Naturfagsl\u00e6reren til ett av v\u00e5re barnebarn var spesielt opptatt av:<\/p>\n\n\n\n
\u00b7 Urbanisering<\/p>\n\n\n\n
\u00b7 Landbruk<\/p>\n\n\n\n
Bestemor er aktiv og interessert i mye rart. F\u00f8r hun ble pensjonist ville hun l\u00e6re om bier og mer om sammenhengen i naturen. F\u00f8rst gikk hun p\u00e5 kurs og s\u00e5 kj\u00f8pte hun seg 3 bikuber. N\u00e5 er hun pensjonist og har 25 bikuber og lager kjempegod honning. Bestefar og bestemor liker \u00e5 h\u00f8ste fra naturen. De har ogs\u00e5 sauer, h\u00f8ner og mange b\u00e6rbusker \u2013 s\u00e5 vi f\u00e5r veldig kortreist mat hos dem.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg til \u00e5 forst\u00e5 mer av sammenhengene i naturen, sier bestemor at grunnen til at hun startet opp med dette er todelt: Idealisme og matauk. Idealisme: fordi pollinerende insekter er v\u00e5re sm\u00e5 skapninger som b\u00e6rer matfatet her p\u00e5 jorden. Bestemor mener derfor vi har et forvalteransvar overfor disse sm\u00e5 skapningene.<\/strong><\/p>\n\n\n\n V\u00e5r rolle og bienes rolle i \u00f8kosystemet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Biene og blomstene kom samtidig her p\u00e5 jorden. Det skjedde i Kritt-tiden for ca 120 millioner \u00e5r siden. Da s\u00e5 verden ganske annerledes ut og dinosaurene regjerte p\u00e5 landjorda. I slutten av den perioden, for ca. 66 millioner \u00e5r siden, d\u00f8de flesteparten ut, trolig pga. et stort meteorittnedslag. En gruppe overlevde masseutryddelsen, nemlig fuglene \u2013 som h\u00f8nene kommer fra. Trolig var det slik at fr\u00f8 og bier som var gjemt i jorden ogs\u00e5 overlevde. Forskere har funnet spor av bier i rav som viser at biene eksisterte for 120 millioner \u00e5r siden. Rav er forsteinet harpiks fra tr\u00e6r. For at rav skal dannes, m\u00e5 harpiksen ende i vann og ligge der i minst 30\u201350 millioner \u00e5r. Rav er vakkert og bruks som skatter og smykker.<\/p>\n\n\n\n Biene var p\u00e5 jorden lenge f\u00f8r oss mennesker.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Blomstene og biene utviklet seg sammen og mer enn 20 000 bie-arter finnes n\u00e5 spredt rundt hel kloden. Mennesker oppsto i Afrika for ca. 300 000 \u00e5r siden og spredte seg utover, og for mer enn hundre tusen \u00e5r siden etter hvert hele verden. I dag bor det 8 milliarder mennesker p\u00e5 jorden.<\/p>\n\n\n\n Hulemalerier fra 10 000 f.vt. viser at honningbier og mennesker var i samspill med hverandre. Vi har ogs\u00e5 kunnskap om at mennesker har drevet bir\u00f8kt i minst 9000 \u00e5r i det nordlige Afrika.<\/p>\n\n\n\n Verdens eldste kjente honning befinner seg i to krukker i et jordbruksmuseum i Egypt; den er fra 1400 fvt. og er fortsatt brukbar. Mange steder var honning det viktigste eller eneste naturlige s\u00f8tstoffet, og var sv\u00e6rt dyrt.<\/p>\n\n\n\n I de gamle indiske Vedaene omtales bienes liv og at honning kan sankes og gi evig liv. I Bibelen 2.mosebok fortelles at da Gud utfridde israelittene av Egypt, ble de lovet \u00e5 f\u00f8res \u00abtil et land som er godt og vidstrakt, til et land som flyter med melk og honning\u00bb. <\/em>Arkeologisk funn i Israel viser ogs\u00e5: \u00abDen eldste kjente big\u00e5rden (30 bikuber i rekke] fra oldtiden som hittil er funnet i Midt\u00f8sten, Den dateres til perioden fra 900-tallet til begynnelsen av 800- tallet fvt.\u00bb (professor Amihai Mazar). Ved unders\u00f8kelser av det som er igjen av kubene, har man funnet rester av bier og molekyler av bivoks. Funnet i Tel Rehov tyder p\u00e5 at bir\u00f8kt og h\u00f8sting av honning og vokskaker var en h\u00f8yt utviklet n\u00e6ringsvei s\u00e5 tidlig som i den f\u00f8rste tempelperioden [Salomos tempel]. I gammel tid ble honning regnet som uts\u00f8kt mat, og bivoks ble blant annet brukt i metall- og l\u00e6rindustrien. Den ble ogs\u00e5 brukt i forbindelse med skrivetavler. De var laget av treplater med en fordypning som ble belagt med bivoks, som kunne smeltes og brukes p\u00e5 nytt.<\/p>\n\n\n\n Vikingene lagde mj\u00f8d basert p\u00e5 honning. Men det var en drikk f\u00f8rst og fremst for guder og stormenn. Vi vet ikke om vikingene var bir\u00f8ktere, men fra sagaene vet vi at det ble innf\u00f8rt honning og voks til Norge p\u00e5 900-tallet og p\u00e5 slutten av 1100-tallet.<\/p>\n\n\n\n Kristendommen ga bir\u00f8kten et oppsving. Blant annet fordi den katolske kirken hadde stort behov for honning som medisin og voks til alterlys. Bivoks og honning har ogs\u00e5 blitt brukt for \u00e5 betale skatt og som betalingsmiddel hos en rekke folkeslag. Gamle greske mynter er prydet med bier. P\u00e5 1900-tallet var det en bie p\u00e5 den norske 10-\u00f8ringen.<\/p>\n\n\n\n Vi mennesker har alltid v\u00e6rt glade i det s\u00f8te. Honning er brukt lengst i menneskets historie, men vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i. Erstatningen kom fra Asia – sukkerr\u00f8r som krever et varmt og fuktig klima. P\u00e5 handelsrutene p\u00e5 700-tallet f\u00f8rte araberne sukkerr\u00f8rene til middelhavsomr\u00e5det, \u2013 men s\u00e5 brakte Columbus sukkerr\u00f8r til Karibien og anla plantasjer der. N\u00e5 er sukker blitt en billig handelsvare, mens honning holder et bedre prisniv\u00e5 \u2013 noe som har f\u00f8rt til honningforfalskning ved tilsetting av sukker og andre ting i honningen.<\/p>\n\n\n\n Bier<\/strong><\/p>\n\n\n\n Norge har et rikt mangfold av bier. Hele 211 arter er p\u00e5vist hos oss. Av disse er honningbia \u00e9n art, mens humlene utgj\u00f8r 35 arter. De resterende 175 arter er ulike grupper av villbier. I Europa finnes det om lag ti underarter eller raser av honningbier. I Norge har vi bare rasen: Brunbie<\/em>, som var mer tilpasset v\u00e5rt klima. Det finnes ikke s\u00e5 mange bir\u00f8ktere som bruker brune bier i produksjon p\u00e5 verdensbasis, derfor er det viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 den brune bia i Norge. De fleste bir\u00f8ktere bruker de innf\u00f8rt rasene Krainer<\/em> og Buckfast<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Hvor bor biene<\/strong><\/p>\n\n\n\n De forskjellige artene er n\u00f8ye p\u00e5 hvor de vil bygge hus for \u00e5 overleve vinteren. Noen bygger i hulrom i d\u00f8d ved, under stein, i sneglehus, eller de bor under bakken, i sand eller leirholdig jord. Villbiene i Norge er spesialtilpasset til det norske klimaet, landskapet og blomstene, dette betyr at villbiene er godt egnet til \u00e5 ha i biehus i hagen. Villbiene opptrer i sm\u00e5 grupper, men i likhet med honningbier, sliter villbier med kjemikalier og tilgang p\u00e5 naturlige bosteder, noe som f\u00f8rer til at antallet synker.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5 har vi blitt s\u00e5 mange mennesker p\u00e5 jorden at vi fortrenger dyr, fisk og innsekter. Det har ogs\u00e5 p\u00e5g\u00e5tt en prosess der befolkning, markeder og tjenester flyttes fra landsbygd til byomr\u00e5der (urbanisering). Flesteparten av menneskene i byene har ikke lenger natur- og milj\u00f8vennlig arbeid og fritid. S\u00e6rlig den rike del av befolkningen har ogs\u00e5 et stort forbruk av naturressurser. For \u00e5 betale minst mulig for varene de kj\u00f8per for penger, blir naturen ofte skadelidende da det ikke tas hensyns til natur\u00f8dsling og forurensing.<\/p>\n\n\n\n For at det skal v\u00e6re levelig i de store byene m\u00e5 man ha gr\u00f8ntanlegg. Men felles for alle bier er at de i tillegg trenger blomster, en passende plass til huset sitt og materialer for \u00e5 bygge. Det finnes det lite av i byene for villbier.<\/p>\n\n\n\n Under utgravninger i Gamlebyen i Oslo fant man bier, datert til 1175 \u2013 1225. Det var titusener av bier i en flishaug, men man kan ikke si med sikkerhet om det var ville bier eller bier holdt som husdyr. Vi vet imidlertid at det ble drevet bir\u00f8kt b\u00e5de i Danmark og Sverige p\u00e5 dette tidspunkt, og de klimatiske forholdene l\u00e5 til rette, s\u00e5 det er slett ikke umulig at Oslobiene var husdyr.<\/p>\n\n\n\n P\u00e5 1700-tallet har vi sikre opplysninger om bier i Norge. Halvor Blindern i Akers sogn, drev med bier, men ellers hadde man lite kunnskap om bir\u00f8kt. Derimot ble det p\u00e5 slutten av 1700- tallet beskrevet bir\u00f8kt i de fleste omr\u00e5der i S\u00f8r-Norge.<\/p>\n\n\n\n Men det var blitt et kaldere klima og p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet f\u00f8rte u\u00e5r og kulden til problemer. Bir\u00f8kt hadde ingen st\u00f8rre betydning f\u00f8r langt ut p\u00e5 1800-tallet. Da var det store endringer i landbruket, med nye dyrkings- og avlsmetoder, og p\u00e5 nye n\u00e6ringer. P\u00e5 midten av 1800-tallet laget man kubeutstyr for bier. Dette var en revolusjon, b\u00e5de for stell av biene og utvinning av honning. I 1884 ble \u00abDen norske biavlsforening\u00bb (Norges Bir\u00f8kterlag) stiftet. Satsning p\u00e5 biavl og kunnskap om \u00e5 f\u00e5 honningbier til \u00e5 overvintre i kuber hjalp ogs\u00e5 godt til for matproduksjonen, ogs\u00e5 her i kalde Norden.<\/p>\n\n\n\n Familien Bie.<\/strong><\/p>\n\n\n\n I en kube bor det \u00e9n dronning som blir mor til titusenvis. D\u00f8trene hennes blir arbeiderne i kuben. De enslige villbiene derimot f\u00e5r ikke mer enn 6\u201312 unger. Biefar (droner) og biebror (droner) har ingen rolle i bikuben. Hannene sover i blomster om natten. P\u00e5 dagtid flyr de rundt og leter etter jomfrudronninger de kan pare seg med, og d\u00f8r kort tid etter dette.<\/p>\n\n\n\n Hvorfor er samspillet med bier viktig for oss mennesker?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Biene er pollinatorer. Det vil si at de overf\u00f8rer pollen mellom blomstene p\u00e5 en eller flere planter, slik at plantene befruktes og nye fr\u00f8 kan dannes. Opptil 30 prosent av all maten vi spiser, kommer fra planter som er pollinert av bier. Biene er avhengige av blomstene for \u00e5 f\u00e5 mat, blomstene er avhengige av biene for \u00e5 formere seg. Honningbiene er derfor blant v\u00e5re mest nyttige insekter. Biene er her ikke bare for blomstene skyld, og at vi f\u00e5r noe pent \u00e5 se p\u00e5. De gir oss honning, bivoks og andre produkter, de pollinerer v\u00e5re frukttr\u00e6r og planter p\u00e5 \u00e5ker og eng.<\/p>\n\n\n\n Biene lever alts\u00e5 i et tett avhengighetsforhold i samspill med naturen (et b\u00e6rende \u00f8kosystem).<\/strong> Milj\u00f8 og klimaforhold endrer planeten v\u00e5r og menneskene har for\u00e5rsaket forurensning og gjort bosetting av bier mye vanskeligere.<\/p>\n\n\n\n Hvis biene d\u00f8r ut, f\u00e5r vi alts\u00e5 et stort problem siden veldig mange av de plantene vi spiser, ogs\u00e5 vil forsvinne. 75 prosent av verdens matavlinger og 35 prosent av det globale landbruksarealet trenger pollinatorer for \u00e5 beskytte \u00f8kosystemet. Mange ville blomster vil ogs\u00e5 d\u00f8 ut, siden honningbier samler pollen og nektar fra hundrevis av arter. Frukt og gr\u00f8nnsaker forsvinner.<\/p>\n\n\n\n Den tause v\u00e5ren<\/strong><\/p>\n\n\n\n P\u00e5 slutten av 1950-tallet samlet den amerikanske forskeren Rachel Carson informasjon om bruken av spr\u00f8ytemidlet DDT. Hun p\u00e5viste at bruken i landbruk tok livet av nytteinsekter og fugler. Dette f\u00f8rte til at hun i 1962 ga ut en av verdens viktigste fagb\u00f8ker, \u00abSilent Spring\u00bb.<\/em> Carson ble naturligvis angrepet av hele den kjemiske industrien, med DDT- produsenten Monsanto i spissen. Hun ble kalt et hysterisk kvinnfolk som ville hindre industrien i \u00e5 bekjempe malaria og andre alvorlige sjukdommer, og at hun dermed ville v\u00e6re ansvarlig for millioner av menneskers d\u00f8d!<\/p>\n\n\n\n Carlon hadde rett. For \u00e5 ha et effektivt jordbruk som lager mat til laves mulig pris, har vi f\u00e5tt store industribruk med monokultur (ensidig produksjon). Det brukes ogs\u00e5 utrolige mengder med medisiner og giftstoff i denne matproduksjonen N\u00e5 viser det seg at denne giftindustrien er i ferd med \u00e5 ta knekken p\u00e5 honningbiene \u2013 og med dem all verdens fruktdyrking.<\/p>\n\n\n\n Hvordan og hvorfor unng\u00e5 vi et naturlig \u00f8kosystem og omlegging til b\u00e6rekraftig utvikling?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er mye penger \u00e5 tjene p\u00e5 at du vi ha billige og perfekte varer, gjerne litt eksotiske med en tydelig datostempling for holdbarhet. Du vil ikke ha skurv og prikk p\u00e5 eplet ditt, eller et spor fra sommerfugllarven \u00abAldriMett\u00bb<\/p>\n\n\n\n Under klimatoppm\u00f8tet i K\u00f8benhavn ble Monsanto tildelt Den Rasende Havfrue-prisen for sitt lobbyarbeid for \u00e5 fremstille selskapets genmodifiserte RoundupReady-planter som en l\u00f8sning p\u00e5 klimakrisen. RoundupReady-soya dyrkes allerede som biodrivstoff, og Monsanto \u00f8nsker at disse genmodifiserte organismene skal bli del av den gr\u00f8nne skifte\/utviklingsmekanismen, CDM, alts\u00e5 det kvotesystemet som Jens Stoltenberg var en av foregangsmennene for.<\/p>\n\n\n\n Glyphosate, hovedingrediensen i Roundup, er klassifisert av EU som \u00abfarlig for milj\u00f8et\u00bb og \u00abgiftig for organismer i vann\u00bb. I januar 2007 ble Monsanto d\u00f8mt for falsk markedsf\u00f8ring, siden selskapet hadde p\u00e5st\u00e5tt at Roundup er ufarlig.<\/p>\n\n\n\n RoundupReady-soyaen er utviklet for \u00e5 kunne t\u00e5le store doser av Monsantos plantegift Roundup, slik at det skal bli mulig \u00e5 spr\u00f8yte enda st\u00f8rre doser med gift ut over jordene uten at avlingen blir drept av giften. Roundup er derimot skadelig for dyr og mennesker. Giften kan blant annet f\u00f8re til genetiske skader. Forskere fra Universitetet i Caen publiserte i 2008 en unders\u00f8kelse som viste at Roundup f\u00f8rer til fosterskader hos mennesker selv ved ganske lave konsentrasjoner. Spredningen av soya-monokulturer i Latin-Amerika har ogs\u00e5 f\u00f8rt til \u00f8kt avskoging, folkeforflytninger og massiv bruk av spr\u00f8ytemidler\u00bb.<\/p>\n\n\n\n Det norske oljefondet har investert mange penger i Monsanto, og p\u00e5 tross av p\u00e5trykk fra milj\u00f8bevegelsen ville ikke dav\u00e6rende finansminister Kristin Halvorsen trekke ut investeringen, siden selskapet hadde redusert bruken av barnearbeid. Norge blir alts\u00e5 rikt blant annet p\u00e5 barneslaveri i India, genmanipulerte planter og massiv forgiftning. <\/p>\n\n\n\n Den sjette store utryddelsen<\/strong><\/p>\n\n\n\n I v\u00e5r tid har forskerne registrert at det biologiske mangfoldet p\u00e5 jorda er i fare. Arter forsvinner s\u00e5 fort at forskerne kaller det den sjette store utryddelsen i jordas historie. Men tap av biene ville v\u00e6re helt spesielt, og det handler ikke om du liker honning eller ei.<\/p>\n\n\n\n All fruktproduksjon er totalt avhengig av biene. Det samme gjelder produksjon av b\u00e6r, n\u00f8tter, mandler og en rekke andre matvarer som inneholder sv\u00e6rt viktige n\u00e6ringsstoffer. Kornproduksjonen er ikke avhengig av biene, s\u00e5 all matvareproduksjon ville ikke v\u00e6re i fare dersom biene forsvant. Men; n\u00e5r kanskje en tredel av de n\u00e6ringsstoffene vi f\u00e5r i oss er avhengig av biene, blir det dramatisk.<\/p>\n\n\n\n Spr\u00f8ytemidler og andre giftstoffer, fremmede biearter og klimaendringer p\u00e5virker ogs\u00e5 de ville biene negativt, men tap av bosteder i kulturlandskap, er hoved\u00e5rsaken til nedgangen i antall og mangfold av villbier \u2013 i Norge, Europa og USA. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re flere grunner til at bi-samfunn bryter sammen og forsvinner. Kanskje har det noe med elektromagnetisk str\u00e5ling \u00e5 gj\u00f8re og at for eksempel alle basestasjonene til mobiltelefonsystemet \u00f8delegger bienes evne til \u00e5 navigere. Det er enn\u00e5 ikke avklart om det er en sammenheng her, men nylig har britiske og franske forskere kommet fram til at visse typer nye giftige spr\u00f8ytemidler, s\u00e5kalte neonicotinoider, kan v\u00e6re en viktig \u00e5rsak. Sammenlignet med DDT er innholdstoffet i denne giften 7000 ganger mer akutt giftig for honningbier. Dette produktet kom p\u00e5 markedet p\u00e5 90-tallet og ble markedsf\u00f8rt som mindre farlig \u2013 da det var selektivt giftig. Det virker p\u00e5 nervesystemet som nikotin (som ogs\u00e5 brukes som insektmiddel), men p\u00e5virke bare dem man vil bekjempe. For eksempel er den lite giftig for fisk og fugler, men ekstremt giftig for mygglarver og bier. Middelet er ogs\u00e5 giftig for meitemark n\u00e5r det er innblandet i jorda.<\/p>\n\n\n\n I 2007 oppdaget ogs\u00e5 bir\u00f8ktere og forskere i Nord-Amerika at hele kolonier av honningbier bare forsvant i et omfang man aldri hadde sett f\u00f8r, og man kalte fenomenet: Colony collapse disorder.<\/em> Denne tilstanden har ogs\u00e5 rammet biene i Europa. Mellom 30% og 70% av koloniene forsvant, mens tallene i USA var langt h\u00f8yere. I noen tilfeller forsvant opp mot 90% av biene. Disse landene er ogs\u00e5 kjent for industrielt bir\u00f8kt, med bruk av lastebiler fylt opp med bikuber, som til enhver tid kj\u00f8r dit det er aktuell blomstring for honningproduksjon.<\/p>\n\n\n\n Hva kan vi gj\u00f8re – er du med p\u00e5 dugnad!<\/strong><\/p>\n\n\n\n Norges bir\u00f8kterlag, der bestemor er medlem, vil sikre at kunnskap om bienes livsviktige jobb skal n\u00e5 ut til alle deler av befolkningen, utfordrer alle til \u00e5 bli med p\u00e5 en nasjonal dugnad. Det handler ikke om honning og salgsprodukter, men f\u00f8rst og fremst om pollinering og insektenes livsviktige rolle for jordens mennesker og dyr.<\/p>\n\n\n\n Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) sl\u00e5r fast i en rapport at over tre fjerdedeler av v\u00e5re viktigste matplanter er avhengige av pollinering fra bier og andre insekter for \u00e5 bli til. Mens arealet med matvekster som trenger pollinering har \u00f8kt med 300 prosent, har ikke avlingene \u00f8kt tilsvarende. Alle er ikke klar over hvor viktig biene er for matproduksjonen i verden, og hvordan god pollinering er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke avlingene.<\/p>\n\n\n\n Albert Einstein sa visstnok engang: \u00abDersom biene forsvinner fra jordens overflate har menneskeheten bare fire \u00e5r igjen. Ingen bier, ingen best\u00f8vning. Ingen planter, ingen dyr, ingen mennesker\u00bb. <\/em>Trolig har han ikke helt rett, menneskeheten vil nok ikke d\u00f8 ut om biene forsvant, men vi ville f\u00e5 det sv\u00e6rt vanskelig; det blir monokulturer av matvarer med h\u00f8ye priser og store konflikter. Verdens bier er stresset og g\u00e5r mot en massed\u00f8d dersom vi ikke endrer levesettet v\u00e5rt og f\u00e5r ned folketallet i verden. Hvis vi ikke bryr oss, kan det f\u00e5 dramatiske konsekvenser for menneskenes matforsyning. Biene har gitt beskjed om hva de synes om industri-jordbruket. De blir syke og d\u00f8r. Forskerne tror ogs\u00e5 at de har mistet retningssansen.<\/p>\n\n\n\n Bestemor har g\u00e5tt i kampmodus<\/strong> og m\u00e5tte l\u00e6re seg mer om biers helse og sykdomsbekjempelse.<\/p>\n\n\n\n Norge har sv\u00e6rt sunne bier og bruker ikke medisiner og gifter i sin bir\u00f8kt, kun naturlige syrer n\u00e5r det er n\u00f8dvendig (melkesyre, oksalsyre, maursyre og eddiksyre). Den norske stat har ogs\u00e5 bevilget mange penger til tiltak for \u00e5 holde sykdommer borte fra honningbiene.<\/p>\n\n\n\n For 10 \u00e5r siden fikk vi en ny type midd i bifolket her i Norge; Varroa- midden Trolig kom dette med en last fra utlandet over til Kristiansand. Denne midden suger saften av biene, s\u00e6rlig yngelen, svekker immunforsvaret og gj\u00f8r bisamfunnet s\u00e5rbart for sykdommer.<\/p>\n\n\n\n Tante Anja<\/strong>, som er monekyl\u00e6rbiolog, sa da: \u00abKanskje ikke s\u00e5 rar n\u00e5r det drives s\u00e5 hensynsl\u00f8s honningproduksjon i verden, lar ikke biene f\u00e5 pauser og flytter de rundt til nye boplasser hele tiden for \u00e5 h\u00f8ste mest mulig honning. S\u00e5 tar man all honningen fra dem og forer dem med sukker.\u00bb<\/em> Det fikk bestemor til \u00e5 tenke \u2013 og handle. Bestemors bier f\u00e5 n\u00e5 lov til \u00e5 spise av sin egen honning i trekkpausene p\u00e5 hjemstedet sitt. V\u00e5rhonningen h\u00f8stes ikke. I september n\u00e5r sesongen er over, f\u00f8rst da blir honningen h\u00f8stet og biene innvintret p\u00e5 sukkerfor fra Honningcentralen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Naturfagsl\u00e6reren til ett av v\u00e5re barnebarn var spesielt opptatt av: \u00b7 Urbanisering \u00b7 Landbruk Bestemor er aktiv og interessert i mye rart. F\u00f8r hun ble pensjonist ville hun l\u00e6re om bier og mer om sammenhengen i naturen. F\u00f8rst gikk hun p\u00e5 kurs og s\u00e5 kj\u00f8pte hun seg 3 bikuber. N\u00e5 er hun pensjonist og har […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":52,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-178","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/178","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=178"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/178\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":305,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/178\/revisions\/305"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/52"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kalveknatten.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=178"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}