\u00e5t ute fra havet, speidet man langs horisonten for \u00e5 finne topper som stakk opp.<\/p>\n\n\n\n

Etter hvert ble det satt opp merker p\u00e5 skj\u00e6r for \u00e5 vise leia. Bonden<\/strong> er det eldste merket vi har i Flosta \u2013 i gamle nedtegnelser kalles den ogs\u00e5 \u00abDen Norske Bonde\u00bb<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r b\u00e5tene begynte \u00e5 seile om natta og i uv\u00e6r, fikk vi fyrlykter og t\u00e5kelur, men del ble f\u00f8rst p\u00e5 slutten av 1800-tallet<\/p>\n\n\n\n

9: Kart som viser vannveier; elver og fjorder.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Havet, fjorden og elver var ferdsels\u00e5rer til, og i landet. Det ble fraktet mange varer langs kysten, men s\u00e6rlig fra innlandet og ned til elvemunningene der det dannet seg ladesteder (lesse og losse-sted).<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

T\u00f8mmereksporten fra Norge er mye omtalt. F\u00f8rst og fremst snakkes det om eiket\u00f8mmer til skipsbygging og for p\u00e6ler til de voksende byer p\u00e5 kontinentet. Likeledes eksport av mineraler fra v\u00e5re gruver til Kongen av Danmarks skattkiste. <\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

10: HANDELSVARER<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Naturen hadde Gud og kongen ansvar for, men penger, makt og innflytelse kunne skaffe deg en god posisjon. <\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det var derfor viktig \u00e5 gj\u00f8re gode handelsavtaler og inng\u00e5 nyttige ekteskapsforbindelser, for det var mye penger i oml\u00f8p.<\/p>\n\n\n\n

Vi har fra tidlig av gruvedrift i Neskilen og et gamle ladestedet der, med tilliggende los, havn og toll-tjenester i Narest\u00f8, Kalvesund og Gjerdalen \u2013 Men s\u00e5 skjer utskipningen fra jernverket p\u00e5 Nes via Tvedestrand \u2013 og Tverdals\u00f8ya f\u00e5r en formidabel opptur \u2013 og stedene Bota, Holmesund og da blir Staub\u00f8 det nye sentrum i Flosta. <\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

I tillegg til t\u00f8mmer ble det ogs\u00e5 eksportert \u00f8sters, hummer og \u00e5l.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Allerede p\u00e5 1500 -tallet sendte Den danske kongen b\u00e5ter til Norge for \u00e5 hente \u00f8sters til store selskaper hvor de europeiske kongehusene var samlet. <\/p>\n\n\n\n

Man kan se for seg hvordan kongens fogder i samarbeid med \u201dkongens menn\u201d p\u00e5 skibreide Strengereid, kontrollerer, samler inn, og transporterer store verdier i laks, \u00e5l og \u00f8sters, til utlandet. \u2013 og i Flosterfjorden var det mye \u00f8sters.<\/p>\n\n\n\n

11: Helse og arbeid er viktig, men det er mat og kl\u00e6r som er helt n\u00f8dvendig. – Men det var strenge straffer for kriminalitet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

 Giftmorderskene (Ane og Alette) i \u00d8yestad 1768, er det laget film om.<\/p>\n\n\n\n

Norge er fra naturen et kaldt og karrig land. <\/strong>Hva du spiste var sv\u00e6rt avhengig av bosted og stand, hva du kunne produsere selv eller finne lokalt ute i naturen.<\/p>\n\n\n\n

Man slaktet bare en gang om \u00e5ret, vanligvis i november.<\/strong> Det var med andre ord bare fra november og frem til jul at man hadde ferskt kj\u00f8tt. Det store flertallet av befolkningen hadde til vanlig et sv\u00e6rt enkelt kosthold hvor gr\u00f8t og melmat var hverdagsmat, – kj\u00f8tt og sm\u00f8r var til festlige anledninger. K\u00e5l og rotfrukter var viktige i kostholdet, men tenk;<\/strong> poteten var enn\u00e5 ikke kommet til Norge.<\/p>\n\n\n\n

Et gammelt middelaldersk ord for suppe eller gryte er <\/strong>sodd<\/strong><\/em>.<\/strong> Det var gr\u00f8nnsakene og r\u00f8tter man hadde tilgjengelig, skj\u00e6rt i grove biter, lagt i gryte med vann og tilsatt korn eller grovmalt byggmel for \u00e5 tykne suppen. Kj\u00f8tt eller bein ble nok lagt oppi n\u00e5r man hadde det tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8tt og fisk ble r\u00f8ket, saltet og speket.<\/strong> Saltet var sv\u00e6rt viktig for oppbevaring av maten gjennom \u00e5ret \u2013 og en viktig handelsvare.<\/p>\n\n\n\n

Om man hadde en stor fangst fisk, var den ingen ting verd om man ikke hadde salt til \u00e5 bevare den. Holdt man h\u00f8ns kunne en f\u00e5 flust med egg i sommerhalv\u00e5ret n\u00e5r det var lyst nok, eller kokt h\u00f8ne n\u00e5r den ble for gammel og eggproduksjonen stoppet. Verre var det med gr\u00f8nnsaker og frukt. For \u00e5 konservere frukt trengte man sukker, og det skulle g\u00e5 flere hundre \u00e5r f\u00f8r sukker ble tilgjengelig og s\u00e5pass billig at vanlige folk kunne ta seg r\u00e5d til den slags luksus. S\u00e5 det gjaldt \u00e5 spise mens man kunne. Ville b\u00e6r og urter, bladene av syre og fr\u00f8et av karve og n\u00f8tter var viktig.<\/p>\n\n\n\n


Men storb\u00f8nder, redere og skippere, samt kongens menn;<\/strong> adelige, geistlige tollere og skrivere, samt kj\u00f8pmenn og h\u00e5ndverkere i byene hadde r\u00e5d til mer raffinert mat, og importerte varer som vin, tysk \u00f8l, s\u00f8tsaker og t\u00f8rket frukt fra sydlige land. Dessuten dukket det ogs\u00e5 opp krydder fra Orienten.<\/p>\n\n\n\n

12: Vitenskapen gj\u00f8re fremskritt og nyttig kunnskap kom med Opplysningstiden.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Det var ytterst f\u00e5 som gikk p\u00e5 latinskolen i de st\u00f8rste byene<\/strong>. Men de som hadde mulighet, sendt gjerne barna til skoler i utlandet, ofte til skoler drevet av jesuittene<\/a>. Etter reformasjonen ble det imidlertid forbud mot at menn med slik katolsk utdannelse fikk embeter i kirken eller skolen.<\/p>\n\n\n\n

Barna skulle oppdras i den Lutherske l\u00e6re<\/strong> og i 1736 ble det obligatorisk med konfirmasjon, s\u00e5 i 1739 ble det innf\u00f8rt skole for alle, for \u00e5 l\u00e6re barna opp til \u00e5 best\u00e5 prestens overh\u00f8ring ved konfirmasjonen \u2013 dvs. l\u00e6re katekismusen utenat.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dersom en ikke var konfirmert kunne en ikke ta seg arbeid utenfor familien, heller ikke reise til sj\u00f8s, eller gifte seg – uten \u00e5 v\u00e6re konfirmert.<\/p>\n\n\n\n

Man begynte ogs\u00e5 snakke mer fornuftig og kunnskapsbasert om: helse, pleie og kosthold. <\/strong>F. eks. skalldyr og skjell var man forsiktig med og spiste. Skulle du ete slikt, m\u00e5tte du vite hvor man kunne sanke dem, og hvordan man kunne se at de var spiselige.<\/p>\n\n\n\n

Det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 kunne forskjell p\u00e5 h\u00f8yre og venstre h\u00e5nd<\/strong>, den ene m\u00e5tte holdes s\u00e5 ren som mulig; for \u00e5 kunne spise med den og hilse p\u00e5 folk. Ellers var det fortsatt s\u00e5 som s\u00e5 med rensligheten, og kroppsvask i balje skjedde i alle fall ikke oftere enn 1 gang i uka \u2013 og da i tur og orden – i samme vann.<\/p>\n\n\n\n

Vanlig vann ble i gamle dager sett p\u00e5 som farlig \u00e5 drikke,<\/strong> noe urent som kunne spre sykdom og d\u00f8d. S\u00e5 hva gjorde folk, – jo de brygget \u00f8l – i store mengder. Det var tynt, grumsete og hadde lav alkoholprosent. \u00d8l ble drukket til alle m\u00e5ltider. Melk var det barn, fattige og syke som drakk. Man kunne ogs\u00e5 brygge mj\u00f8d, med og uten alkohol. Men for \u00e5 brygge mj\u00f8d m\u00e5tte man ha honning, og det var det ikke lett \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8tt var man ogs\u00e5 forsiktig med,<\/strong> s\u00e6rlig svinekj\u00f8tt, hest og bj\u00f8rn, da de kunne inneholde trikiner (en parasitt som gjorde folk syke). Men det meste kunne spises om man kokte det lenge eller gjennomstekte det.<\/p>\n\n\n\n

Alt i alt s\u00e5 handlet det om \u00e5 overleve.<\/strong> Man takket Gud for s\u00e5kornet som ble ansett som hellig, og en bonde s\u00e5dde sitt korn med hatten av og f\u00f8ttene bare. D\u00e5rlig v\u00e6r, en sommer med mye regn, eller tidlig frost allerede i august (s\u00e5kalte Jernnetter), havis som ble liggende lenge, – kunne \u00f8delegge avlingen og dermed hele livsgrunnlaget.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 man ba om godt v\u00e6r og mye sol.<\/strong> En gyllen korn\u00e5ker var et tegn p\u00e5 at Gud hadde velsignet g\u00e5rden, og man berget sulten b\u00e5de for folk og fe for den kommende vinter.<\/p>\n\n\n\n

Det var ogs\u00e5 viktig, hver eneste dag, \u00e5 be en b\u00f8nn til Gud for maten<\/strong> \u2013 for at man hadde mat p\u00e5 bordet, og som en sikkerhet for at den ikke var bedervet (d\u00e5rlig).<\/p>\n\n\n\n

13: Sj\u00f8fart og handel<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

I middelalderen var Istanbul<\/strong> et viktig sentrum for krydderhandel, som kom dit med karavaner.<\/p>\n\n\n\n

Etter hvert kom Venezia i Italia<\/strong> til og dominerte krydderhandelen. Spesielt pepper ble en viktig handelsvare.<\/p>\n\n\n\n

Gjennom oppdagelsen av sj\u00f8veien til India<\/strong> rundt \u00e5r 1500 fikk s\u00e5 portugiserne stor makt over krydderhandelen, og n\u00e6rmest monopol p\u00e5 pepperhandelen. <\/p>\n\n\n\n

Norske handelsskip var tidlig ute med frakt av trelast og varer.<\/strong> Men i Middelhavet var det farlige, ogs\u00e5 for norske sj\u00f8folk. Her hadde vi en kaprertid som p\u00e5gikk fra1500-tallet frem til en gang etter 1800.  Handelsfart\u00f8y i Middelhavet ble tatt av de s\u00e5kalte Barbariske-statene; Libya, Tunisia, Algerie og Marokko. De tre f\u00f8rste var underlagt Det osmanske riket med sentrum i tyrkiske Konstantinopel (n\u00e5 Istanbul). Nord-afrikanske sj\u00f8r\u00f8vere herjet for\u00f8vrig ogs\u00e5 i Nord-Europa – helt opp til Island.<\/p>\n\n\n\n

Dette var en kappestrid (en handelskrig) om makt og fortjeneste med sj\u00f8r\u00f8veri som metode.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8folk ble levert til et marked for slavehandel.<\/strong> Vi kjenner bl.a. til at n\u00e6rmere en million hvite europeere endte som slaver i Nord-Afrika, hvorav 4000-5000 skandinaviske sj\u00f8folk.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 1600-tallet hadde r\u00f8verstatene galeieskip, rodd av tusenvis av slaver. Mange var fanga sj\u00f8folk. Galeiskipene var i praksis flytende konsentrasjonsleirer, der slavene satt med lenker rundt f\u00f8ttene. Man m\u00e5tte ro med jernhansker for at ikke huden skulle slites av. Det var forbudt \u00e5 kommunisere med andre slaver for \u00e5 hindre oppr\u00f8r, og man ble sulteforet. Rodde man ikke godt nok, ble en arm eller fot kappet av til almen avskrekkelse.<\/p>\n\n\n\n

Etter at nordafrikanerne p\u00e5 1700-tallet begynte \u00e5 anvende kaprede handelsskip til egen kapring, ble fangede sj\u00f8folk brukt som matroser, eller havnet i hardt slavearbeid med \u00e5 bygge bymurer, i jordbruk, eller unge sj\u00f8gutter kunne bli sexobjekter. Mens noen ble plaget fra dag \u00e9n, ble yngre, mer vakre og intellektuelle slaver benyttet i hofftjeneste.<\/p>\n\n\n\n

Kanskje s\u00e5 mange som opp mot 10 %<\/strong> av de nordiske slavene konverterte til islam, – Gjorde man det, ble man fri, men fikk ikke reise hjem og var av lav kaste.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Nordiske slaver i jern i Nord Afrika. S\u00e5 mange ble fanget at den dansk-norske staten m\u00e5tte opprette en egen slavekasse for \u00e5 kj\u00f8pe sj\u00f8folkene fri. Foto: KULTURHISTORISK MUSEUM<\/em><\/p>\n\n\n\n

Kaprerproblemet ble s\u00e5 stort at danskekongen Frederik IV i 1715 m\u00e5tte opprette en egen slavekasse i K\u00f8benhavn<\/strong>, for \u00e5 kj\u00f8pe fri dansk-norske sj\u00f8menn i fangenskap. Hele skipsbesetninger kunne sitte som fanger i to-tre \u00e5r f\u00f8r de fikk reise hjem. F\u00f8r slavekassen kom, var man fanger, gjerne i 18-20 \u00e5r eller p\u00e5 livstid.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 en m\u00e5te var Norge i krig med Nord-Afrika, men i 1750 inngikk Danskekongen fredsavtale med r\u00f8verstatene, og overf\u00f8rte gaver, v\u00e5pen og \u00e5rlige betalinger til de nordafrikanske fyrstene. R\u00f8verstatene respekterte stort sett avtaler, i bytte mot v\u00e5pen, penger, \u00e5rlige avgifter og luksuri\u00f8se presanger (sendt med s\u00e5kalte presangskip). Noen f\u00e5 sj\u00f8folk skrev b\u00f8ker om sin tid i «barbariet» etter hjemkomsten.<\/strong> Det finnes ogs\u00e5 brev fra slavetiden der de b\u00f8nnfalt familien hjemme om hjelp. Brev som i dag bl.a. finnes p\u00e5 Riksarkivet i Oslo. Forfatteren Vetle Lied Larsen, som oppholder seg mye i Kalvesund, har skrevet bok om dette og sin slektning i boken 1001 natt – den ukjente historien om to norske slaver i Alger<\/em><\/p>\n\n\n\n

14: Columbus oppdager Amerika \u2013 et nytt marked.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Oppdagelsen av Amerika f\u00f8rte til at nye krydder ble tatt i bruk i Europa, blant annet vanilje, alleh\u00e5nde, cayennepepper og paprika.<\/p>\n\n\n\n

Fra 1550 og fremover tok engelskmenn og hollendere over dominansen i krydderhandelen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etableringen av gruver og plantasjer i Amerika f\u00f8rte til et stort behov for arbeidskraft.<\/strong>  Transatlantiske slavehandelen er handel av arbeidskraft over Atlanterhavet mellom 1500- og 1800-talet, – og ble en lukrativ geskjeft.<\/p>\n\n\n\n

Dansk-norsk handelskompani etablert seg i Ghana. Herfra ble slavene eksportert til de danske Jomfru\u00f8yane i Vestindia. (Karibien)<\/p>\n\n\n\n

Her har vi en opplagt dobbeltmoral,<\/strong> for mens man i Danmark-Norge ba for landsmenn som var havnet i slaveriet i Nord-Afrika, seilte dansk-norske skip fullastet med afrikanske slaver over Atlanteren – med statens og kirkens velsignelse. Mellom 1600- og 1800-talet ble ca 100 000 menneske mot sin vilje fraktet med dansk-norske skip til Amerika. Av disse d\u00f8de i overkant av 15 prosent under reisa over Atlanterhavet. Den dansk-norske slavehandelen var p\u00e5 sitt st\u00f8rste mot slutten av 1700-talet.<\/p>\n\n\n\n

Slavene ble skipet til Amerika til gruver og plantasjer for \u00e5 produsere varer,<\/strong><\/a> slik som s\u00f8lv, tobakk, bomull og sukker, som ble eksportert til Europa. Fra Europa ble ulike produkt som: v\u00e5pen, tekstiler, jern og kobber eksportert til Afrika som betaling for slaver.<\/p>\n\n\n\n

Slavene p\u00e5 til de danske Jomfru\u00f8yene arbeidet i hovedsak p\u00e5 sukkerplantasjer.<\/strong> R\u00e5sukkeret disse slavene produserte ble skipet til K\u00f8benhavn der det ble raffinert til ulike typer sukker.<\/p>\n\n\n\n

Vi mennesker har alltid v\u00e6rt glade i det s\u00f8te<\/strong>. Honning er det s\u00f8tningsmiddelet som har v\u00e6rt brukt lengst i menneskets historie.<\/p>\n\n\n\n

Sukkerr\u00f8r krever et varmt og fuktig klima,<\/strong> og har sitt opphav i de tropiske delene av det s\u00f8rlige og s\u00f8rvestlige Asia. P\u00e5 700-tallet f\u00f8rte araberne sukkerr\u00f8rene til middelhavsomr\u00e5det, – men s\u00e5 brakte alts\u00e5 Columbus dem til Karibien.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 16- og 1700-tallet <\/strong>hadde flesteparten av de europeiske landene kolonier rundt om p\u00e5 den s\u00f8rlige delen av jordkloden der man kunne dyrke sukkerr\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

15: Menneskehandel og transportvare<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Norsk sj\u00f8fartshistorie har satt sitt preg p\u00e5 global handel, seilskipet Fredensborg forliser sent p\u00e5 ettermiddagen l. desember 1768. Det var et slaveskip.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

206 (1974) \u00e5r seinere<\/strong> ble vraket funnet takket v\u00e6re dykkerne Odd Keilon Osmundsen fra Floster\u00f8ya, og br\u00f8drene Leif og Tore Svalesen og deres historiske hjelper Hartvig Dannevig. Dokumentene fra reisen er bevart i Rigsarkivet i K\u00f8benhavn. \u00abFredensborg\u00bb omtales som et av de best dokumenterte slaveskip fra 1700-tallet.<\/p>\n\n\n\n

16: NYE VARER<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Sukkeret<\/strong> – Det hvite gullet, f\u00f8rte til radikalt endrede matvaner. Dette var en luksusvare, – sirup og hvitt sukker var til fest, ikke til daglig bruk. For vanlige folk kom sirupen f\u00f8rst og det hvite puddersukkeret ble f\u00f8rst vanligere p\u00e5 1800-tallet.<\/p>\n\n\n\n

Senere ble Sirup og syltet\u00f8y<\/strong> lagt p\u00e5 gr\u00f8ten eller br\u00f8dskiven, den s\u00f8te puddingen oppsto, og kaffe og te ble heretter inntatt med rikelige mengder av sukker. De s\u00f8te kaloriene havnet p\u00e5 matbordet til b\u00e5de fattig og rik, og menneskene este ut slik at ogs\u00e5 skj\u00f8nnhets-normene m\u00e5tte endres. Det tykke ble sexy, og fedme ble et symbol p\u00e5 suksess og overklasse, til og med spebarna skulle v\u00e6re lubne og fikk sukkerkluter \u00e5 smatte p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

I dag smatter, slikker, tygger og suger vi i oss tonnevis av sukker hvert \u00e5r. Det er selvf\u00f8lgelig altfor mye, og Verdens helseorganisasjon anbefaler oss om \u00e5 redusere sukkerforbruket i kampen mot fedme, diabetes og det som verre er.<\/p>\n\n\n\n

Poteter fra<\/strong> S\u00f8r-Amerika til Europa<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det sies at en gang spanjoler lette etter gull hos inkaerne, fikk de nyss om den verdifulle poteten og tok slike med hjem til Europa<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8folkene fra Spania hadde god nytte av poteter p\u00e5 reisene over <\/strong>Atlanterhavet<\/strong>.<\/strong> Poteten var effektiv mot skj\u00f8rbuk, som ellers var et problem for sj\u00f8farerne. Det tok likevel en god del \u00e5r f\u00f8r europeerne fikk smaken for den nye jordfrukten, det var en kunst \u00e5 dyrke den, samt at selve planten er giftig.<\/p>\n\n\n\n

Den 31. mai i 1757 skrev tollskriver Niels Aalholm p\u00e5 Trom\u00f8ya<\/strong> i sin dagbok at han har\u201dobserveret Potatoes at opkomme\u201d, <\/em>og dette er det f\u00f8rste kjente dokument om dyrking av potet til mat i Norge. Trom\u00f8ypotet er en av de gamle norske sortene som blir tatt vare p\u00e5 ved Nordisk genressurssenter (tidligere Nordisk genbank).<\/p>\n\n\n\n

Nytelsesmidler<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Piper og tobakk kom med sj\u00f8folk fra Amerika.<\/strong> <\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tobakk var s\u00e5 dyrt at bare sm\u00e5 mengder ble r\u00f8kt om gangen og kostnaden viste st\u00f8rrelsen p\u00e5 pipehodet. Det het at man \u00abdrakk\u00bb tobakken av krittpiper, og nytelsen foregikk s\u00e6rlig i vertshusene \u2013 sammen med et glass \u00f8l eller vin.<\/p>\n\n\n\n

Tobakksbruken ble imidlertid s\u00e5 utbredt at <\/strong>Christian IV i 1619 <\/strong>bestemte at r\u00f8yking om bord p\u00e5 norske skip skal forbys av hensyn til brannfare og at overtredelse skal straffes med kj\u00f8lhaling. Under en periode i det syttende \u00e5rhundre ble det forbudt \u00e5 innf\u00f8re tobakk til Norge fordi kongen hadde erfart \u00abden store Skade, som Tobaksdrikken Undersaaterne udi vort Rige Norge tilf\u00f8yer\u00bb. Det ble ogs\u00e5 Iverksatt et \u00abforbud i 1741 mot r\u00f8yking blant ungdom under 21 \u00e5r. Overtredelse kan straffes med gapestokk to s\u00f8ndager p\u00e5 rad for de unges foreldre\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Men tobakken var kommet for \u00e5 bli<\/strong>, etter hvert ble lokale tobakkspinnerier etablert og bransjen ble regulert ved kongelige privilegier fra 1778.<\/p>\n\n\n\n

Veletablerte kj\u00f8pmenn hadde ofte egne tobakkspinnerier, for s\u00e5 \u00e5 selge ferdigproduktene i sine egne kramboder. Slike spinnerier, ofte kalt vinkler – etter det hollandske ordet for tobakkbutikk, ble drevet av en mester, noen svenner og vinkelgutter som sveivet rokken.<\/p>\n\n\n\n

17: INNDELING AV SOGNET GJENNOM TIDENE.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fra gammelt av <\/strong>hadde vi en skibreide, dvs. inndeling av kysten i forbindelse med leidangen (marinen). <\/strong><\/p>\n\n\n\n

En skipreide besto av frie menn<\/strong> (b\u00f8nder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip, med proviantert for to eller tre m\u00e5neder.<\/p>\n\n\n\n

Skipreidet skulle ogs\u00e5 holde <\/strong>naust<\/strong> til skipet og var ansvarlig for brenne til en <\/strong>varde<\/strong> i tilfelle krig.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

St\u00f8rrelsen p\u00e5 skipet<\/strong> ble bestemt etter antall \u00e5rer eller sesser. Til \u00e5 begynne med var kravet 40 \u00e5rer (20 sesser) og et mannskap p\u00e5 oppimot 100 mann eller flere. Norge var inndelt i 270 skipreider som i 1279 under Magnus Lagab\u00f8te ble \u00f8kt til 279.<\/p>\n\n\n\n

Sjefen for en skipreide hadde tittelen styrmann<\/em> og ble utnevnt av <\/strong>kongen<\/strong>.<\/strong> Mannskapet ble plukka ut etter bestemte regler, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrensa oppad til hvert sjuende hode, alts\u00e5 14 % av befolkningen. Skipreidet skulle mobiliseres n\u00e5r det var fiender i landet. Det ble da sendt ut <\/strong>allmenning<\/strong>, og <\/strong>vardene<\/strong> ble tent.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Skipreidene ble omdannet til tinglag ca. 1660.<\/p>\n\n\n\n

Omr\u00e5det v\u00e5rt h\u00f8rte fra gammelt av til Strengereid skibreide. Den <\/strong>f\u00f8rste gangen Strengereid er nevnt i historiske kilder, er i 1365. Det er ogs\u00e5 f\u00f8rste gangen en bestemt skipreide er navngitt i hele Agder. Strengereid skibreide omfattet Trom\u00f8, \u00d8stre Moland, Flosta, Dypv\u00e5g, Holt, Gjerstad og S\u00f8ndeled sogn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I forbindelse med den store nordiske krig 1700-1721 ble det gjort store endringer av det eldgamle vedesystemet p\u00e5 Floster\u00f8ya.<\/strong>  I de gamle opptegnelsene var det hovedveder p\u00e5 hver side av Floster\u00f8ya; Fluugster Vede p\u00e5 Hviteberget, og p\u00e5 Vard\u00e5sen\/Val\u00e5sen p\u00e5 Br\u00e5rvik.. I ca 1715 ble disse erstattet med en ny vede med batteri p\u00e5 Skinnfelltangen.  <\/p>\n\n\n\n

18: INNDELING AV SOGNET GJENNOM TIDENE.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den opprinnelige kirkeinndelingen var basert p\u00e5 sognet, dvs. at hvert lokalsamfunn hadde sin kirke. Noe ut p\u00e5 1400-tallet er dette endret pga. ettervikninger etter svartedauen. <\/p>\n\n\n\n

Flosta kirke har eksistert fra tidlig p\u00e5 14oo-tallet, men den er ombygd og p\u00e5bygd mange ganger. P\u00e5 1700 tallet var den blitt s\u00e5 altfor liten og man satt i gang byggearbeider.<\/p>\n\n\n\n

Den r\u00f8de delen av kirken som vi har i dag er fra 1700-tallet.<\/strong> Det var snekkere, dekorasjonsmalere og treskj\u00e6rere som gjorde arbeidet, og t\u00f8mmeret kom fra sognets skoger. I kirke ble det utsk\u00e5ret prekestol og d\u00e5pshus. Altertavlen hadde de fra f\u00f8r. Barokk og Akantusstil var p\u00e5 moten og kom til Norden via Holland, Tyskland og Danmark.<\/p>\n\n\n\n

Kirkeskipet, som henger i taket,<\/strong> ble gitt i takknemlighet etter \u00e5 ha kommet velberget i havn i Narest\u00f8 i 1711.<\/p>\n\n\n\n

I 1725 fikk Flosta kirke et enn\u00e5 st\u00f8rre kirkeskip fra Halvor \u00c5suldsen Tverdal. <\/strong>Dette skipet ble gitt som minnegave etter hans kone \u00abSusanne\u00bb  og mange av hans barn som var d\u00f8de. (det er p\u00e5 museum i Oslo)<\/p>\n\n\n\n

19: 1701 kart vest<\/strong><\/p>\n\n\n\n

20: 1701 kart \u00f8st<\/strong><\/p>\n\n\n\n

22: Gud i Himmelen \u2013 paven og konger p\u00e5 jorden<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Samfunnsstrukturen var ordnet slik at Gud var skaperen og Konger var forpakteren av jorden og r\u00e5der over alt den gir, holder orden og gir lover. Mennesker skulle tjene Gud og kongen – og lystre hans menn.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nedenes amtets historie efter reformationen er i de f\u00f8rste \u00e5rhundrene mest beretninger om lensherrer, som samler jordegods, og om b\u00f8nder, som er misforn\u00f8yde og klager over skatten.<\/p>\n\n\n\n

23: Kongen av Danmark (og Norge) i 1723<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Fredrik IV<\/strong> (1671 \u20131730) var konge fra 1699 til sin d\u00f8d. (maleri av ham som ung og gammel)<\/p>\n\n\n\n

Frederick var s\u00f8nn av Christian V og hans kone Charlotte Amalie fra Hessen-Kassel. Fredrik var gift 3 ganger: Elisabeth Helene von Vieregg (1679-1704), Louise av Mecklenburg-G\u00fcstrow (1695-1721), og til slutt Anne Sophie Reventlow (1693-1743)<\/sup><\/p>\n\n\n\n

Det var vanskelige tider i begynnelsen av 1700-tallet. Den store nordiske krig (1700-1721) raste mellom landene, og en ny pestepidemi kom nordover og herjet lang kysten i Norden. D\u00f8deligheten var, etter v\u00e5r tids m\u00e5lestokk, enorm.<\/p>\n\n\n\n

Ved \u00e5rsskiftet 1711-12 var pesten over, men det skulle g\u00e5 flere m\u00e5neder f\u00f8r faren var overst\u00e5tt, da 50 % av befolkningen i K\u00f8benhavn var omkommet. Holmens menighet, som omfattet et meget stor norsk folkemengde, tilh\u00f8rte Marinen. Her l\u00e5 orlogsfl\u00e5ten og skibsverft, og her d\u00f8de 7 580, – 3 400 flere enn det som var f\u00f8dt i dette \u00e5ret.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Pesten n\u00e5dde ikke Norge<\/strong> for orlogsfl\u00e5ten var i en s\u00e5 bedr\u00f8velig tilstand at pesten ikke rakk \u00e5 komme seg nordover f\u00f8r de smittede var blitt satt i karantene.<\/p>\n\n\n\n

Men for Danmark-Norge og Sverige fikk pesten fatale f\u00f8lger.<\/strong> Det ble vanskelige \u00f8konomiske tider og en stor byrde for den danske befolkningen under elleve\u00e5rskrigen 1709\u20131720, og for den svenske befolkningen under den store nordiske krig 1700\u20131721, – men folk var tvunget til \u00e5 st\u00f8tte kongenes kriger med sv\u00e6re krigsbyrder, skatter og avgifter.<\/p>\n\n\n\n

Men etter den <\/strong>store nordiske krigen<\/strong> (1700-1721) begynte oppgangen for handel og kultur.<\/strong> Det f\u00f8rste danske teateret ble opprettet, og den store dramatikeren Ludvig Holberg (1684\u20131754) begynte sin karriere. (Jeppe p\u00e5 bjerget)<\/p>\n\n\n\n

24: Nedenes- privilegiene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Neskilen var tidlig en viktig regionhavn <\/strong>– opp R\u00e5na – og ved Sagene var det p\u00e5 det meste 6 oppgangssager. I \u00e5ret 1610 er det ogs\u00e5 nevnt at Joranstad hadde sag, likes\u00e5 Strengereid.<\/p>\n\n\n\n

B\u00f8ndene<\/strong> fikk hugget t\u00f8mmer, saget og fl\u00f8tet det ut til sj\u00f8en, gjorde avtale med reder, skippere – hadde kontakter i utlandet.<\/p>\n\n\n\n

Fra 1600 tallet skjer det en endring fra selveierbruk til leilendingsbruk.<\/strong><\/a> Danskekongen r\u00e5dde til slutt over ca. 2\/3 av alt bygslegods i Norge. Resten tilh\u00f8rte adelen, embedsmenn og borgere i byene, samt enkelte rike b\u00f8nder som eide mer jord enn de selv brukte.<\/p>\n\n\n\n

B\u00f8ndene i v\u00e5r landsdel hadde fra gammel tid hatt lov<\/strong> til \u00e5 handle direkte med skippere som kom fra Danmark, Nord Tyskland og Holland for \u00e5 kj\u00f8pe trelast og selge korn, t\u00f8yer og andre ting som b\u00f8ndene hadde bruk for. Disse rettighetene ble kalt \u00abNedenes-privilegiene\u00bb. De gav ogs\u00e5 b\u00f8ndene lov til \u00e5 seile med egne skuter og med egen last til Danmark, selge den der og kj\u00f8pe korn og andre n\u00f8dvendige ting med tilbake.<\/p>\n\n\n\n

25. En ny tid<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Men ca. 1630 begynte enkelte \u00e5 sette seg ned som mellommenn, dels i uthavnen, dels i de oppvoksende ladesteder<\/strong>. De mente seg s\u00e5 eneberettiget til handel og klaget s\u00e5 til kongen over at b\u00f8ndene gikk dem i n\u00e6ringen.<\/p>\n\n\n\n

Fra f\u00f8rst av fikk de medhold; folk skulle selge sin last gjennom kj\u00f8pmennene og kj\u00f8pe det korn de trengte hos dem.<\/p>\n\n\n\n

Da den danske kong Christian den 1V opprettelse kj\u00f8pstaden Kristiansand<\/strong> i 1641<\/strong>, ble den Agders eneste kj\u00f8pstad og mange med borgerbrev f\u00f8lte seg tvunget til \u00e5 flytte dit. Blant tilflytterne nevnes flere fra Neskilen. Dette er nok hoved\u00e5rsaken til at Neskilen n\u00e5v\u00e6rende Eydehavn etter hvert glir inn i historiens m\u00f8rke.<\/p>\n\n\n\n

26: En ny klasse \u2013 by-borgere<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Klassemodellen framstilt som en pyramide der flertallet (arbeider- eller underklassen) m\u00e5 arbeide for \u00e5 underholde de h\u00f8yere klassene. Tegning fra 1911.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 lenge kampen gjaldt Kristiansand, sto b\u00f8ndene i Arendal og omegn sammen.<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

Men i 1723 ble Arendal og Ris\u00f8r kj\u00f8psteder, og da fikk pipen en annen lyd<\/strong>. Kampen ble bitter og langvarig.<\/p>\n\n\n\n

I 1725 rykket en del b\u00f8nder<\/strong> fra \u00d8stre Moland og n\u00e6rliggende sogn inn i Arendal og forlangte \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pe korn av de skip som l\u00e5 der \u2013 og da de ble nektet, tok de seg til rette. <\/p>\n\n\n\n

I 1736 klagde borgerne til kongen igjen, og fikk medhold<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Da \u00f8kte misn\u00f8yen og uroen blant b\u00f8ndene enda sterkere. Den 9. oktober I 1737 ble det holdt et stort m\u00f8te p\u00e5 Berge g\u00e5rd i Holt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Der m\u00f8tte over 100 b\u00f8nder fra Holt, Gjerstd. S\u00f8ndeled, Dypv\u00e5g, Flosta, Trom\u00f8ya, \u00d8stre Moland, \u00d8istad, Fj\u00e6re, Landvik og Vestre Moland frem. Deltagerne var valgte representanter fra sitt sogn. Resultatet ble en lang skrivelse til kongen i Danmark der det bl.a. st\u00e5r:<\/p>\n\n\n\n

\u00abSamme mangel som lenet har p\u00e5 korn, har det ogs\u00e5 p\u00e5 andre viktualia og hvad der til kl\u00e6r og vadmel, strie og videre beh\u00f8ver; thi som vi bor p\u00e5 landet, da v\u00e5r jordvei er s\u00e5 eng og ringe, m\u00e5 vi s\u00f8ke v\u00e5r fattige subsistence og det vi skal betale v\u00e5re skatter og andre avgifter med, av den ringe last vi kan drive av v\u00e5re skoger, s\u00e5 for\u00e5rsaker vi \u00e5 holde hester, og kan ikkun forsyne ganske f\u00e5 kj\u00f8r og f\u00e5r, og s\u00e5ledes ikke selv kan avle, men m\u00e5 kj\u00f8pe hvad vi b\u00e5de til kl\u00e6r og f\u00f8de forn\u00f8diges. N\u00e6sten den samme beskaffenhed er og med oss p\u00e5 \u00f8ene og ved stranden siddende——- At den st\u00f8rste del av oss s\u00e5 vel p\u00e5 landet som p\u00e5 \u00f8ene og ved stranden boende, ere fattig, tage v\u00e5re stakkars hustruer og barn ofte s\u00f8rgelig prove p\u00e5, n\u00e5r vi er d\u00f8de, da mange g\u00e5rder, huser og videre eiendom henfaller til borgerne og andre som med penger har forstakt oss.\u00bb Skrivelsen ble undertegnet av 8 b\u00f8nder fra hvert herred.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

Men hverken denne eller en senere henvendelse fra et m\u00f8te i Kolbj\u00f8rnsvik i desember s.\u00e5.  ble im\u00f8tekommet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

27: Befolkningsutviklingen i arendalsdistriktet p\u00e5 1700-tallet, fordelt p\u00e5 sogn.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

SOGN     1701      1763      1769     1801<\/h3>\n\n\n\n

Arendal        600         1 670        1 540        1 701<\/p>\n\n\n\n

Flosta          330             650            551            723<\/p>\n\n\n\n

Trom\u00f8y     1 210        2 780        2 617        2 816<\/p>\n\n\n\n

\u00d8stre Moland        490             810            760            820<\/p>\n\n\n\n

\u00d8yestad    1 820        3 250        3 246        3 716<\/p>\n\n\n\n

Samlet        4 450          9 160          8 714          9 776<\/h3>\n\n\n\n

Her ser vi at det aller meste av befolkningsveksten i Arendal<\/strong> kom etter at stedet fikk kj\u00f8pstadstatus i1723.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5rsaken var en kraftig \u00f8kning i tilflyttere.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I kj\u00f8pstadprivilegiene ble det sl\u00e5tt fast at de som fra da \u00f8nsket \u00e5 ta borgerskap og drive med handel i Arendals tolldistrikt, m\u00e5tte flytte til den nye kj\u00f8pstaden. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Her ble det ogs\u00e5 lagt til en bestemmelse<\/strong> om at alle som \u00f8nsket \u00e5 drive med h\u00e5ndverk i tolldistriktet, skulle flytte til Arendal og ta h\u00e5ndverksborgerskap eller g\u00e5 i l\u00e6re hos h\u00e5ndverksmestrene der.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kningen i handelen<\/strong> og \u00e5rlig borgere \u00f8kte behov for dagarbeidere og bryggesjauere til lasting, lossing og frakt av kj\u00f8pmennenes varer, og for tjenestefolk i borgernes hushold. Ogs\u00e5 det f\u00f8rte til \u00f8kt tilflytting. <\/p>\n\n\n\n

Befolkningsutvikling i: Arendal,                Ris\u00f8r og                             Kristiansand<\/p>\n\n\n\n

1701                                ca. 600                  ca. 500                               2 300<\/strong><\/p>\n\n\n\n

1769                  1 540            931                 3 034<\/p>\n\n\n\n

1801                  1 701        1 295                 4 816<\/p>\n\n\n\n

1855                  2 680        2 213                 9 335<\/p>\n\n\n\n

1875                  4 107        2 390                 11 558<\/p>\n\n\n\n

1900                  4 343        3 494                 14 666<\/p>\n\n\n\n

Kilder: Manntallet 1701, manntall ekstraskatten 1763, folketellingene fra 1769, 1801, 1855, 1885 og 1900<\/p>\n\n\n\n

28: Kampen fortsetter: Lofthus og Wergeland<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Foto: Even Torsen var Matros i Marinen og tillitsvalgt til Eidsvollsforsamlingen i 1814.<\/p>\n\n\n\n

1780 blusset striden kraftig opp p\u00e5 ny<\/strong> i den vestlige delen av fylket, hvor den dyktige og stridbare Christian Lofthus ble lederen.<\/p>\n\n\n\n

Han reiste flere ganger til kongen i K\u00f8benhavn<\/strong> med klageskrift fra b\u00f8ndene, en gang med et skriv undertegnet av 329 g\u00e5rdbrukere i Nedenes.<\/p>\n\n\n\n

Hans dr\u00f8m var \u00e5 gj\u00f8re b\u00f8ndene i Nedenes selvstendige<\/strong> og fri<\/strong> for de b\u00e5nd som knuget dem; men han ble selv lenket i 10 \u00e5r p\u00e5 Akershus til ha d\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n

Henrik Wergeland har skrevet hans<\/strong> historie og satte ord p\u00e5 de nasjonale str\u00f8mningene i folket som f\u00f8rte frem til Grunnloven i 1814.<\/p>\n\n\n\n

29: Arendal feirer i i sine 300 \u00e5r som by. <\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Historien viser hvordan utviklingen var og hvordan byen ble skapt.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Arendal l\u00e5 midt i et distrikt<\/strong> som tidlig kom med i utviklingen av eksport og skipsfart og var allerede p\u00e5 1790-tallet en velst\u00e5ende og betydelig sj\u00f8fartsby. P\u00e5 1800-tallet opparbeidet byen landets st\u00f8rste fl\u00e5te, treseilere som i stor grad ble bygd lokalt.<\/p>\n\n\n\n

Krakket i 1886 kom til \u00e5 sette byen langt tilbake<\/strong>, og i overgangen til damp mistet byen sin posisjon. Likevel fikk Arendal en aktiv rederin\u00e6ring med flere store rederier som f\u00f8rst fikk en knekk ved shippingkrisen p\u00e5 70-tallet.<\/p>\n\n\n\n

Etter dette ble det en nedgangstid b\u00e5de for byen og omegn.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette snudde seg imidlertid<\/strong> da ny elektronikk og olje \u2013 industri ble etablert i distriktene. Og her i Flosta fikk vi Statronic – forl\u00f8peren til n\u00e5v\u00e6rende Kitron.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Foredrag p\u00e5 Flosta skole mellomtrinnet formiddagen 30.05.23, delt i bolker. 2: Vi hadde ikke—– I \u00e5ret1723 hadde vi ikke mobiltelfon, tv, radio, aviser, og heller ikke buss, bil, traktor, moped eller sykkel. Dette var ikke oppfunnet. Energikilder som elektrisitet, olje og bensin var ogs\u00e5 ukjent. Det var heller ikke skole i 1723. Skolegang var kun […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":149,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-371","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/371","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=371"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/371\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":427,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/371\/revisions\/427"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/149"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=371"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}